– Når jeg tenker på hva frihet betyr for meg, så må jeg tenke tilbake på min barndom og frigjøringen i 1945. Det var da jeg opplevde hva frihet egentlig betyr. I ettertid har den opplevelsen hatt stor innflytelse på hvordan jeg betrakter verden og det samfunn jeg er en del av, forteller Odd Løvoll, eller Lovoll, som er navnet han bruker i USA.

QUIZ: Hvor mye vet du om 2. verdenskrig

Han og familien bodde på den lille gården Bjørlykke i Sande kommune da krigen kom til Norge. Faren var til sjøs på hvalfangst i Sørishavet da tyskerne invaderte landet i april 1940. Av frykt for at tyskerne ville beslaglegge fartøyet om de returnerte til Norge, la mannskapet kursen for England. Faren dro derfra til Seattle i USA, og bodde der sammen med slektninger under krigen.

Resten av familien ble boende på gården på Bjørlykke. Der ble vesle Odd, som bare var fem år gammel da krigen startet, vitne til krigens gru og redsler. Blant annet så han flere skip bli senket på fjorden, rett foran der familien bodde. Han så døde mennesker, og andre ting som er vanskelige for barn å se. Men etter fem krigsår, og ganske så spesielle barndomsår, kom freden tilbake.

– Det som står klart for meg 8. mai og dagene deretter, er de norske flaggene som ble heist i alle hjem, portretter av kong Haakon og folks jubel over frigjøring og et fritt land, forteller Odd Løvoll.

Han husker også godt den unge presten som i en liten landsens kirke med stor bevegelse erklærte at nordmennene igjen var et fritt folk.

Utvandret til USA

Etter krigen, i juli 1946, utvandret Odd sammen med moren, sin bror og sin søster til USA. De dro til Seattle, og ble der gjenforent med faren Alf. I tillegg bodde det en rekke nære slektninger av familien i storbyen nord på den amerikanske vestkysten.

– Som immigrant til USA var jeg på mine besøk til Norge under den kalde krigen full av beundring for mitt hjemland, som til forskjell fra den store nabo mot øst beskyttet og dyrket våre medfødte menneskerettigheter.

På besøk til sin datter og hennes familie i Moss en 17. mai, hørte han en gang en ung kvinnelig flyktning fra Pakistan forklare hva frihet i Norge betød for henne.

– Hun sa at hun for eksempel kunne gå hvor hun ville, og at hun var jente hadde i den sammenheng ingen betydning. Det gjorde inntrykk, sier han.

Ble historieprofessor

Odd Løvoll er professor emeritus fra St. Olaf College i byen Northfield i Minnesota, der han i dag bor. Han regnes i dag for å være den fremste forskeren på norskamerikansk historie. Nærmere 20 bøker bærer hans navn, enten som forfatter eller redaktør.

Han har også utgitt bortimot hundre artikler, hovedsakelig om norskamerikansk og skandinaviskamerikansk migrasjon. Bøkene hans er utgitt både i Norge og i USA.

Etter at en onkel ble skylt over bord og druknet under fiske på farens fiskebåt i USA, flyttet familien tilbake til Norge og bosatte seg i Volda. Der fikk Odd sin videre utdannelse, og han studerte også ved universitetene i Bergen og Oslo. En tid jobbet han som lærer ved gymnaset og middelskolen i Volda. I 1958 giftet han seg med sin Else fra Bryggja i Nordfjord, og knapt ti år senere flyttet ekteparet og deres to barn tilbake i USA. De bosatte seg i Nord-Dakota, der Odd tok mastergrad i USAs historie. Senere tok han doktorgrad i amerikansk historie med migrasjon som spesialfelt. Fra 1995 og til 2004 var han professor II i historie ved Universitetet i Oslo.

Begeistring for Norge

– Blant de nye generasjoner amerikanere ligger Andre verdenskrig langt tilbake, selv om USA engasjerte seg sterk i krigen – både i Stillehavskrigen og i Europa, sier han.

Han forteller at Norges omtale i den amerikanske pressen er overveldende positiv.

– Det er stor begeistring for forfedrenes hjemland blant de fem millioner amerikanere som ifølge siste føderale folketelling i 2010 regnet seg som av norsk avstamning, sier han.

Antallet norskfødte i USA går imidlertid stadig nedover, og er nå under 20.000.

– Antallet amerikanere som regner seg for å være av norsk etnisitet har økt som forventet fra den første folketellingen i 1980 som registrerte denne subjektive identiteten. Samtidig har den gått stadig nedover blant amerikanere av svensk og tysk opphav. Norskamerikanere er mer bevisst sin etniske opprinnelse enn både svensk- og tyskamerikanere, og gjerne også andre europeiske etnisiteter, forteller Odd Løvoll.

80-åringen følger fortsatt ivrig med det på som skjer i gamlelandet, og leser blant annet Sunnmørsposten og andre norske aviser daglig på nettet. Til sommeren skal han og deler av familien på besøk til Norge og Sunnmøre. Da skal barnebarna få se gården på Bjørlykke, der bestefar som liten gutt opplevde både krigen, freden og friheten.