Vil revolusjonere flybransjen: Her bygges en motor som skal kurere flyskam

Den elektriske motoren gjør ikke bare flyreisen mer miljøvennlig, den kan også gjøre flyreisene billigere.

I Trondheim jobber 35 ingeniører for at du skal kunne fly uten skam. Her er deler av systemet til den nye motoren.  Foto: Rolls-Royce Electrical Norway

reise

Mye har skjedd siden «Smart Motor» ble grunnlagt i Trondheim i 1996. En liten gjeng som jobbet med å utvikle elektriske maskiner, var i 2013 blitt til 35 ansatte med spisskompetanse i verdensklasse.

Det fikk Rolls-Royce med seg. Samme år kjøper giganten opp det trønderske selskapet.

Jobbinstruksen? Å revolusjonere flybransjen.

Norge og flyreiser

I Europa er det tre øygrupper som flyr mest per person: Island, Malta og Kypros. Neste på listen er Norge.

Utslippsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble sluppet ut 52,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i Norge i 2017. Statistikken er utarbeidet i henhold til retningslinjer fra FNs klimapanel. Dette tilsvarer 10 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger i Norge.

Av disse 10 tonnene, kommer 10 prosent fra flyreise. Flytrafikken står for 2–4 prosent av utslippene globalt.

Hva er en CO₂-ekvivalent?

En CO₂-ekvivalent er en måleenhet som brukes for å kunne sammenligne oppvarmingseffekten ulike klimagasser har på atmosfæren. Over en hundreårsperiode vil for eksempel utslipp av en kilo lystgass (N₂O) bidra 298 ganger mer til global oppvarming enn utslipp av en kilo CO₂. Ved å omregne utslipp av ulike klimagasser til samme enhet, tonn CO₂-ekvivalenter, tydeliggjør man hvilke utslipp som bidrar mest til global oppvarming.

Omregningsfaktoren som benyttes til å vekte utslippene etter deres globale oppvarmingspotensial kalles GWP-verdier. Faktorene vekter utslipp av en gitt gass basert på den akkumulerte påvirkningen det vil ha på drivhuseffekten over en gitt periode. En periode på 100 år, og følgende GWP-verdier er benyttet:

  • Karbondioksid (CO₂): GWP = 1
  • Lystgass (N₂O): GWP = 298
  • Metan (CH₄): GWP = 25

– Vi er avhengige av å vise at vi reduserer utslippene

På Lade i Trondheim «klinker og klunker» det i verkstedhallen. Tidligere Smart Motor, nå Rolls-Royce Electrical Norway skrur, tester og finjusterer sin siste kreasjon: En elektrisk flymotor.

Elflyprosjektet E Fan X ble signert allerede under flystevnet i Paris i vår, der nye fly vises frem for potensielle kunder.

E-Fan X utvikles av Airbus og Rolls-Royce. Motoren med grønn grafikk på, skal være elektrisk.  Foto: Airbus

Administrerende direktør Sigurd Øvrebø og sivilingeniør Astrid Røkke i verkstedhallen ved Jarleveien i Trondheim.  Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen

Ingeniørene observerer testene på 60 ulike skjermer.  Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen

– Vi har allerede satt sammen de første motorene i Trondheim. Men de er ikke ferdige for kommersielt bruk, sier Sigurd Øvrebø, som er administrerende direktør i selskapet.

Og da er det ikke nødvendigvis snakk om motorer som er batteridrevet. Elfly drives av elektriske motorer, men hvor elektrisiteten skal komme fra, er ennå ikke sikkert. Det kan være batterier, hydrogen eller en kombinasjon med fossilmotorer som starter når motoren trenger ekstra strøm.

Øvrebø og teamet hans tester forskjellige løsninger.

– Underveis dokumenterer vi miljøeffekter. Vi er avhengige av å vise at vi reduserer utslippene, kommenterer den administrerende direktøren.

Motoren skal hjelpe Airbus å redusere utslippene, for å nå målene satt av EU-kommisjonen.

Her er noen av målene for luftfarten innen 2050
  • CO₂-utslippene skal ned 75 prosent.
  • NOx-utslippene skal ned 90 prosent.
  • Støy fra flyet skal reduseres med 65 prosent.
  • Flyene skal være utslippsfri når de taxer på flyplassen.
  • Flyene skal være resirkulerbare.

