Tiden blir likevel ikke godkjent som rekord etter som hun hadde mannlige harer og brukte vanlige løpesko - ikke piggsko.

Grøvdal mistet haren og lå tilsynelatende an til å komme bak Waitz-tiden, men hun mobiliserte en fantastisk sisterunde og løp inn til en tid som er 91 hundredeler bedre enn rekorden fra 1979.

– Det var utrolig deilig å komme under 8.31, sier hun på NRK-sendingen.

– Jeg følte meg litt tung. Da jeg måtte slippe haren, tenkte jeg at jeg at «nå får jeg prøve på pers», som altså var 8,37. Det var gøy at jeg fikk det til på slutten, sier Karoline Bjerkeli Grøvdal.

Slik forklarer hun hvordan hun klarte å slå tilbake på den siste runden:

– Jeg så at jeg nærmet meg lyset. Jeg hadde jo veldig lyst til å slå den norske rekorden. Men det er synd at jeg må løpe med gutta og ikke får godkjent rekord. Men dette betyr at jeg har løpt på denne tiden - det tar jeg med meg videre.

Med «lyset» mener hun lyset langs listen på Bislett stadion - og som kan stilles inn på den farten som trengs.

– Jeg visste at jeg ikke kom til å få rekorden, selv om jeg løp fort nok. Men jeg ville ha en konkurranse uten å måtte løpe utenlands.

– Jeg trenger å løpe med noen. Alternativet var dermed mannlige harer. Men jeg har løpt på denne tiden og vet at jeg kan gjøre det igjen. I et felt med verdens beste er det en fordel å vite det, sier hun på NRK.

Den 8. mai løp Karoline Bjerkeli Grøvdal løp godt under OL-kravet på 10.000 meter da hun noterte 30.50,84, også det på Bislett stadion.