IKKE BARE JUGENDHUS
OG MOA

Fem kommuner skal slå seg sammen.

Nye Ålesund kommune ser dagens lys 1. januar 2020, og får mer enn 60.000 innbyggere.

Bli med på oppdagelsesferd i kommunene som snart skal bli til én. I dag besøker vi «gamle» Ålesund.

Tidligere har vi besøkt Skodje, Ørskog,Haram og Sandøy. Les reportasjene her:

Sandøy: Dette blir Ålesunds nordligste bydel

Ørskog: Meir enn eit grått vegkryss

Skodje: Bukommunen ein svipptur frå byen

Haram: Bygda som gav Haram namnet

Boltreplass: En gang gikk her over tusen elever. Det var på 30-tallet, i dag har Aspøy skole 180. I motsetning til mange av «brakkeskolene» i Ålesund kommune er her god plass til elevene. Fra venstre foran: Milana, Ramez, Mohamad, Lara, Ziba. Fra venstre midten: Subhanullah, Robert, Benjamin, Say Reh, Kornelius. Fra venstre bakerst: Eryk, Smith og Mohammed.

Boltreplass: En gang gikk her over tusen elever. Det var på 30-tallet, i dag har Aspøy skole 180. I motsetning til mange av «brakkeskolene» i Ålesund kommune er her god plass til elevene. Fra venstre foran: Milana, Ramez, Mohamad, Lara, Ziba. Fra venstre midten: Subhanullah, Robert, Benjamin, Say Reh, Kornelius. Fra venstre bakerst: Eryk, Smith og Mohammed.

– Her blir vi kjent med alle land!

Lara Meto smiler stort. Hun og de andre sjuendeklassingene er snart ferdige med sitt siste år på barneskolen i Ålesund sentrum med elever fra rundt 20 ulike nasjonaliteter. De synes det er litt trist at de snart er ferdige, sier elevene – de trives godt og skryter av fine lærere.

Aspøy skole, det ærverdige gamle jugendstilbygget med den karakteristiske gulfargen, lett å spotte fra Fjellstua, ligger midt på øya som kanskje skiller seg mest fra andre øyer og bydeler i både gamle og nye Ålesund kommune. Her bor over 3.500 innbyggere på cirka 0,7 kvadratkilometer, noe som gir Aspøy en befolkningstetthet ganske lik den i Rio de Janeiro.

Elevene sier de trives på skolen i byen, i nærheten til det meste. Lara liker å gå på kulturhuset Dragen etter skoletid for å danse og synge.

Skolen er en forsterka minoritetsskole med flere tospråklige lærere/morsmålslærere, men er samtidig en helt ordinær skole der undervisningen foregår på norsk.

Elevene bor på både Aspøy- og Nørvøy-sida av Brosundet – og så i Olsvika, da. Milana Juste fikk i alle fall lov til å fortsette på skolen sjøl om hun flytta fra sentrum til indre bydel.

– Før bodde jeg nært skolen. Da hadde jeg mer tid om morgenen. Det dumme med å bo her var trafikkstøy. Kirka lager også mye støy, sier Milana.

Noen ganger lukter det fisk!
Kornelius Lislegaard

Elevrådsleder Kornelius Lislegaard, som flytta til Ålesund fra Oslo i 4. klasse, trives godt i sentrum.

– Det er kjekt å bo nærme alt i sentrum, festivaler og sånt. Her er busstopp i nærheten, enkelt å komme seg rundt og mange Pokémon, ramser han opp.

Det eineste negative han trekker fram høres ikke ut som et typisk urbant problem:

– Noen ganger lukter det fisk!

7. trinn har nylig hatt et stort prosjekt om Ålesund. Milana og Kornelius viser fram et monopol-spill elevene har laga med kjente gatenavn fra byen. Color Line Stadion og John Arne Riise er med. Milana og Kornelius synes det er bra at kommunen blir større.

– Har folk noe å frykte i Ålesund?

