Våtere, villere og mildere

Våtere, villere og mildere

Slik må Møre og Romsdal tilpasse seg klimaendringene.

Kalenderen viser januar, men folk har alt begynt å snakke om den første vårdagen. Fjelltoppene er bare og blanke som hodene på 18 år gamle gutter på veg til militæret, og på Hessa i Ålesund er kusymrene i full blomst.

Er dette en smakebit på hva som kommer?

Svaret på framtidas klima i Møre og Romsdal kan ligge i den ferske klimaprofilen som overleveres fylkeskommunen mandag 30. januar.

Nå har forskere fra Meteorologisk institutt, NVE, Bjerknessenteret og Uni Research oppsummert hva slags klimaendringer vi kan vente oss, og hva slags utfordringer vi står overfor.

– Er dette vær eller klima?

Vi møter Brigt Samdal, regionsjef i NVE, ved elva i Stranda sentrum for å høre mer - sammen med hans kollega Iver Fivelstad.

– Det vil jo alltid være årlige svingninger i været. Men man sier nok at vi statistisk kan regne med endringer i klimaet allerede nå. At klimaeffekten er i gang. 2016 går jo mot globale varmerekorder, sier Samdal.

Elver og flom: Nedbøren er ventet å øke med 15 %, men vil ramme ulikt i løpet av året. Mye nedbør kan komme i korte, intense perioder og føre til at elver flommer over, forteller Brigt Samdal og Iver Fivelstad fra NVE.

Utfordrer samfunnet

Særlig to faktorer vil kunne gi ganske store utslag for Møre og Romsdal, sier Samdal: Økende temperatur og nedbør.

– Regnflommer vil komme oftere og bli større, og vi kan få mer intens, veldig kraftig nedbør på kort tid. Dette utfordre mange tettsteder, sier han.

Intens, kraftig nedbør er en dårlig kombinasjon med asfalten vi mennesker er så glad i å legge.

Mange kommuner har ikke systemer og rør som er bygget for å takle store nedbørsmengder, og her må det gjøres mye arbeid fremover.

Også mindre elver kan flomme over.

– Ikorneselva og Barstadvika er eksempler på elver som har gitt utfordringer de siste årene, legger Iver Fivelstad til.

Flom ved Valgermo i Ørskog.  FOTO: STAALE WATTØ

Flom ved Valgermo i Ørskog.  FOTO: STAALE WATTØ

Erosjon og jordskredsaktivitet blir også belastet med økt nedbør. Særlig sørpeskred - skred med mye vann i seg, vil vi få mer av.

Sørpeskred kan bevege seg på nesten flatt område, og gjøre stor skade.

– Et sørpeskred kan bevege seg selv om det er nesten flatt, så tippe over og fortsette til steder som har vært trygge. Det må vi ta høyde for i planleggingen, sier Samdal.

SPRINGFLO: Høyere havnivå vil føre til at det oftere blir springflo. Havnivået i Ålesund er ventet å øke med cirka en halvmeter - avhengig av utslippsscenario. 

SPRINGFLO: Høyere havnivå vil føre til at det oftere blir springflo. Havnivået i Ålesund er ventet å øke med cirka en halvmeter - avhengig av utslippsscenario. 

Har vi påskesnø i 2100?

– Kanskje er det ikke så dumt å satse mer på båtliv enn på ski i framtida, sier Samdal.

– I et langt perspektiv vil store deler av Møre og Romsdal ikke ha mye snø å by på i påsken 2100, sier Samdal.

Under ser du hvor det blir påskesnø med middels og høye utslipp, påsken 2071-2100 - grønt betyr 0-20 prosent snø:

Foto: NVE \/ MIljøstatus

Foto: NVE / MIljøstatus

Avhengig av om utslippene blir høye eller middels, er snøsesongen ventet å minke med 1-2 måneder eller 2-4 måneder om 50 år.

Alle skisentrene på Vestlandet vil få mindre snø og kortere sesong.

I lavereliggende områder nær kysten kan det bli lite eller ingen snø i mange år - selv om det kan komme enkeltår med mye snø.

I kartet kan du se hvor mye snøsesongen er forventet å minke (kilde: miljøstatus.no)

Lengre vekstsesong - og mer tørke

Så til en kanskje litt mer overraskende konsekvens av klimaendringene - med tanke på alt snakket vil til nå har hatt om regn og nedbør: Nemlig tørke.

– At det vil bli 20 prosent mer nedbør om sommeren betyr jo ikke at regnet vil spre seg jevnt utover, sier Samdal.

