«Fjellet som trugar»

Lever fredfullt under farlig fjell

Faren for steinras fra fjellet Mannen styrer ikke hverdagen til familien Sogge. De stoler på geologene.

All medieoppmerksomheten var et sjokk

GUNN SOGGE
Mannen
  • Opp til 180.000 kubikkmeter med stein kan rase ut fra fjellpartiet Mannen i Romsdalen.
  • I løpet av høsten i fjor beveget fjellpartiet seg 30 cm.
  • Beboerne under fjellet var evakuert fra 22. oktober til 3. desember i fjor høst.
  • NVE overvåker fjellet konstant med ulike typer registreringer.
  • Fredag 18.septebmer ble farenivået økt til "Rødt" og politiet iverksatte evakuering.

Lille-mannen: Raset som truer Lyngheim er betydelig mindre enn Stor-mannen som kan tette igjen hele dalføret. Det aktuelle rasområdet ligger til høyre for midten av bildet.  Foto: Johan Behrentz

Beredskap: Beredskapsleder Ole Kjell Talberg (til venstre) og ordfører Lars Olav Hustad i Rauma har også fokus på det store raset ved Mannen.  Foto: Johan Behrentz

Flom: Dersom Stor-Mannen raser ut, kan elva Rauma demmes opp, og skape en sju kilometer lang innsjø langs Romsdalen. Så vil demningen briste. Illustrasjon: Liv-Jorunn Håker Ottesen 

Bølge: Raset ved Hegguraksla tilsvarer størrelsen på raset i Tafjord som gikk i 1934. Bølgen vil ramme hardt i de nærmeste bygdene langs Storfjorden. Illustrasjon: Liv-Jorunn Håker Ottesen 

pluss

– Vi tenker ikke på det i det hele tatt. Vi er vant til å høre buldring fra fjellet, sier ekteparet Gunn Walstad Sogge og Jørgen Sogge.

Sammen med dattera Christina og en håndfull naboer bor de under fjellet som i oktober i fjor bevegde seg slik at de ble pålagt å evakuere. I fem uker bodde de hos slekt og i et feriehus like ved. Samtidig måtte de finne husrom til de 200 sauene sine.

Mediesjokk

– Beskjeden om å evakuere var alvorlig, men all medieoppmerksomheten var et sjokk. Mens vi fikk to timer på oss til å pakke det mest nødvendige, måtte vi samtidig svare på spørsmål fra medier. Midt oppe i det hele krevde forsikringsselskapet at vi tok våre forholdsregler før vi flytta, sier Gunn Sogge litt oppgitt.


«Fjellet som trugar»

– Det vanskelegaste blir å avgjere om folk får flytte heim

Politioverbetjent John Kåre Flo ved Sunnmøre politidistrikt trur vanskelegaste avgjerda vert å ta stilling til om evakuerte får flytte tilbake dersom det varsla fjellskredet ikkje kjem.

Jørgen Sogge har bygd opp det meste på gården etter at de kjøpte den for 20 år siden. Han har bygd på hovedhuset, laget stort fjøs, verksted og gjerdet inn et stort område innmark. Med årets lam har de til sammen 420 sauer. De fleste av dem er nå i Brøstdalen, men noen gresser fredelig sammen med hesten på de grønne jordene på Lyngheim. På en varm og tørr sommerdag er det lite som tilsier at dette kan bli et katastrofeområde.

Trives ved fjellet

– Hvordan er det å bo mellom trange fjell?

– Jeg er vokst opp i Oslo, men far var en ivrig fisker, og hver sommer ferierte vi i Romsdal. Jeg trives godt her, selv om vi savner sola om vinteren og skulle hatt den lenger på sommerdager, sier Gunn, som et øyblikk stopper opp og hører på at steiner faller og knuses mot fjellfoten noen hundre meter unna.

Leve i fred

– Er dere redde?

– Nei. Nå stoler jeg hundre prosent på geologene og utstyret som overvåker fjellet. Vi får varsel i god tid om det skjer noe alvorlig, sier Gunn. Mannen Jørgen tror fjellet vil stabilisere seg og at det ikke fare for noe stort ras med det første.

– Hva med en ny høst med evakuering?

– Det ser vi mørkt på. Vi kan ikke stadig flytte buskapen fram og tilbake, sier Jørgen. Gunn håper på at fjellet kan rase seg ferdig slik at de kan fortsette å leve i fred på Lyngheim.

Fokuserer på «Stor-Mannen»

Et fjellras som kan tette igjen hele Romsdalen og skape en sju kilometer lang innsjø oppover dalen er et av scenarioene for det store Mannen-raset.


«Fjellet som trugar»

På ustø grunn

Her er Per Åkernes attende på fjellet han har frykta i over 30 år.