– Nei, det er ikke noe kriminelt eller farlig. Av og til skjer her ting, men ikke så ofte, sier Kornelius.

– Hva gjør dere etter skoletid?

– I går og i forgårs gikk jeg på Aksla. Og vi spiller fotball i bingen her på skolen, sier Kornelius.

– Så går vi på Stuen og litt rundt på Storsenteret, sier Milana.

Plutselig havna jeg der jeg skulle

I sentrum bor også Amanda Grønningsæter Grongstad. Etter flere år utenbys flytta den unge læreren tilbake til Ålesund i fjor.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å bo på Brunholmen. Nå har jeg kjøpt leilighet der, sier 26-åringen.

Som har en fot i byen – og en på bygda.

– Vi har feriehus i Norddal. Der kan jeg være gjennom heile sommeren. Jeg har til og med tatovert inn postnummeret, forteller hun.

Jeg bruker å trakte meg kaffe på termos, ta med meg et pledd og ei bok og sitte i kveldssola.
Amanda Grønningsæter Grongstad

– Samtidig er jeg veldig byjente. Jeg begynte tidlig å jobbe og tjene egne penger, og la igjen mye av disse på Invit. Jeg gikk på kafé, så på bruktklær i Molovegen og tenkte – tenk om jeg en gang kan bo her. Det er gøy at ting ordna seg slik. Plutselig havna jeg der jeg skulle, sier 26-åringen.

Som meiner Molja er ei perle i byen som er overraskende lite brukt av lokalbefolkningen. Her kan man sitte i fred, midt i byen.

– Jeg bruker å trakte meg kaffe på termos, ta med meg et pledd og ei bok og sitte i kveldssola der.

Sjøl om Grongstad flytta fra store kulturmiljøer i Trondheim og Oslo har hun ikke angra en dag.

– Da jeg flytta til Ålesund var jeg ganske klar over at mye hadde endra seg på de seks åra jeg var borte. Ellers hadde det sittetlangt inne å flytte.

Hun har jobbet og vært frivillig i Momentium-maskineriet. Nettopp det at byen har fått en egen konsertscene på Terminalen (også Momentium) er noe hun trekker fram som viktig.

– Det muliggjør mange ulike artister og arrangementer, sier hun. Også teater og standup trekker hun fram som gode kulturtilbud, men skal hun velge én kulturopplevelse fra det siste året, trekker hun fram konserten med Inge Bremnes på terminalen i vår.

– Den var utrolig fin, til tross for at det nesten var tomt. For denne typen konserter gjenstår det nok fremdeles en modningsprosess for det sunnmørske publikummet. I Oslo spilte han jo for et utsolgt Parkteatret, sier Grongstad.

Hun tror folk i nabokommunene er godt kjent med store festivaler som Jugendfest, Mat- og Båtfestivalen, men at mange andre tilbud i byen er mindre kjente for folk.

Byjente: Til høsten begynner hun i ny jobb som lærer på Latinskolen. Dermed både bor og jobber Amanda Grønningsæter Grongstad (26) på Aspøy, Ålesunds tettest befolkede øy.

Byjente: Til høsten begynner hun i ny jobb som lærer på Latinskolen. Dermed både bor og jobber Amanda Grønningsæter Grongstad (26) på Aspøy, Ålesunds tettest befolkede øy.

Perle: – Jeg er veldig glad i Molja, og området er overraskende lite brukt av folk som bor her, sier Amanda Grønningsæter Grongstad (26). – Her får en sitte i fred, midt i byen, sier hun. Denne dagen fikk hun også selskap av en ekte bykatt.

Perle: – Jeg er veldig glad i Molja, og området er overraskende lite brukt av folk som bor her, sier Amanda Grønningsæter Grongstad (26). – Her får en sitte i fred, midt i byen, sier hun. Denne dagen fikk hun også selskap av en ekte bykatt.

