BETENKT: Lars Arne Nilsen har mye å tenke på etter en ny svak Brann-høst. BETENKT: Lars Arne Nilsen har mye å tenke på etter en ny svak Brann-høst. Foto: Tøsse, Anders / NTB scanpix

Kollapsene Brann må undersøke

KOMMENTAR: Både i fjor og i år, har Brann levert svake høstsesonger. Det må klubben studere nøye.

Er det salget av Sivert Heltne Nilsen? For mange nye spillere inn? Takler de ikke presset når det drar seg til? Er det noe i treningsopplegget? Er de rett og slett for dårlig trent og rustet til en lang sesong? Er ferien for lang? Er de for sårbare for skader og karantener?

En fasit finnes ikke. Men Brann må studere det som har hendt i høst. De bør også kikke på det som hendte i fjor høst. For høstsesongene er dessverre skremmende like resultatmessig:

2017: 21 poeng siste 15 kamper. 7 tap.

2018: 21 poeng siste 14 kamper. 5 tap.

Anders Pamer, kommentator i BT-sporten.

Sterke om våren

Heldigvis er Brann sterke om våren. Det er naturligvis sterkt og hyggelig. Men de står altså ikke distansen. Ikke i det hele tatt. Og faktum er jo at Rosenborg var helt avhengig av at Brann skulle sprekke fullstendig for at de skulle kunne vinne serien i år.

Hvilket var nøyaktig det som skjedde. De vant med stor margin. Igjen.

Det er ingen skandale. Brann tar medalje, de er kvalifisert for en ny opptreden i Europa. Men skal laget ta nye steg, gjør de lurt i å undersøke det som ikke fungerer.

SUKKER OG SALT: Først klinte han ballen i mål. Deretter svidde Daouda Bamba en straffe Brann aldri skulle vært tildelt. Foto: Tøsse, Anders / NTB scanpix

«Tendensen er skummel»

Da er det naturlig å starte med denne høsten. Med et åpent sinn. For når historien gjentar seg to år på rad, med et temmelig likt treningsopplegg, med samme trener og i samme klubb, er det ikke sikkert det er bare de mest nærliggende av forklaringer som duger. Som at en viktig midtbanemann ble solgt i sommer.

Det er høyst sannsynlig mer sammensatt enn som så.

Når alt kommer til alt og vår og høst plusses sammen, har Brann levert sterkere enn i fjor. Fremgang er alltid bra. Men tendensen er skummel. Man har ingen garanti for at maskineriet Brann plutselig begynner å virke igjen om et halvt års tid bare fordi trekkfuglene er kommet tilbake. Det gjelder å ruste laget for en hel sesong.

«Bråstopper»

Det er noe frustrerende over slike høstleveranser. For selv om tabellplasseringen ender opp mer å være anstendig og kanskje vel så det, har fans, tilhengere og by fått ferten av noe helt annet og mye større. Brann ledet serien i svært mange runder.

Når man da bråstopper – for andre år på rad – blir det på ny en sannhet at Brann alltid svikter når det gjelder. At det ikke er noen vits i å bli glad i dem på ny. De skuffer jo likevel.

Litt slik en forsmådd partner tenker etter et samlivsbrudd.

For når man venter på smellen, da har den en lei tendens til å komme.

TAP: Vito Wormgoor fortviler etter 3–1-målet til Kristiansund. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

«Vinne hver eneste duell»

Den kom lenge før i Kristiansund midt i november. Men også i denne kampen begynte Brann først å prestere da det så som mørkest ut. I en liten periode i 2. omgang var Brann gode.

I resten av kampen var de sånn passe. Eller enda verre.

Det nytter ikke mot et mannskap som er så giret, så motivert og så vinnervillige som Kristiansund.

Det er noe med dette laget til Christian Michelsen. De har ikke mange spillere som isolert sett er svært dyktige. Men de er omtrent villige til å stryke med for å vinne hver eneste duell.

I FOKUS: Aliou Coly etter kampen mot Brann. Foto: Tøsse, Anders / NTB scanpix

«Ufine Aliou Coly»

Og så har de ufine Aliou Coly.

Albuen han tildelte Taijo Teniste har ikke noe på en fotballbane å gjøre. Min karakteristikk av hendelsen, er ganske enkel.

Det så ut som ren vold.

Selvsagt skulle han vært utvist. Dessverre for Brann var dommerens øyne i stedet rettet mot en Fredrik Haugen som sparket ned en av Colys lagkamerater. Gult kort til Haugen, frifot på Coly.

Rett etterpå kom 0–1.

Jeg håper likevel Norges Fotballforbund kan studere Colys opptreden. Og utestenger spilleren.

Brann har annet å studere. Det gjør de lurt i, for i vårsesongene har vi sett lagets fulle potensial. Den dagen Lars Arne Nilsen klarer å sy sammen et lag med en annen stabilitet, da blir det spennende å se.