Kilde: EU-kommisjonens «Aviation Flight Path 2050»

Kan gi flere fordeler

Elektriske motorer og nytt flydesign kan gi lavere driftskostnader enn dagens fly. Det kan bety at flyprisene går ned på sikt.

– Det kan bli lønnsomt å operere fly med færre passasjerer, noe som kan være positivt for områdene med tynnere passasjergrunnlag, sier Steinland fra Luftfartstilsynet.

Elektriske fly kan også føre til mindre støy og høyere sikkerhet, legger han til. Men i første omgang må de få regelverket til å henge med på utviklingen.

– Luftfarten er internasjonal, og vi har lagt oss på en ambisiøs linje for å få støtte fra europeiske myndigheter.

Dette tekniske skjemaet viser den planlagte energiflyten i E-Fan X.  Foto: Airbus

Isolert sett er det en stor utfordring i seg selv å lage et nytt fly. Men det kan være en like stor utfordring å få regelverket til å henge med. Dette er fordi elfly ikke nødvendigvis bygger videre på det som allerede eksisterer.

Man ser for seg bemannede droner, som kan navigere i bykjernen. Disse konseptene er helt nye og vil være krevende å få godkjent. Men de klassiske flyene vil være litt enklere, ifølge Steinland.

– Disse flyene ligger tettest opp mot det som allerede er godkjent. Derfor er vi mest opptatt av nå er å få innført elektriske fly mellom ordinære flyplasser, så fort som mulig.

Avinors mål er at norsk luftfart skal være elektrifisert innen 2040.

De har allerede et lite elektrisk fly med to seter, som de bruker til å forske på elektrisk flyvning. Fremvisningen av flyet i Arendalsuka gikk ikke helt optimalt, da flyet måtte nødlande i et vann.

Første prototyp er på vei

Rolls-Royce og Airbus har som mål at E-Fan X skal være i luften i løpet av 2020.   Foto: Airbus

Hybridløsningen i E-Fan X er anslått å føre til 20–30 prosent mindre miljøskadelige utslipp.

Det er et solid steg i riktig retning.

– Vi må starte i det bitte små. Det må fungere, og vi må vise at det fungerer over lang tid, sier Øvrebø.

De jobber med tre kategorier for flyene:

  • De minste har tre til fem seter og gjør flyturer på rundt én time. Disse fungerer allerede med ren batterikraft. Det var et slikt fly som styrtet utenfor Arendal 14. august i år, med Avinor-sjef Dag Falk-Pedersen ved spakene.
  • E-fan X faller inn i kategori nummer to. Disse flyene kan ha en rekkevidde på 1000 nautiske mil, bære 100 passasjerer og vil kunne fly flere innenriksruter i Norge.
  • Så er det de største flyene. De som krysser hav og kontinenter. Dette er en stor utfordring. Dagens fly bærer drivstoff som tar opptil halvparten av flyets vekt. Å pakke samme energi til en elektrisk motor vil bare kunne løses av de beste av de beste.

Denne utfordringen er teamet i Trondheim klar for.

Kan løse mye av klimautfordringen med fly

Da Borgar Aamaas begynte å jobbe hos Cicero i 2010 var elfly mer eller mindre en fjern drøm. Men siden den tid har det skjedd mye, sier meteorologen, som skrev doktorgrad om transport og klima.

– På korte distanser vil det kanskje være mulig å erstatte passasjerfly med elfly. Det er de lange reisene som er mest utfordrende.

At vi ser et elfly frakte passasjerer mellom Oslo og Tromsø innen 2040, tviler han sterkt på.

Borgar Aamaas tviler på at elfly tar helt over innen 2040. Men han minnes at utviklingen av elbiler gikk mye fortere enn han trodde.  Foto: Cicero

Gevinsten elfly vil ha for klimaet er stor, siden mesteparten av klimaeffekten av fly kommer fra CO₂-utslipp. Men gevinsten forutsetter lading på «grønn» strøm, ifølge Aamaas.

Elfly vil også kunne danne kondensstriper. Disse kan starte dannelsen av cirrusskyer, som ellers ikke ville eksistert. Skyene legger seg som et teppe mot jorden. Dette teppet både varmer og kjøler, basert på når på dagen det er. Men i snitt bidrar de nesten til en dobling av den faktiske effekten av utslippene fra fly.

– Men magefølelsen min er at det blir langt færre tilfeller av dette, enn med dagens fly.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
reise