– Når kommunen blir større håper jeg alle kan løfte hverandre. Og at selv om kulturen blir sentralisert, noe som er naturlig med så fine arenaer i sentrum, er det viktig at de som vil satse i distriktet også får støtte, sier Grongstad. Her utenfor det nyåpnede spisestedet Bro.

– Når kommunen blir større håper jeg alle kan løfte hverandre. Og at selv om kulturen blir sentralisert, noe som er naturlig med så fine arenaer i sentrum, er det viktig at de som vil satse i distriktet også får støtte, sier Grongstad. Her utenfor det nyåpnede spisestedet Bro.

– Jeg får ofte høre fra folk at de ikke fikk med seg arrangementer vi hadde.

– Eller at de har vært på Kube en gang og tenker at de har sett alt, sier Benedikte Holen, kurator på Jugendstilsenteret og Kube.

En annen tilbakeflytta sunnmøring med kulturhjerte. Hun oppfordrer flere til å ta et aktivt valg om å ta sentrum i bruk og sjekke kulturkalenderne.

– Folk er flinke til å gå på de store festivalene, men her er mange aktører som har aktivitet heile året, sier hun. Og ramser opp:

– Vi ved Jugendstilsenteret og Kube har skiftende utstillinger, konserter og foredrag. Ålesund litterære salong bringer mange spennende forfattere til byen, og på biblioteket skjer det mye. Plutselig er det kvalitetsfilmuke på Løvenvold, og ikke minst Høstscena er en perle av en festival som får for lite oppmerksomhet.

Nylig spurte et par unge, tilsynelatende trendy turister oss om Ålesund var et it-sted for kunst
Benedikte Holen

Kube er kunstmuseet til heile Møre og Romsdal, og hun ser at de har stort potensial til å nå ut til folk i andre kommuner.

– Nylig spurte et par unge, tilsynelatende trendy turister oss om Ålesund var et it-sted for kunst, så begeistra var de. Mens du har folk herfra som drar på kunstmuseum når de er på ferie, men som aldri har satt sin fot på Kube, sier Holen.

Hun er spent på hva det vil si for museet at Ålesund blir større.

– Jeg håper jo at vi vil bli satsa på av den nye kommunen, sier hun.

– Jeg tror vi kan spille en stor rolle. I en større kommune blir det enda viktigere å ha et profesjonelt kulturliv. Å være Norges vakreste by er ikke nok i seg sjøl. Arbeidsplasser, kulturtilbud og et levende bysentrum er viktig for å få folk til å flytte hit.

Utkikk: – Man må være på utkikk og oppsøke det som skjer i byen, sier Benedikte Holen.

Utkikk: – Man må være på utkikk og oppsøke det som skjer i byen, sier Benedikte Holen.

Glimt: Et lite glimt av byen, fra en litt uvanlig vinkel.

Glimt: Et lite glimt av byen, fra en litt uvanlig vinkel.

Levende byrom: I åpningen mellom de to museene kan man prøve seg på slakk line eller bordtennis.

Levende byrom: I åpningen mellom de to museene kan man prøve seg på slakk line eller bordtennis.

Bydelen som «kuppa» bystyret

Randi og Martin Emblem har nok byens sørvestligste hus, i alle fall om dukkestua i hagen også teller.

Randi og Martin Emblem har nok byens sørvestligste hus, i alle fall om dukkestua i hagen også teller.

– Det er litt som å ha et feriehus. Vi får jo føle at vi er en ytterkant, sier Randi Emblem.

Heilt ytterst, på Sævollen, finner vi både gamle og nye Ålesunds ytterste, mest sørvestligste hus.

– Men så er vi bare åtte minutter fra Hellebroa, legger mannen Martin til.

Fra hagen ser de rett ned i fjøresteinene. Bølgene slår mot land og vinden suser i lyngen. Her har de vært heldige med naboene. Folk tar vare på hverandre og stiller opp, sier de. På samme måte som de nye bydelene består også dagens Ålesund av mange lokalsamfunn. Er Hessa et lite lokalsamfunn?