– Klimaendringene vil gi større variasjoner og mer fordampning.

Jordbruket må tilpasse seg en lengre vekstsesong – noe som kan utnyttes til å ha flere avlinger og nye typer planter.

Men altså nye utfordringer som andre typer skadedyr og sykdommer - og økt risiko for tørke og flom.
Her kan du lese om Nina Viddal, som drømmer om å starte vingård på viddal.

– Vi må slutte å bygge oss inn i problemer

REGIONSJEF: Brigt Samdal er regionsjef i NVE.

Rundt 400 personer bor i flom- og skredfaresoner i Møre og Romsdal.

I framtida bør vi bygge tettere – og i trygg avstand fra elver og bratt terreng.

Allerede i dag anslår NVE at 150 000 personer i Norge bor i utrygt område med tanke på flom- og skredfare.

I Møre og Romsdal anslås det at 150 boliger ligger i faresonen for 100-årsskred og 200-årsflommer. Her bore 405 personer. På Sunnmøre har vi bratte fjellsider og steinmasser med dødelig kraft.

103 personer bor dessuten i kvikkleire-soner.

Erosjon, flomfare og ikke minst fare for jord- og sørpeskred er farer som kan øke som følge av klimaendringene.

– Arealplaner blir det viktigste verktøyet vårt for å håndtere klimaendringene, sier Samdal.

– Vi må slutte å bygge oss inn i problemsoner.

Dette er kommunenes ansvar. Det å være tidlig ute og bygge med kunnskapen vi har er billigere enn å sikre etterpå.

Samdal mener kommunene har blitt flinkere på dette, men at særlig små kommuner har utfordringer. NVE bistår ofte kommuner i planlegging. Av og må NVE sette foten ned og komme med innsigelser på kommunenes planer.

– Det å være tidlig ute og bygge med kunnskapen vi har er billigere enn å gå inn med dyre sikringstiltak etterpå.

– Det kan virke rart å planlegge ut fra en hendelse som statistisk sett skjer hvert 100 år. Men den kan skje i morgen eller neste år. Samfunnet i dag forventer trygghet.

– Kommunene må si nei til å bygge på utrygg grunn, sier Brigt Samdal. 

– Kommunene må si nei til å bygge på utrygg grunn, sier Brigt Samdal. 

– Hvordan blir det sunnmørske hus i 2100?

– Først og fremst er det bygd et stykke unna bratte lier og fjell, og i trygg avstand til elver, sier han.

– Vi må bo tettere, noe som også er positivt i et utslippsperspektiv – med nærbutikk og kollektivtransport i nærheten. Det er jo slik vi helst bør leve.

Husene bør ha god drenering, og tåle vær og vind.

Elver: Klimaendringer i form av mer intense nedbørsperioder, høyere temperatur og mer nedbør som regn er venta å endre flomregimet. En må også være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveger, står det i rapporten. Her fra Ikorneselva i Sykkylven. FOTO: NILS-HARALD ÅNSTAD

Klimaprofilen for Møre og Romsdal

Fakta:
Klimaprofilen skildrer forventede konsekvenser av høye klimagassutslipp.
Rapporten er laget av Norsk Klimaservicesenter.
Dette er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Uni Research, Norges vassdrags- og energidirektorat og Bjerknessenteret.

– Dette er framtiden, så du har jo en viss usikkerhet knytta til hva som vil skje, spesielt når vi prøver å gå på lokalt nivå, understreker Samdal.

– Vi må forsøke å veie de ulike tingene vi vet opp mot hverandre. Det er store variasjoner i hvordan klimaendringene vil slå ut.

Det er også ulike klimascenarioer, avhengig av om vi går mot et høyutslippssamfunn, reduserer utslippene litt - eller klarer å gå i minus - altså fange CO2.

– Det aller viktigste vi som samfunn gjør, er å prøve å få ned utslippene. Foreløpig er vi fortsatt på vei mot det verste scenarioet. Det er trenden nå, sier Samdal.



Kilde: Klimaprofil for Møre og Romsdal \/Norsk Klimaservicesenter

Kilde: Klimaprofil for Møre og Romsdal /Norsk Klimaservicesenter


Tekst: Sofie Svanes Flem
Foto: Staale Wattø
Ansvarlig redaktør: Hanna Relling Berg.

Sunnmørsposten jobber etter Vær Varsom-plakaten sine regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
© Sunnmørsposten 2016.