ULIK SKATT: Martin Ødegaard er ikke ligningsført med inntekt i Norge, men har formuen sin i hjemlandet. Ole Gunnar Solskjær står oppført med både inntekt og formue til Norge, mens Erling Braut Haaland ikke står oppført med noen av delene. ULIK SKATT: Martin Ødegaard er ikke ligningsført med inntekt i Norge, men har formuen sin i hjemlandet. Ole Gunnar Solskjær står oppført med både inntekt og formue til Norge, mens Erling Braut Haaland ikke står oppført med noen av delene. Foto: Bjørn S. Delebekk / AFP / Reuters

Derfor skatter fotballprofilene så ulikt

Noen av de norske utenlandsprofilene står oppført med null i inntekt og formue, mens andre har store formuesverdier i Norge. Dette er en av mange skattemessige avgjørelser de må ta når de forlater landet.

– Man får et valg i det øyeblikket man flytter ut om hvordan man skal planlegge skatten sin, enten om å skatte formuen til Norge eller planlegge skatteplassering i utlandet, sier Per A. Flod, advokat og mangeårig rådgiver til John Carew – som har lyktes særs godt med sin formuesforvaltning under og etter karrieren.

Skattelistene for 2019 viser store forskjeller mellom våre største stjerner. Martin Ødegaard står eksempelvis oppført uten inntektsskatt til Norge, ettersom han spiller i Spania og skatter dit, men har likevel plassert formuen på rundt 84 millioner kroner i hjemlandet – og derfor betaler formuesskatt av denne.

Ole Gunnar Solskjærs inntekt på 108 millioner blir også skattet i England, men han har en formue på 70 millioner kroner i Norge – og skatter av denne her.

Erling Braut Haaland står på sin side oppført med 68 267 i inntekt og null formue for 2019. Han spilte i Østerrike hele ligningsåret 2019.

«Fair»

Flod understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Inntekten blir skattlagt i landet de spiller i, så langt er det greit. Så er det et fair standpunkt å velge og bli i Norge rent skattemessig og dermed skatte av formuen, selv om det ikke nødvendigvis er det mest gunstige, sier Flod, og sier at «å gi noe tilbake til landet» kan være årsaken for å gjøre dette.

Norge opererer med en særskilt formuesskatt, som skiller seg fra de fleste land i Europa. Den sittende regjeringen har gjennom flere statsbudsjett redusert dette skattetrykket, og i dag er den på 0,85 prosent av formuen – 0,7 prosent går til kommunen de er bosatt i, resten til staten.

Dette har for øvrig ført til at enkelte kommuner har fått status som «skatteparadis», ettersom de tar lavere andel formuesskatt.

Bjørn Dæhlie fikk for eksempel mye oppmerksomhet da han meldte flytting til Bø i Vesterålen av nettopp denne årsaken.

Tenke frem i tid

Fotballspillere kan selv velge hvor de plasserer formuen sin, men må skatte av den så lenge de bor i Norge.

– De må tenke på en formue i 50–60 år fram i tid, og de får masse penger i ung alder, vel vitende om at det ikke varer evig, forklarer Flod.

Skattejurist Jon Egil Auestad i Deloitte sier det er tre lovlige hovedgrunner til at norske fotballspillere i utlandet kan stå oppført uten skattepliktig formue i Norge.

– Én, nettoformuen er negativ, altså mer gjeld enn formue. To, de er skattemessig emigrert – det vil si har brutt skattemessig tilknytning til Norge. Eller tre, de er bosatt i et land hvor Norge har inngått en skatteavtale som helt eller delvis begrenser muligheten for ileggelse av norsk formuesskatt, forklarer han i en e-post til VG.

VG har forsøkt å nå rådgiverne til Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland, uten hell.