– Kanskje litt, det føles jo ikke som byen. Samtidig har vi ikke noe anna sentrum enn Ålesund, så som et helt eget lokalsamfunn blir det ikke, tror Randi.

Hessagutter vender ofte tilbake, og jammen er ikke Martin hessagutt. Men det var hun, innflytteren, som valgte huset, får vi vite.

Paret er ikke aleine om å ville bo her. De siste 20 åra har folketallet på Hessa og Skarbøvik (Hessøy) økt fra 3.400 til 4.100 – nesten en tiendedel av Ålesunds befolkning. Både i vest og øst vokser Ålesund fortere enn skoleutbygging og infrastruktur holder tritt, og her venter bydelen sårt på Osane idrettshall, og skolekapasiteten er sprengt. Ved forrige valg brukte mange herfra personstemmer til å få «sine» inn i bystyret.

– Det blei mobilisert. Både idrettshall, skole og trafikksituasjonen frustrerer, sier Martin Emblem, som er litt bekymra for å bli enda mer utkant i den nye kommunen. Behovet er der sjøl om det blir flere om beinet.

Hessøy: For mange besøkende ender kanskje Ålesundsturen på Moa – eller aller nådigst ved Brosundet. Noen våger seg videre, over Hellebroa og Steinvågbroa, for å se Slinningsbålet eller Atlanterhavsparken.

Hessøy: For mange besøkende ender kanskje Ålesundsturen på Moa – eller aller nådigst ved Brosundet. Noen våger seg videre, over Hellebroa og Steinvågbroa, for å se Slinningsbålet eller Atlanterhavsparken.

Ytterst: Randi Kristin Morstøl Emblem og Martin JuliusEmblem utnytta finværet til å trives godt ytterst på Sævollen på Hessa, i et avÅlesunds sørvestligste hus. – Vi føler at vi er en ytterkant, men er bare åtteminutter fra Hellebroa.

Ytterst: Randi Kristin Morstøl Emblem og Martin JuliusEmblem utnytta finværet til å trives godt ytterst på Sævollen på Hessa, i et avÅlesunds sørvestligste hus. – Vi føler at vi er en ytterkant, men er bare åtteminutter fra Hellebroa.

Atlanterhavsparken. Atlanterhavsparken har søkt om å få status som nasjonalt akvarium, og har også planer om å etablere et marint vitensenter.

Atlanterhavsparken. Atlanterhavsparken har søkt om å få status som nasjonalt akvarium, og har også planer om å etablere et marint vitensenter.

Universitetsbyen

Et annet område i endring er Campus Ålesund på Nørve. Utenfor den tidligere høgskolen ruver de blå bokstavene til NTNU.

Planene for området er mange, ikke minst skal et nytt studenthus reise seg. Studentsamskipnaden har søkt om tilskudd til 100 nye studentboliger. Viktige steg på vegen mot å bli universitetsby.

– Ålesund er på veg, slår Jim André Gjerde, nyvalgt leder for Studentparlamentet, fast.

– Kommunen har i større grad blitt en ja-kommune. På få år har vi gått fra å være 7 til 17 studentorganisasjoner, det er ganske heftig! Pilene peiker oppover, og det var rekordmange søkere i år.

Hit kommer folk fra heile Norge og verden. Få de kloke hodene til å bli
Patricia Larsen

Patricia Larsen fra Vadsø og Marcus Ilstad fra Porsgrunn trives som studenter på NTNU Ålesund.

– Det var større enn forventa. Her er mye folk og mye å drive med, og finner man ikke noe er det lett å få støtte til å starte noe, sier Ilstad. Studentbedrifter, lacrosse, cheerleading, kor, revy, musikk og idrett. Studentkulturen er mangfoldig.

– Jeg bodde i Bergen i to år, og grudde meg litt til å flytte hit – men trives egentlig bedre her. Jeg føler jeg har funnet min plass, sier Larsen. Hun synes 2300 studenter er akkurat passe stort.