– For å hindre at det ble byggeforbud langs hele dalen og på Åndalsnes, investerte kommunen i overvåkingsutstyr. Det blir nå benyttet av NVE for å overvåke fjellpartiet Mannen, sier ordfører Lars Olav Hustad til Sunnmørsposten.

Et ras som er hundre ganger større enn det man ser for seg ved Lille-mannen, kan ramme Romsdalen og utslette bebyggelse og kommunikasjoner. I 2008 ble det konstatert at et større fjellparti kunne være i bevegelse og man trengte overvåking. Rauma kommune bevilget midler og det første utstyret ble montert av Åknes Tafjord Beredskap året etter.

Demning kan briste

En rapport som ble utarbeidet av Norges geologiske Undersøkelse (NGU) i 2011 for Rauma kommune, skisserte flere scenarioer der et ras på rundt  20 millioner kubikkmeter var det mest omfattende. Det vil gå over Rauma elv og skape en demning bak. I neste omgang vil demningen briste og forårsake store skader nedover dalen. Ved store vannmengder kan det kanskje også utløse jordras langs elvebredden enkelte steder.

– Dersom det verst tenkelige skulle skje, vil folk nedover i dalen få rimelig god tid til å evakuere. Det kan ta opp til ei uke før demningen brister, sier beredskapsleder i Rauma, Ole Kjell Talberg, til Sunnmørsposten.

Store bevegelser


«Fjellet som trugar»

Ikkje alt var bedre før

Kommentar

Målinger viser at Store-mannen beveger seg fire til fem centimeter i året. Til sammenligning beveget Lille-mannen seg i fjor høst hele 30 cm, og i en periode akselererte den kraftig. I den tørre tida beveger den seg bare to, tre millimeter i døgnet. Likevel blir det raskt store bevegelser i året. Det gjør at NVE har satt farenivået til gult. Det er dermed fortsatt to nivåer til bjellene virkelig begynner å ringe

– Bevegelsene i fjellet blir større ved større nedbørsmengder. Vi regner med å kunne se en tilsvarende økning som i fjor når høsten kommer, sier Hustad og Talberg.

– Var reaksjonen i fjor overdrevet?

Var føre var

– Nei. Vi måtte være føre var når bevegelsene på Lille-mannen på et tidspunkt var sju centimeter i døgnet. Man kan tenke seg reaksjonene dersom det virkelig hadde skjedd noe uten at vi hadde reagert, sier Lars Olav Hustad.

Både Hustad og Talberg er enige om at kvaliteten på overvåkingen er avgjørende.

– Det ble en vekker da vi forsterket overvåkingen i fjor høst og nærmest ved en tilfeldighet oppdaget akselerasjonen i fjellmassene, sier de.Nå er det montert tre mekaniske strekkstag, lasere, radarer, GPS, totalstasjon, elektroniske vinkelmålere, borehullssensorer, seismiske sensorer og en værstasjon.

– NVE har gjort en god jobb med å gi faglig og nøktern informasjon, ikke minst til de berørte. De som bor i området har også vært rolige og bidratt konstruktivt, sier Hustad.

– Er dere spent på hva høsten vil bringe?

– Vi har aldri målt bevegelsene i Lille-mannen over et helt år. Det er derfor vanskelig å forutse hvordan fjellet beveger seg i forhold til de ulike årstidene. Uansett setter vi sikkerheten aller først, sier de to.

Hegguraksla tilsvarar Tafjord-raset

Eit skred frå Hegguraksla vil kunne lage ei flodbølgje like stor som under Tafjord-ulukka i 1934. Den gong knuste ei flodbølgje alt på sin veg, då ho råka Tafjord og Fjøra med enorm kraft.


«Fjellet som trugar»

Olina opplevde flodbølga i Tafjorden

Katastrofefilmen «Bølgen» har snart premiere. Den treng ikkje Olina Bjørlykke (101) sjå. For ho har sett ei katastrofebølge herje.

Hegguraksla ligg på austsida av Tafjorden, rundt éin kilometer frå staden der Tafjord-skredet gjekk. Det er to ustabile fjellblokker, 700–800 meter over fjorden, som vert overvaka.

Ifølgje Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er begge blokkene avgrensa av djupe, vertikale baksprekker. Den øvre blokka har eit volum på to millionar kubikkmeter, den nedre éin million kubikkmeter. Dersom blokkene rasar, vil dei òg ta med seg urmasser i fjellsida.

Målingar med strekkstag og radar over fem år, viser at den øvre blokka bevegar seg sakte. Etter det NVE opplyser har sprekken ein årleg syklus. Den utvidar seg 1,5 millimeter frå tidleg haust (august/september) til tidleg vår (april), for så å trekkje seg saman igjen. Samla utvidar sprekken seg med eit par tiandedels millimeter i året. Frå våren 2013 er det registrert teikn på ein mogleg auke.

På Hegguraksla blir det brukt strekkstag, radar mot reflektorar og elektroniske vater (tiltmeter) for å fange opp rørsle.