Kjetil Rekdal vil heve nivået i norsk fotball. For å få til dette mener han at det må gjøres radikale endringer i serieformatet.  Kjetil Rekdal vil heve nivået i norsk fotball. For å få til dette mener han at det må gjøres radikale endringer i serieformatet. Foto: Ekornesvåg, Svein Ove / NTB scanpix

Rekdal foreslår drastiske endringer i Eliteserien

Fotballeksperten mener norsk fotball lider unødvendig.

Tidligere landslagsspiller og fotballekspert Kjetil Rekdal er ikke fornøyd med hvordan dagens eliteserie er organisert.

49-åringen har klare planer for hvilke endringer som bør gjøres for å heve nivået på den norske ligaen.

– Jeg mener at vi bør ha 22 serierunder i en liga med 12 lag til å begynne med. Så deler man ligaen i to. De seks øverste lagene i sluttspill om ligatittelen, og de andre i sluttspill for å unngå nedrykk, sier han og oppsummerer:

– Da hadde man fått ti interessante kamper på slutten av sesongen.

– Gapet er for stort

Akkurat nå mener den tidligere Vålerenga-treneren at de dårligste lagene i Eliteserien ikke holder mål.

Avstandene blir for store mellom lagene. Nå har man lag med som har tatt 0,7, 0,8 og 0,9 poeng pr. kamp. Det er et tegn på at gapet er for stort, sier han.

Romsdalingen mener at reduksjonen av antall lag, ikke nødvendigvis vil føre til at de minste lagene rykker ut, slik enkelte har hevdet.

– Sogndal har vært der oppe med 12-lagsserie. Det samme har Mjølner, Djerv 1919, HamKam, Haugar og Kongsvinger. Det kommer et tidspunkt der vi er nødt til å spisse nivået, mener jeg.

Frem til 1995 hadde toppdivisjonen 12 lag. Frem til 2008 økte man serien til 14 lag. De siste ti årene har det vært 16 lag.

Mathisen kritiserer storlagene

Tidligere Start-spiller og nåværende TV 2-ekspert Jesper Mathisen mener det er positive og negative sider ved dagens serieformat.

– Det positive med 16 lag er at vi får spredt serien ut over så mange byer og landsdeler så mulig, men systemet vil jo også spisses med færre lag, sier han.

Kritisk: TV2-ekspert Jesper Mathisen er kritisk til at flere av fotballagene i de største norske byene ikke klarer å etablere seg i toppen av Eliteserien. Kritisk: TV2-ekspert Jesper Mathisen er kritisk til at flere av fotballagene i de største norske byene ikke klarer å etablere seg i toppen av Eliteserien. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN N NORWAY

Fotballeksperten mener også at noe går tapt dersom man går fra 16 til 12 lag i landets øverste diskusjon.

– Man mister Askeladden-historiene. Ser man på hvem som underprester i norsk fotball, er det lag fra de store byene, sier han og lister opp flere lag:

– Vålerenga og Start underpresterer år etter år. Brann og Rosenborg har stabilisert seg i toppen, men mange lag med ressurser klarer det ikke. De minste klarer det fordi de andre lagene ikke har kontroll på hva de holder på med. Det er et svakhetstegn for norsk fotball.

Mathisen er ikke overbegeistret for Rekdals sluttspillidé, men ser likevel et bruksområde for turneringsformen.

– Sluttspill kan fungere dersom vi ønsker matching i større deler av året. I Norge har vi sett at eliteseriespill i mars ikke fungerer, slå har han fast.

– Kan gjøre ting veldig mye bedre uten endringer

Leif Øverland er daglig leder for Norsk Toppfotball (NTF), som er serieforeningen for OBOS og eliteserielagene.

– Med 16 lag sier det seg selv at det vil være større avstand mellom topp og bunn enn med 12 lag. Jeg vil ikke uttale meg om det er dårlig for norsk fotball. Vi kan gjøre ting veldig mye bedre, uten å endre seriesystemet.

– Det er naturlig at debatten kommer jevnlig. Vi er fornøyde med endringene vi fikk til i OBOS og Post-Nord-ligaen.

Øverland mener de norske klubbene allerede er i en omstillingsfase.

– Det er ingen sterk diskusjon i toppklubbene på seriesystemet nå. De er heller opptatt av å gjøre de riktige tingene på gressmatten, i form av kvalitet i treningen, sier han.

Den daglige lederen mener det er én faktor som har bidratt spesielt til utviklingen.

– Det er en konsekvens av akademiklassifiseringen, utarbeidet av Toppfotballsenteret. Da fikk hver klubben fasit på hvor de står sammenlignet med et europeisk nivå og det ble godt tatt imot, avslutter Øverland.