– Vi har et samla campus, og det er lett å bli kjent på tvers av linjene. At de ansatte har en åpen-dør-politikk er et stort pluss.

– Samtidig savner jeg litt mer nysgjerrighet fra næringslivet. De kan godt komme mer på banen med forslag til bacheloroppgaver, oppdrag og ideer. Hit kommer folk fra heile Norge og verden. Få de kloke hodene til å bli, oppfordrer hun.

Også byens innbyggere og nabokommunene kan godt komme mer på banen og inkludere studentene i det som skjer, mener de tre.

– NTNU er noe som heile Ålesund kan gjøre til sitt og være stolte av, sier Larsen.

– Jeg vil også slå et slag for studentrabatter. At vi ønsker folk velkommen og legger til rette. Vi håper også at flere studenter vil melde flytting til Ålesund, sier Gjerde, som gleder seg til å samarbeide med den nye kommunen.

– Dette skal bli alle sin campus. Halvparten av studentene kommer jo fra fylket.

Studenthus: Det skal bygges hundre studentboliger i tilknytning til det nye studenthuset.

Studenthus: Det skal bygges hundre studentboliger i tilknytning til det nye studenthuset.

Nytt knutepunkt: Campus Ålesund skal bli et nytt knutepunkt, yrende av studenter og nyskapning.

Nytt knutepunkt: Campus Ålesund skal bli et nytt knutepunkt, yrende av studenter og nyskapning.

Trives: (f.v.) Marcus Ilstad (21) studerer automatisering, Jim Andre Gjerde (23) studerer økonomi og administrasjon og Patricia Larsen (22) studerer shipping.

Trives: (f.v.) Marcus Ilstad (21) studerer automatisering, Jim Andre Gjerde (23) studerer økonomi og administrasjon og Patricia Larsen (22) studerer shipping.

– Ikke bare Ålesund sitt lag

Hva må til for å kunne kalle seg en by? Nå har Ålesund fått konsertscene og universitet, men et fotballag i eliteserien, det mangler.

– Det jobber vi med! skynder Andreas Lie seg å si.

Keeperen ser på AaFK som en viktig del av kulturlivet i alle kommunene i nye Ålesund – og i Giske og Sula.

– Store deler av publikummet vårt er fra de kommunene. Det er viktig å spille på lag med nabolag, næringsliv og ikke minst menneskene, sier han.

– AaFK er ikke bare Ålesund sitt lag, men heile Sunnmøre sitt lag.

AaFK Samfunn kalles klubbens engasjement i lokalsamfunnet, og Lie meiner klubben er bevisst sitt samfunnsansvar. Spesielt han som sjøl er fra Ålesund og har vokst opp med idoler fra AaFK, ønsker å være et sterkt forbilde.

– Vi må omfavne verdien av å ha en breddeidrett som både har rom for talentutvikling og satser på dem som ønsker å spille i lokale klubber. Personlig er det et prosjekt jeg ønsker å ta med inn i nye Ålesund, sier han.

Det er kanskje lettere å skape noe sammen når alle står under samme fane
Andreas Lie

Han tror det å ha et topplag kan være samlende for den nye kommunen. Samtidig tror han at det kan bli lettere å få alle til å dra i samme retning.

– For eksempel sammen med andre klubber, er det kanskje lettere å skape noe sammen når alle står under samme fane. Jeg tror verdier kan skapes av det.

Han er ikke så politisk engasjert, sier han, men han tror de to-tre første åra blir avgjørende. At alle føler seg sett og inkludert.

– Jeg tror vi skal klare å få hånd om alle. Det handler ikke bare om den og den bydelen her, det som er vel så viktig er området rundt. Mange bor der og, og jeg tror ikke de har noe å frykte, sier han.

– Jeg har vært i alle de kommunene som skal inn, og ser ikke noen forskjell på folka.

