13.000 nordmenn er innom denne kirken på Tenerife hvert år

Fulle hus når det serveres grøt, vafler og allsang. Sjømannskirken beholder sin posisjon blant nordmenn på reisefot.

PÅ TENERIFE: Diakon Aase Løsnesløkken og ektemannen og sjømannspresten Åge Løsnesløkken, har vært stasjonert sør på Tenerife i tre år. Sesongene varierer – besøkstoppene i Sjømannskirken er i november og desember, så tar det av på nytt mot slutten av januar til over påske. Resten av året er det relativt rolig.   Foto: Camilla Flaatten

reise

LOS CRISTIANOS, TENERIFE: Siden den spede begynnelse i 1864 har Sjømannskirken vært en viktig møteplass for nordmenn utenlands. Slik navnet tilsier var brorparten av besøkende sjøfolk.

– I dag er våre besøkende vel 80 prosent turister, med noen sjøfolk er det igjen ved kirker i Amsterdam, Rotterdam og til dels i Houston, forteller diakon Aase Løsnesløkken ved Sjømannskirken på Tenerife.

Folk forflytter seg ikke lenger på samme måte. Det er blitt langt enklere å reise, og mange nordmenn bor deler av livet utenlands.

SKIPSKLOKKE: Da Sjømannskirken flyttet inn i egne lokaler i Los Cristianos på Tenerife 17. januar 2017, ble det skjenket en replika av en skipsklokke fra Fred. Olsen-rederiet til åpningen. Frivillig medarbeider og altmuligmann Hartvik Andersen (75) tester lyden.   Foto: Camilla Flaatten

Spania opplevde et kraftig hopp i charterturisme på 1970-tallet og da ble det etablert kirker flere steder i landet. Alicante, Mallorca, Costa del Sol, Torrevieja, Gran Canaria og Lanzarote fikk alle sjømannskirker i tidsperioden fra 1970- til 1990-årene.

Så kom Bangkok og Pattaya i Thailand, mens kirken ble etablert på Tenerife og Alanya i 2008. Siden da den gang norske turister, studenter, forretningsfolk og fastboende nordmenn i større grad å benytte seg av kirkens tjenester utenlands. Norsk julefeiring, dåp og 17. mai-feiring er populært.

– Det ble et større mangfold av besøkende på den tiden, og det har bare økt, sier diakonen.

BOKANSVAR: Papiraviser har de i liten grad på Sjømannskirken i dag, men bokansvarlig Kirsti Amundsen viser oss utskrift av dagsferske Aftenposten. Den printes ut og leses daglig av besøkende. – Vi selger også bøker på norsk til en euro. Folk leverer gjerne inn bøker de har lest som ikke de vil ha med hjem, så kan andre kjøpe dem til en god pris, sier hun.  Foto: Camilla Flaatten

Fyller ett år i egne lokaler

Latter og prat, og duften av nystekte vafler og nytraktet kaffe høres ut i gangen. Dørene står åpne inn til Sjømannskirken ved strandpromenaden i Los Cristianos en formiddagen i midten av januar. Det er ettårsdag for kirken.

Tidligere holdt den til i lokalene litt lenger borti gaten, sammen med den svenske kirken. Hartvik Andersen (75) fra Spydeberg ringer i skipsklokken. Han er altmuligmann på kirken og frivillig medarbeider. Kona Sissel står på kjøkkenet – hun holder på med vaffelsteking. Kanskje noe av det Sjømannskirken er mest kjent for. De gode vaflene serveres til de mange tusen nordmenn som er utenlands i løpet av året.

Vafler er populært, og risgrøten som serveres én gang i uken trekker fulle hus. Da er ikke en av de 120 stolene i det lyse lokalet ledig.

VAFLER: Det er ingen tvil, vafler er synonymt med et besøk i de norske sjømannskirkene verden rundt. Disse er laget i den eldste sjømannskirken i drift i verden - og ligger i Antwerpen. Den feiret 150 årsjubileum I 2015.   Foto: Stig B. Hansen

Sjømannskirken

Sjømannskirken var en direkte konsekvens at skipsfartseventyret Norge opplevde på midten av 1800-tallet.

Det var den første gullalderen for norsk skipsfart, og rundt 60.000 nordmenn var sjømenn.

Bergenseren og teologen Johan Storjohann synes en norsk kirke utenlands ville være en god idé og det ble starten.

Den frivllige organisasjonen ble grunnlagt i 1864.

Sjømannskirkene er tilknyttet Den norske kirke.

Hovedkontoret ligger i Bergen.

Virksomheten består av 32 sjømannskirker, en nettkirke, ni nordsjøprester, fire studentprester og syv reiseprester.

Har virksomhet i 80 land i alle verdensdeler.

Rundt 200 ansatte.

Utfører dåp, konfirmasjoner og bisettelse - en del kirker tilbyr også vielser.

