Nesten 70 prosent av Norges eventyrlige gullfangst i vinterlekene siden 1992 har kommet i disse tre grenene – og like lenge har de samarbeidet tett om å ha best mulig ski.

Mens internasjonale storaviser som New York Times og Guardian spør seg om hva som er hemmeligheten for den norske dundersuksessen i vinter-OL, har VG sett på i hvilke idretter Norge forsyner seg mest av gullfatet. Svaret er ikke til å ta feil av:

Der smurning og prepping av ski alltid vil spille en avgjørende rolle – langrenn, skiskyting og kombinert – har Norge tatt 65 av sine totalt 94 gull siden utvinningen av edelt metall startet i Albertville i 1992. Beijing-OL i år setter to streker under svaret: 13 av rekordsterke 16 gull tilhører disse tre grenene.

– Det høres voldsomt ut, reagerer tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl på statistikken der 69 prosent av de norske gullene på de ni siste vinter-OL’ene er kommet i «smøresportene». Langrenn og skiskyting har alene fikset 58 av de 94 gullene.

Albertville-OL for 30 år siden var også de første i den moderne norske toppidrettsæraen med etableringen av Olympiatoppen. Og sammen med Olympiatoppen kom etter hvert også et felles gliprosjekt for de tre skiidrettene i stand.

GULLDUO: Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo sto for fem av 16 norske gullmedaljer fra OL i Beijing og stilte med dem på en fotoseanse på flyplassen i den kinesiske hovedstaden før avreise. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Stensbøl var i sin tid sentral da Norge igangsatte det aller første gliprosjektet. Samtidig oppdaget Norge hvordan steinslipte ski ga fordeler i langrennssporet. På 1990-tallet ble dette sett på som en norsk hemmelighet og var ofte forklaringen på den plutselige totaldominansen i spesielt langrenn. Samtidig har gliprosjektene blitt videreført og fornyet inn mot alle olympiske leker.

Til Pyeongchang-OL for fire år siden brukte Olympiatoppen og de aktuelle grenene totalt 14,4 millioner over fireårsperioden i forkant av lekene i Sør-Korea. Også Beijing-OL har hatt et norsk gliprosjekt, der også hopp og freeski var med.

Men hele veien har altså skiskyting, kombinert og langrenn vært inkludert. Gullmagre Torino-OL i 2006 er eneste gangen Norge har stått uten triumfer i disse øvelsene.

– Vi begynte så smått i 1990. Vi brukte det selvfølgelig for fullt i Albertville (92) og i VM i Falun året etter. Vi satte også i gang ganske mange forskningsprogrammer, blant annet tok én doktorgrad på sliping av ski. Vi brukte mye penger på å finne riktig slip på riktig snø og på forskjellige temperaturer og føre, forteller Bjørge Stensbøl.

– Det er en bevisst satsing vi har sett er viktig for oss, og som vi vil satse på videre på, sier Olympiatoppens vinteridrettssjef Helge Bartnes.

Han antyder at det økonomiske omfanget nå er omtrent som det var inn mot 2018-OL. Uten å kunne gi et nøyaktig tall over hva budsjettet har vært for å sikre gode ski i Beijing-OL, presiserer han at det er snakk om lønnsmidler over fire år.

– Betyr det at den «norske hemmeligheten» som mange spør seg hva er, egentlig handler om at vi er gode til å glide og smøre ski?

– Nei, det vil jeg ikke si. Nå er det fem-seks-syv andre nasjoner som har jobbet bra og er i nærheten av oss. Det er ikke bare ett svar på det. Det er trening over tid og bredde i troppen; vi har medaljeutøvere i ni idretter. Så vil jeg trekke frem det Tarjei (Bø) sa i dag: Vi har inntrykk av at mange nasjoner «går på jobb», men for oss i Norge er det lidenskap. Og jeg må skryte veldig av trenere og fagpersoner. Det er en gjeng som har stått på voldsomt og har mye kompetanse. Greier vi å holde kontinuitet der, tror jeg vi kommer til å være i nærheten av dette også i neste OL. Selv om dette var ekstremt, svarer Bartnes.