Må han velge et favorittsted i de nye bydelene må det bli Ørskogfjellet, der svigerfamilien har hytte.

Lie er født og oppvokst på Lerstad. Her dreiv han med bryting og håndball og sjølsagt fotball på Herd. Nå er det her han har etablert seg. Med broren Oddbjørn og flere andre AaFK-profiler i området, er det nærmest en liten AaFK-bydel.

– Det er et godt miljø her, med breddeidrett, skolen, Høgnakken og Hatlaåsen. Folk tar vare på hverandre. Det er trygt og godt, og det ønsker jeg å overbringe mine barn, sier Lie.

I hagen står det et lite fotballmål, men for Lie er det ikke avgjørende at sønnen på 1,5 år skal spille fotball.

– Jeg driter i om han spiller fotball, går på volleyball eller i speideren, bare han har et miljø han kan trives og lykkes i, sier Lie.

– Barn trenger trygge miljø de kan lykkes i. Her tror jeg Ålesund kan gjøre mer. Vi må bli flinkere til å ta vare på ungdom som faller utafor, og der spiller breddeidrett en viktig rolle, sier keeperen.

Lie er ikke aleine om å bosette seg i området. En gang i tiden lå her spredte gårdsbruk, nå er de indre bydelene i voldsom vekst. 13.000 av Ålesunds befolkning bor nå på Åse-Lerstad-Spjelkavik. På Moa åpner snart den nye delen med kino og opplevelsessenter – som gjør kjøpesenteret til Norges største.

Enda nærmere kommunegrensa som snart skal viskes ut, på Blindheim og Emblem, bor atter 9.200.

Boligbygging: I Lerstadbakken på Østre Gåseid. Skåthaugen i bakgrunnen. På 20 år har folketallet på Åse- Lerstad-Spjelkavik vokst fra 10 til 13.000.

Boligbygging: I Lerstadbakken på Østre Gåseid. Skåthaugen i bakgrunnen. På 20 år har folketallet på Åse- Lerstad-Spjelkavik vokst fra 10 til 13.000.

Norges største: Breivika og Moa sett fra nordøst, her ser du også Moa. Når den nye delen åpner blir kjøpesenteret Norges største.

Norges største: Breivika og Moa sett fra nordøst, her ser du også Moa. Når den nye delen åpner blir kjøpesenteret Norges største.

Den glemte bydelen?

Milliardindustri langs fjorden

Da bor det litt færre i den neste bydelen vi besøker. Sjøl om turen gjennom tunnelen er vel så kjapp. På Ellingsøy ligger gårder og landlige hus i grønn idyll. Men bydelen er langt mer: Langs Ellingsøyfjorden ligger fiskeribedrifter gode for flere milliarder kroner – med arbeidsplasser til rundt 600.

– Her har jeg ikke vært før, kommenterer vi, idet vi slipper inn dørene hos klippfiskprodusenten Jacob Bjørge AS.

– Og slik er det med Ålesund kommune! De vet ikke at vi er her, sukker Jacob Høyberg, tredje generasjon i familiebedrifta.

For mens han vanligvis holder seg litt i bakgrunnen, har klippfiskprodusenten mye på hjertet når det gjelder Ålesund.

Både gamle og nye.

– I Ålesundsammenheng føler vi oss litt glemt. Det kan du godt skrive med tjukke bokstaver, sier han. Stolt ellingsøyer, med en klare-seg-sjøl-mentalitet.

– Det er mange i Ålesund som vet altfor lite om det som foregår her, sier Lena Høyberg. Fjerde generasjon i Jacob Bjørge AS.

For oss er det positivt å få flere bygdefolk inn i systemet. Så lenge det ikke blir et enmannsshow
Jacob Høyberg

De trekker spesielt fram deponisaka. Ålesund kommune foreslo å legge et strandkantdeponi for forurensa sjøbunn langs Ellingsøyfjorden, noe som førte til sterke protester fra bedriftene.

