Viking-spillerne er blant dem som er utsatt for permitteringer. Viking-spillerne er blant dem som er utsatt for permitteringer. Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN NORWAY

Gjelder arbeidsmiljøloven for fotballspillere? Dette gjør at advokatene er uenige.

OM FOTBALL: Koronaviruset har tvunget frem en juridisk diskusjon som man kanskje må til domstolene for å få svaret på.

Da toppklubbene i Fotball-Norge startet å massepermittere spillere og ansatte på grunn av koronakrisen, var det etter enighet mellom Norsk Toppfotball (NTF), Norges Fotballforbund (NFF) og spillerorganisasjonen Niso.

Men Niso godtok kun at spillere ble permittert under én forutsetning: Spillerne kunne med hjemmel i arbeidsmiljøloven bryte kontrakten sin med 14 dagers varsel, og dermed potensielt gå gratis til en annen klubb.

Nå er flere advokater uenige i Nisos tolkning.

Stridens kjerne er forståelsen av paragraf 15–3 niende ledd i arbeidsmiljøloven:

«Arbeidstager som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, kan gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 dager regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver.»

Vilkårene er altså som følger: Fotballspilleren må regnes som en arbeidstager, spilleren må være permittert uten lønn og utsettelsen av seriestarten må regnes som driftsstans. Er dette oppfylt, så er saken «biff». Da må fotballspillerne kunne bryte kontrakten sin og jakte arbeid og lønn et annet sted. På samme måte som en ordinær arbeidstager kan gjøre det med 14 dagers varsel.

Oppsigelig versus uoppsigelig

Men så enkelt er det ikke, i alle fall hvis man skal følge tankerekken til den anerkjente arbeidsrettsadvokaten, Trond Stang, partner i Norges største advokatfirma, Schjødt.

– Det som skiller fotballspillere fra vanlige arbeidstagere er at kontraktene til vanlige arbeidstagere er oppsigelige, mens kontraktene til fotballspillere er midlertidige og uoppsigelige. Det står at en permittert arbeidstager kan si opp med 14 dagers varsel, men dette gjelder bare oppsigelige kontrakter. Standardkontrakten som alle fotballspillere må bruke er uoppsigelig, sier Stang.

Advokaten, som tidligere har bistått eliteserieklubben Odd, mener altså at fotballspillere har en uoppsigelig kontrakt fordi den er tidsbegrenset over et visst antall år. Da gjelder ikke arbeidsmiljøloven. Dette er blant andre idrettsadvokatene Pål Kleven og Tomas Kristensen, samt Sands-advokat Per Ragnar Bronken, enig i.

Stang og co. mener at det heller blir en vurdering om det foreligger «just cause», som følger av Det internasjonale fotballforbundets (Fifa) reglement. NFF har oversatt dette til «berettiget årsak». Dette ligner på arbeidsrettens krav om «saklig grunn». Det er det eneste unntaket som kan gjøre en i utgangspunktet uoppsigelig spillerkontrakt mulig å si opp, mener advokatene.

Vis fakta ↓
Permitteringer i norsk toppfotball
Vålerengas Matthías Vilhjálmsson (t.v.) og Vålerengas Fredrik Oldrup Jensen er permittert om dagen. Vålerengas Matthías Vilhjálmsson (t.v.) og Vålerengas Fredrik Oldrup Jensen er permittert om dagen. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

«Likhet for loven»

Vurderingen av «just cause» i Fifas regler er en helhetsvurdering med flere faktorer: Det kan være klubbens behov for permittering, om det er selvforskyldt eller pålagt, varighet og omfang, samt den økonomiske siden for både spiller og klubb.

Dette blir altså en konkret vurdering i hver sak, som det er vanskelig å forutse utfallet av.

Men tilbake til Niso. Spillerorganisasjonen mener det ikke trenger å gå så langt. De mener at arbeidsmiljøloven også må gjelde for fotballspillerne. Nisos advokat Eirik N. Monsen mener at loven må være lik for både arbeidsgiver og arbeidstager, også i Fotball-Norge.

De mener Stang og co. tar feil når de sier at arbeidsmiljøloven ikke gjelder fotballspillere.

– Da har man ikke adgang til å permittere. Du kan ikke sette en arbeidstager i en situasjon der han ikke kan ta inntekt eller få seg en ny jobb. Urimeligheten forsterkes når vi ikke vet hvor lenge denne perioden vil vare, sier Monsen.

Dette er ikke Monsen alene om å mene. Idrettsadvokat Ronny-V. van der Meij i Stray Vyrje & Co. er enig. Det samme er Anne-Lise H. Rolland, nå advokat i LO, tidligere Norges Skiforbund og SBDL.

– Jeg ser at det hevdes at § 15–3 (9) forutsetter at arbeidsforholdet er oppsigelig. Det er jeg ikke umiddelbart enig i. Om fotballklubbene imidlertid er av samme syn, har de ikke adgang til å permittere. Permitteringsinstituttet forutsetter en kort oppsigelsesadgang fra den permittertes side, sier Rolland.

Advokat Anne-Lise H. Rolland mener fotballspillere må få gå hvis de blir permittert. Advokat Anne-Lise H. Rolland mener fotballspillere må få gå hvis de blir permittert. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kan gå til retten

Advokat og lærebokforfatter i arbeidsrett, Jan Tormod Dege, er også av samme oppfatning.

– En klubb som velger å permittere medfører at klubben ikke oppfyller sine lønnsforpliktelser etter avtalen. Da har spilleren rett til å i opp sin arbeidsavtale. Hvis klubben ikke hadde permittert, ville en spiller ikke hatt en slik rett. Benytter klubben seg av to dagers varsel, vil spilleren ha samme varselsrett, sier han.

Dege viser også til en høyesterettsdom fra 2012 der to Notodden-spillere fikk medhold i at de fikk uberettigede oppsigelser av klubben ved et nedrykk.

Advokaten mener den viser at klubber ikke kan si opp en spiller underveis i avtaleperioden. Stang trekker frem at den også sier at en spillerkontrakt kun opphører ved avtaleslutt eller når arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt.

Enn så lenge sier Niso at ingen spillere har uttrykt et ønske om å bytte klubb mens de er permittert. Men med uenige advokater, og mye penger på spill, er det store sjanser for at saken kan måtte gå helt til domstolene for å få en avklaring.

– Det hadde vært nyttig. Utfordringen er tidsaspektet. Det tar tid å få en rettslig avklaring. Vi føler oss såpass trygge på det rettslige grunnlaget at og vi vil støtte en spiller hvis den vil si opp. Men det kan godt hende det ender i retten, sier Monsen.

Da vil det i så fall enten skje i de ordinære domstolene eller fotballens voldgiftsdomstol. Så gjenstår det å se om en spiller vil ta sjansen. Skulle en spiller tape i retten, kan den bli dømt til å betale erstatning til klubben han forlot.