En lyd på øret. En vibrasjon fra en trådløs enhet. Et dobesøk med mobiltelefonen. En hjelper med lue i salen. En som hoster. En ekstra datamaskin. Og morsekoder.

Det er svært mange måter å jukse på i sjakk – på ulike nivåer.

– Hadde jeg gjort det på en smart måte, er jeg ganske overbevist om at folk ikke ville merket det, svarte Magnus Carlsen da han gjeste podkasten «Wolfgang Wee Uncut» i fjor.

Han forteller hvor lite hjelp som skal til, og at litt juks vil gjøre ham «nesten uslåelig».

I denne videoen jukser VGs reporter mot sjakkekspert Torstein Bae:

– Jeg hadde ikke trengt å få trekk en gang. Jeg hadde bare trengt å få vite at her er det ett trekk som er mye bedre enn de andre. Her har du mulighet til å vinne, her kan du tape. Det er det eneste jeg hadde trengt for å bli nesten uslåelig. Det er litt skremmende, forteller sjakkeneren i podkasten.

– Hvis du er veldig motivert for å jukse i sjakk, og du ikke har noen kvaler, så vil du finne en måte å gjøre det på, fordi du sikkert kan finne tusen måter å jukse på, mener Jon Ludvig Hammer.

Han snakker både om partier online og over brettet.

Det ser ut til å være stor enighet i sjakkverden om at det er enkelt å jukse, og liten sjanse for å bli oppdaget.

«Enkelte, ofte ferske spillere, bruker et dataprogram som Stockfish for å bestemme hvert trekk. Denne formen for juks er åpenbar og lett å oppdage. Andre spillere, spesielt på Hans Niemanns nivå, er mye mer sofistikert og mer selektive, ved at de bruker data kun i nøkkeløyeblikk. De gjør selv mindre viktige trekk for å kamuflere databruken» heter det i Niemann-rapporten til Chess.com.

Rapporten konkluderer med at Hans Niemann har jukset i over hundre partier. Torsdag ble det kjent at også norges sjakkpresident Joachim Birger Nilsen innrømmer å ha jukset i en turnering for det norske laget «Norway Gnomes».

– Det var ikke lov, og det er jeg helt tydelig på. At det er mange år siden, har ingenting å si. Slikt skal man ikke drive med i det hele tatt, sier han til NRK.

Han sier han jukset med å ha en annen person i rommet.

Atle Grønn er TV-ekspert og internasjonal mester i sjakk. Han mener det er lett å jukse på lavere nivåer.

– Men i turneringer på det nivået Niemann spiller, så må man han en plan. I Niemanns tilfelle er øreplugg mest sannsynlige metode, mener Grønn.

Han tror Niemann bruker teknologisk hjelp til å jukse også når han spiller brettsjakk.

– Det holder ikke for Niemann å få et host fra publikum, for han er ikke på nivå til å bruke den informasjonen. Så mest sannsynlig er det teknologisk avansert juks, sier Grønn.

PÅ JOBB FOR VGTV: Jon Ludvig Hammer (t.v.) og Atle Grønn under VGTVs sending fra sjakk-VM i 2016. Foto: Frode Hansen / VG

Grønn mener verdens aller beste spillere vil forstå og kunne bruke et signal fra publikum.

– De aller beste i verden vil forstå med et host i en kritisk situasjon hva man skal gjøre, men Niemann er ikke der.

Stormesteren Susan Polgar har uttalt følgende:

– Juks er et stort problem, både online og over brettet. Dessverre er det mange som tror at man må jukse hvert trekk, men ett, to eller tre hint per spill er mer enn nok for å bli internasjonal mester, stormester eller vinne store turneringer. Det er så mange måter å jukse på uten å bli tatt.

Chess.com har et eget system som skal avsløre juks i sine online-turneringer. Over en 15-årsperiode er flere hundre spillere på lavere nivå avslørt. Det er også dusinvis av såkalte stormestere og fire spillere på FIDEs topp 100-liste.

reagerer flere eksperter på at navnene på juksemakerne ikke er offentliggjort.

NRK-ekspert Torstein Bae forteller med glimt i øyet at i gamle dager møttes spillerne på «røykehjørnet» for å få informasjon om et godt trekk.

– Men i dag, når man spiller over nettet, handler det om å ha oppe et eget vindu eller fane med et sjakkprogram på datamaskinen eller mobilen. Det er enkelt, sier Bae.

Det blir litt annerledes når man møtes ansikt til ansikt. På høyere nivå er det mobilforbud og det brukes metalldetektor. Da kreves det mer for å jukse.

– Gjerne at man har en medhjelper som er på stedet og viser seg rent fysisk. Medhjelperen kan ta på seg en lue, stille seg på en bestemt måte for å vise at nå skal man gjøre det og det. Eller at man kommer inn i lokalet når det er et avgjørende trekk. Det er signaler som er avtalt på forhånd, sier Bae.

I 2015 ble Gaioz Nigalidze fra Georgia utestengt i tre år av FIDE for juksing med mobiltelefon på gjentatte dobesøk.

Samme år ble den italienske amatøren Arcangelo Riccicardi tatt for å bruke morsekode og kamera for å jukse i konkurranse. Han satt stille i timevis uten å røre seg. Han satt med armene i kors med tomlene konstant under armhulene. Han blunket unaturlig, som om han var konsentrert på brettet, men egentlig satt i andre tanker.

– Da skjønte jeg det var morsekoder, sier sjefsdommerJean Coqueraut til La Stampa. Ricciardi nektet. Begge historiene er omtalt på CNN.

Bae forteller at det ble en endring i TV-sendte partier etter at Carlsen trakk seg i St. Louis. Det er bruk av forsinkelse på bildene som sendes, de er rett og slett ikke synkronisert.

– Det som er enda mer teknologisk og mer aktuelt på høyt nivå er at man enten får lyd på øret eller vibrasjoner fra trådløse enheter. Via disse kan en som sitter hjemme og ser på, klare å gi beskjed om disse trekkene man bør gjøre, sier Bae