Trener Bengt Sæternes til venstre og assistent Bojan Zajic trener Sandnes Ulf også kommende sesong, men får ingen garantier for 2020. Trener Bengt Sæternes til venstre og assistent Bojan Zajic trener Sandnes Ulf også kommende sesong, men får ingen garantier for 2020. Foto: Pål Christensen

Sæternes og Zajic får en siste sjanse, det er greit nok

Kommentar: Trener Bengt Sæternes har fått beskjed om at sesongen 2019 blir hans siste dersom fremgang uteblir. Det er en sindig og real vurdering av styret i Sandnes Ulf.

Sindig, fordi trenersparking generelt har lite for seg.

Real, fordi Sæternes i sum ikke har levert resultater som forventet etter fire sesonger med hovedansvar.

Dessuten er Sandnes Ulf inne i en periode der ressursene må deles og søkelyset rettes mot tre områder:

  • ØsterHus Arena.
  • Klubbens økonomiske fundament.
  • Sport.

Litt utdypet kan de sies slik:

  • Det er avgjørende for klubbens omdømme og fremtid å lose ØsterHus Arena i land uten økonomiske overskridelser og innen fastsatte tidsfrister.
  • Det er avgjørende at klubbdriften går i balanse. Med millionunderskudd vil overgangen til fremtiden i nye og moderne fasiliteter bli heftet med handikap og tillegg som blir langt vanskeligere å hente inn enn under handikapløp på travbanen.
  • Det er viktig at sport (les A-laget) leverer på stabilt nivå og ender blant de seks beste, en kvalikplass for opprykk med andre ord.
Kent Håvard Eriksen var Sandnes Ulfs klart beste spiller i oppkjøringen, her fra kamp mot det finske storlaget HJK der Eriksen dominerte. Han ble skadet alt i tredje serieomgang, og skadefri blir det som å få en ny toppspiller for laget kommende sesong. Foto: Egil Ø. Nærland

Nysatsing på sport må vente minst ett år, det bør supporterne og klubbmedlemmene innse, for i en fortsatt beskjeden toppklubb med begrenset administrasjon og begrenset økonomisk handlefrihet, vil det være naturstridig å satse og lykkes på tre fronter samtidig.

I en slik situasjon er det riktig å dempe de sportslig ambisjonene og benytte anledningen til å bygge et lokalt preg over laget som skal innvie ØsterHus Arena våren 2020.

Et lokalt preg som kan gjenskape engasjementet fra den gangen 2500–3000 samlet seg rundt laget som rykket opp fra 2. divisjon i 2007 og 2009. Tre sesonger i eliteserien (2012–2014) lå tallet over 3000 i gjennomsnitt.

Viktig å få bydelene på lag

I dag, i 1. divisjon, etter ti år i norsk toppfotball, er gjennomsnittet rundt 1500 inkludert alle billettene som aldri blir benyttet. Kjernen er skremmende liten, sannsynligvis 8–900.

ØsterHus Arena vil gi en etterlengtet opptur, alle opplever det, men nyhetens interesse fortar seg snart og hverdagen kommer fort.

Det er i det tidsvinduet Sandnes Ulf må feste grepet om Hana, Austrått, Riska, Ganddal, Figgjo, Lura, Bogafjell, alle bydelene og gjerne nære naboer som Ålgård og Sola.

Muligheten er størst om klubben igjen henter gutter fra Ålgård, Hana, Austrått eller Sola til byens topplag, noen å identifisere seg med, noen å heie litt ekstra på.

Har ikke midler til å kjøpe seg opp

Hadde Sandnes Ulf hatt flust av millioner, kunne klubben kjøpt seg lag godt nok til å rykke opp.

Da ville tribunetallene vært mye høyere, jeg er klar over det, for ikke noe trumfer sportslig suksess, men i virkelighetens verden har ikke Sandnes Ulf mulighet til å kjøpe seg opp. I likhet med de fleste andre i norsk fotball.

For trener Bengt Sæternes og hans team, betyr klubbens tredelte søkelys at han må klare seg med reduserte midler rundt laget.

Blant annet er det varslet en ørliten nedgang i lønnsbudsjettet som inneværende sesong ligger rundt 7 millioner kroner – til sammenligning under halvparten av Vikings lønnsbudsjett.

Ingen fattiglus

Likevel: Sandnes Ulf stiller ikke som en fattiglus, samlet budsjettet blir lagt på 22–23 millioner kroner. Fullt på høyde med flesteparten i førstedivisjon. Og klubben har alt en solid spillertropp under kontrakt.

Dessuten er Mjøndalen, Ranheim og Kristiansund lysende eksempler på at du kan lykkes med lite.

Det er derfor trenerteamet må levere med håndfast plassering blant de seks beste.

Med unntak av Sæternes sin første sesong, 2015, der klubben solgte seg bort fra topplassering etter press fra de beste spillerne, finnes det en fellesnevner:

Sandnes Ulf svikter når det gjelder.

Kongsvinger vant kvalikkamp i Sandnes i 2016.

De lyseblå dummet seg ut med to stygge avslutningstap i 2017.

Krisetap for HamKam i nest siste runde ødela det som tegnet til å bli en veldig god høst.

Skjer det samme i 2019, vil treneren være ny når laget entrer ØsterHus Arena i 2020.