Paddetunnel for store og små

Det er ikke bare vi mennesker som har fått ny tunnel. Paddene som bor rundt Lillevatnet i Fyrde har ikke bare fått en ny tunnel, men sju.

  Foto: Nærsynet

  Foto: Nærsynet

  Foto: Nærsynet

Søre

Følg åpninga av Kvivsvegen live på smp.no fra kl 12.15
Sendinga er produsert av Journalistutdanninga og studiet for Media, IKT og design ved Høgskulen i Volda.

Så mange må til, når Europas største paddekoloni skal krysse den nye Kvivsvegen. De voksne paddene har allerede begynt å bruke tunellene. Nå gjenstår det å se om de små klarer den samme reisen.

Sjå video: Opplev Kvivsvegen minutt for minutt

Babyer på farlig ferd

Ved Lillevatnet skjer et av naturens mirakler hver eneste vår. Når det blir varmere i luften etter en lang vinter, kryper paddene ut fra vinterhulene sine i skogen og ned til Lillevatnet for å yngle. Etter å ha lagt sine egg, drar mor og far opp igjen til skogen. Babypaddene må finne veien hjem selv.

– De har aldri vært her før og må finne tunellene under kvivsvegen for første gang. De har ikke sin egen hukommelse og er små. Det gjør at ferden deres er en stor utfordring.

Gunnar Wangen har et brennende engasjement for den unike paddebestanden som bor rundt Lillevatnet, utenfor Fyrde på Søre Sunnmøre.

Sammen med Oddvar Olsen, har de to paddeentusiastene kjempet i mange år for at amfibiene skal kunne kravle seg trygt under bilveien for å gyte. Den største trusselen til nå, har vært trafikkdøden.

– Her var det en bestand som er unik og vi forstod at hvis det ikke ble gjort tiltak så ville det bli dramatisk for denne bestanden. Det er et engasjement for naturen og at vi som mennesker skal vise hensyn og ivareta naturmangfoldet.

Se video: Mange sliter med tunnelskrekk

Europas største paddekoloni

Paddebestanden er Europas største med mellom 14.000 og 18.000 individ. Da veivesenet skulle lage Kvivsvegen, begynte de å samarbeide med paddeentusiastene. Problemet var at mellom hulene og Lillevatnet, ligger den nye Kvivsvegen. For å komme seg over på den andre siden uten å bli paddeflat har vegvesenet nå bygget syv tuneller for paddene.

– Naturvernerne har vært med å bestemme hvordan vi har lagt opp dette anlegget. Særlig det med muren mellom tunellene. Murene har et spesielt beslag på toppen som gjør at paddene ikke klarer å klatre over.

Dagfinn Rotevatn, byggleder i Veivesenet, håper at paddene kommer til å bruke tunellene han har bygd for dem.

– Det at tunellene fungerer, er det vi ønsker og håper på.


Usikkert for de små

Paddetunellene er mellom 20 og 30 meter lange. For oss mennesker er veien kort, men for en babypadde er det en evighet. Gunnar Wangen vet enda ikke om de minste klarer å ta i bruk det nye anlegget.

– Vi vet at de voksne paddene bruker tunellene, mens det er veldig usikkert hvor effektivt dette anlegget er for de unge paddene. Det er noe vi spent på de neste årene hvor vellykket dette er. Det er noe vi må ha mer tid på før vi kan slå fast.