– Heldigvis forsto politikerne saka med en gang. Men før det hadde vi kjempa i 1,5 år. Administrasjonen har lite forståelse for distriktet, sier Jacob Høyberg.

Han tror det blir en fordel at de fem kommunene slår seg sammen.

– For oss er det positivt å få flere bygdefolk inn i systemet. Så lenge det ikke blir et enmannsshow, sier Høyberg. Som først og fremst er stolt ellingsøyer. Ikke ålesunder. Det gjør heller ikke sønnen.

– Om jeg føler meg som ålesunder? Nei, ikke egentlig, sier Johannes Høyberg, der han står og forbereder 450 kasser klippfisk for transport til Brasil.

Han tror ikke det viktigste er at alle skal føle seg som ålesundere.

– Alle har jo uansett ei bygd og en identitet som er sin. Det viktigste er at alle har en tilknytning til Ålesund, sier han.

Akkurat hva som må til for å oppnå det, vet han ikke. Det som ikke må til er i alle fall at alt skal skje i byen.

Familiebedrift: – Bestefar starta i 1937. Litt avmodellen vår er at vi er tett på. At vi er med sjøl, og ser hvordan ting funkerhver dag er litt av nøkkelen her, sier Jacob Høyberg i Jacob Bjørge AS. Her med Odd Arve Olsen, som pendler fra Fiksdalog er i bedrifta på sitt 28. år.

Familiebedrift: – Bestefar starta i 1937. Litt avmodellen vår er at vi er tett på. At vi er med sjøl, og ser hvordan ting funkerhver dag er litt av nøkkelen her, sier Jacob Høyberg i Jacob Bjørge AS. Her med Odd Arve Olsen, som pendler fra Fiksdalog er i bedrifta på sitt 28. år.

Klippfisk: I 1824 blei Ålesund et eksportsenter forklippfisk til Spania, noe som bidro til stor vekst. I dag er Ålesund den byen som produserer mest klippfisk. Jacob Bjørge AS på Ellingsøy produserer cirka 3.000 tonn i året.

Klippfisk: I 1824 blei Ålesund et eksportsenter forklippfisk til Spania, noe som bidro til stor vekst. I dag er Ålesund den byen som produserer mest klippfisk. Jacob Bjørge AS på Ellingsøy produserer cirka 3.000 tonn i året.

Trives: – På Ellingsøya har en mer frihet. Du får hus oghage, og litt mer for pengene her, og det er litt roligere enn i byen, sierJohannes Høyberg.

Trives: – På Ellingsøya har en mer frihet. Du får hus oghage, og litt mer for pengene her, og det er litt roligere enn i byen, sierJohannes Høyberg.

Til heile verden: Klippfisk fra Ellingsøya eksporteres til heile verden. Brasil er største eksportland for Jacob Bjørge AS.

Til heile verden: Klippfisk fra Ellingsøya eksporteres til heile verden. Brasil er største eksportland for Jacob Bjørge AS.

Bautaen og fersking: I hjørnesteinsbedrifta Sperre Industri AS har både gamle og unge funnetsin plass. John Steinar Sivertsen runder snart 50 år i Sperre. MarieWeitzenbürger har nettopp tatt fagbrev.

Bautaen og fersking: I hjørnesteinsbedrifta Sperre Industri AS har både gamle og unge funnetsin plass. John Steinar Sivertsen runder snart 50 år i Sperre. MarieWeitzenbürger har nettopp tatt fagbrev.

Hjørnesteinsbedrifta

Heller ikke de «innfødte» hos Sperre Industri AS føler seg helt som ålesundere. Hjørnesteinsbedrifta som har funnet sin nisje innen kompressorer til skip. Heller ikke Johnny Kaald, sjøl om han har flytta til byen for lengst.

– Jeg tror ikke vi vil merke så mye til kommunesammenslåinga. Her blir det business as usual. Akkurat som med nye eiere, tror Kaald.