– Nei, utlendingene har tatt igjen forspranget nå. Det har noe med helt andre ting å gjøre. Treningskultur, at vi trener best i verden og leder best i verden svarer Bjørge Stensbøl på samme spørsmål.

Vinteridrettssjef Bartnes tror heller ikke Norge legger veldig mye mer ressurser i skismurning enn rivalene.

– Jeg ser Sverige, Tyskland, Russland og Finland har store smøreteam, slipemaskiner og ligner veldig på det vi gjør. Jeg tror ikke det er store forskjeller, sier Bartnes.

Også i OL preget av enkelte smørebommer, har gullfangsten bestått. Vancouver-lekene i 2010 ga oss uttrykket «is i rubben», og i Sotsji-OL fire år senere var smøresjef Knut Nystad i hardt vær etter flere renn. Likevel ble 18 av 20 norske gull i disse to lekene hentet på langrennsstadion og skiskytterarenaen. Dette ga dessuten lærdom frem til Pyeongchang. Da ble 90 prosent av skiene slipt i OL-byen og det ble beskrevet som en suksessfaktor.

IS I RUBBEN: Odd-Bjørn Hjelmseth fikk problemer med skiene, og ga bort mange sekunder til Sverige på sin andreetappe av OL-stafetten i Vancouver. Norge kom seg aldri opp igjen til svenskene, og måtte ta til takke med sølv. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Bartnes har ikke tilsvarende prosentandel for Beijing, men slår fast at 400 par ski ble «preppet» på stedet i Kina.

– Vi hadde skitestere som gikk fem-seks mil hver eneste dag, billedlegger Bartnes.

Det er den norskspråklige østerrikeren Felix Breitschädel som leder gliprosjektet. Men i motsetning til tidligere OL fikk Olympiatoppens fagansvarlige innenfor utstyr og teknologi dårligere forutsetninger denne gangen. Han fikk bare besøkt OL-arenaen i Zhangjiakou én gang, tilbake i desember 2018. Coronarestriksjoner har senere avlyst to planlagte besøk. Derfor reiste han tidlig til Kina og var på plass allerede fra 22. januar.

– Det som ofte er spesielt med OL og annerledes fra VM, er når et land får OL, er anleggene ofte nye. Da har du ikke samme erfaringsgrunnlag. Da er det bare å hente informasjon fra alle mulige tilgjengelige kilder, som Meteorologisk institutt, forteller Breitschädel.

– Var det likheter mellom snøen i Pyeongchang og Beijing?

– Starten i Pyeongchang og Beijing var ganske likt med mye vind på arenaen, der vi måtte avbryte en skitest. Men i Kina var det høyde og dermed en annen type solpåvirkning. Jeg vil si snøen i Kina var noe for seg selv. Det kom litt nysnø på det som var kunstsnø. Men for oss i Norge ønsker vi det uforventede velkommen. For hvis vi ikke greier det, hvem skal da klare det? Da kan vi vise kompetansen vi har, smiler Olympiatoppens glidguru.

– Hvor mange gull hadde Norge tatt uten gliprosjektet?

– Det er vanskelig. Det blir spekulasjoner.

– Det hadde blitt færre?

– Det hadde nok ikke blitt flere. Men det er umulig å si. Prosjektet ser bra ut når vi har gode utøvere som tar de rette valgene i kritiske situasjoner. Så har vi også teamene som har så stort ønske om at utøverne skal lykkes. Du ser på dem hva det betyr. De går sist hjem og kommer først på stadion. Det hjelper ikke at vi bruker fem millioner ekstra på et gliprosjekt om ikke smørerne på landslagene tar det seriøst, sier Felix Breitschädel.