Kilder: Sjømannskirken og Wikipedia

Helseturismen har stått sterkt på Kanariøyene siden midten av 1960-tallet, da fremsynte svensker forsto at dette ville være et hensiktsmessig sted å oppholde seg for folk med ulike funksjonshemninger og sykdommer.

Varmen gjør godt for vonde ledd, og helsesentre som Vintersol på Tenerife og Valle Marina på Gran Canaria er blant dem som får flere hundre nordmenn på besøk hvert år. Mange benytter seg av Sjømannskirkens mange aktiviteter.

Vi er et trygghetspunkt, ikke minst for de med helsemessige utfordringer her på øyene.

Tror kirken vil bestå

Sjømannskirken bærer ikke lenger det navnet. Det er merkevaren, men egentlig heter organisasjonen «Norsk kirke i utlandet». Diakon Aase understreker at kirken skal være et hjem ute. Det er også et slags motto for kirken.

– Tror du kirken vil bestå?

– Ja, det tror jeg absolutt! sier Aase resolutt.

Hun utdyper:

– Flere velger å reise til steder hvor det er sjømannskirke, kanskje fordi det er tøft å tilbringe tid langt hjemmefra. Vi er et trygghetspunkt, ikke minst for de med helsemessige utfordringer her på øyene. De er her gjerne i flere uker og måneder, og da er det ekstra godt å føle at en er litt hjemme – snakke norsk, spise vafler og ta en god samtale.

Det har gått fra å være holdepunkt til å bli en slags ferieting. Et hjem ute – det beskriver vel nokså presisert hva det skal være. Psykolog Peder Kjøs

– Lengsel og sentimentalitet

Sjømannskirken holder stand utenlands, i tråd med at nordmenns reisevaner har utviklet seg. I løpet av ett år er det et sted mellom 12.000 og 13.000 nordmenn på besøk i kirken på Tenerife.

Psykolog Peder Kjøs tror det handler om at nordmenn, på ferie eller i mer eller mindre frivillig utlendighet, trenger et ankersted hvor en kan føle seg hjemme.

– Det har gått fra å være holdepunkt til å bli en slags ferieting. Et hjem ute – det beskriver vel nokså presisert hva det skal være, sier Kjøs.

Han tror at det å besøke Sjømannskirken når en enten er på reise, bor eller studerer utenlands handler om det sentrale behovet for tilhørighet og det å føle seg hjemme.

– Dette er iboende i de aller fleste, det handler om lengsel og sentimentalitet. Da er kirken norgeskontakten hjem. Selv om vi ikke er en sjøfartsnasjon lenger, så er funksjonen den samme ved at det er et samlingspunkt. Vi vil gjerne holde på det gamle, også om vi er på ferie, sier Kjøs.

17.MAI-TOG: Ved sjømannskirkene verden rundt feires alltid nasjonaldagen. Her fra Bay Ridge i Brooklyn, New York i 2011. Et stort 17.mai-tog går et par dager før selve nasjonaldagen. Feiringen har funnet sted i over 60 år og ledes av en egen norsk-amerikansk komité.   Foto: Camilla Flaatten

ALLSANG: Kulturelle innslag er en viktig del av Sjømannskirkens oppgaver. «Sang rundt flygelet» annenhver fredag trekker gjerne fulle hus. Da er 120 nordmenn på plass noen timer for sang, prat og sosialt samvær.   Foto: Camilla Flaatten

Samling og allsang

– Du spilte så fint sist gang vi var her. Det er jo ett år siden, kommenterer et par som nikker og smiler mens de henter seg vafler og kaffe.

Aase smiler bredt og takker. Annenhver fredag arrangeres «På reise rundt flygelet» med allsang, musikk og loddtrekning. Sjømannsprest Åge Løsnesløkken synger og taler til en fullsatt sal denne fredagen. Det er helt fullt, kun én stol er ledig når vi svinger inn dørene. Det loddes ut marsipangris, kaffe og juleservietter til latter fra salen.

– Det får være greit, loddet er jo gratis, ler Åge.

FRIVILLIGE: Hver sesong kommer det ned seks personer, gjerne tre par, som jobber i seks uker av gangen i kirken. Frivillighetsarbeidet er viktig for å opprettholde tilbudene kirken har – som vafler og kaffe noen ganger i uken. Per Harald Grøv og kona Marit Helene er et av parene denne vinteren.  Foto: Camilla Flaatten

Lokalet er helt fullt – det er eldre mennesker, norske par på tur og de som reiser alene.

– Tilbudet er så viktig for folk, sier Per Harald Grøv.

Han og kona Marit Helene er vinterassistenter, det vil si frivillige arbeidere, som får dekket losji. Tre par er frivillige hver sesong, og i midten av januar beveger kirken seg inn i høysesongen.

Han deler ut lodd ved inngangen og har oversikt over antall gjester. I kveld er det fullt hus med 120 stykker innom. Sangheftet med 12 sanger deles ut, norske og svenske folkeviser synges i løpet av kvelden.