Familiefaren Øystein Bjørge har funnet seg godt til rette med både hus og arbeid på Ellingsøya.

– Det er jo verdens fineste sted! Her er det rolig og harmonisk, og kort veg til både by og flyplass, sier han.

Én ting savner han derimot sårt: Barnehage. Fire ganger må han «gjennom hølet», for å levere og hente i barnehage på Nørve.

– Den er lovet ferdig i august neste år, men jeg tror det ikke før jeg får se det, sier Bjørge.

Den yngre garde, Viktor Hoff (22) og Marie Weitzenbürger (21), tror ikke de vil merke så mye til kommunesammenslåingen.

– Vi blir flere utkanter, sier Hoff.

– Kanskje vi får bedre veger, sier Weitzenbürger, som bor på Vatne. Om noen få år både bor og jobber hun i Ålesund kommune.

Fire om godt og gale i Ålesund

Hva er det beste ved Ålesund? Og hva kan bli bedre?

Gyda Farstad

Alder: 83
Hjemsted: Klipra, Ålesund

– Ålesund er verdens beste by, jeg elsker absolutt alt ved byen og har gjort det i heile mitt liv! Alle er så kjekke. Her prater vi med hverandre. Hver gang jeg rusler i byen kommer jeg i prat med folk jeg ikke kjenner. Jeg treffer ingen som er sinte. Ingen byer er som her. Det må vi ta vare på.

– Fortauene kunne blitt bedre. Når jeg går fra Klipra til sentrum med gåstolen, rister det forferdelig mye heile vegen. Det er fole låkt å gå slik og riste heile vegen. Det må de gjøre noe med.

Tore Tennfjord

Alder: 17
Hjemsted: Skodje

– Jeg synes at stilen er det beste, jugendstilen. Det er veldig fint å gå på gata her. Jeg går på skole her, og det er en fin skole.

– Nå på sommeren blir det litt mye turister, det er litt irriterende.

Oddhild Breivik

Alder: Sånn passelig
Hjemsted: Hatlane, Ålesund

– Det er mye som er bra med Ålesund. Her har vi fjordene og fjella rundt oss, og samtidig en passe urban bykjerne med et godt tilbud.

– Sykkelmulighetene kunne virkelig ha vært bedre. I tillegg trenger vi flere sentrumsnære boliger som er tilpassa yngre kjøpere.

Jarle Støyva

Alder: 68
Hjemsted: Ålesund

– Det som er bra med å bo i Ålesund er størrelsen på byen og folket som bor her. Dessuten liker jeg været. Det er variert, kan du si.

– Fortau og gater er i en skral forfatning. Hullete og ujevnt.
Det er farlig enkelte plasser, og det har vært sånn lenge.

Ålesund

Grenser mot Valderhaugfjorden og Giske i nordvest, Grytafjorden og Haram i nord, Skodje i øst og Borgundfjorden og Sula i sør.

Arealet er 99 kvadratkilometer. Tettbebyggelse på Hessøya, Aspøya, Nørvøya og Uksenøya, inn til Magerholm og Vegsund, og tre tettsteder på Ellingsøya.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er varehandel/overnatting og servering viktige næringer. Fiske, ilandføring av fisk og fiskeforedling er viktige næringer.

Innbyggere

I januar 2018 var folketallet 47.510. Det er 311 mer enn året før, og skyldes både fødselsoverskudd og nettoinnflytting.
De siste ti åra har folketallet økt med 5.677 personer.

Utdanning

I Ålesund har 24,6 prosent grunnskole som høyest fullførte utdanning, 41,1 prosent videregående eller fagskole, 26,3 prosent kort høgere utdanning, og 7,9 prosent lang.


Tekst: Sofie Svanes Flem
Foto: Staale Wattø
Ansvarlig redaktør: Hanna Relling Berg.

Sunnmørsposten jobber etter Vær Varsom-plakaten sine regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet
© Sunnmørsposten 2016.