– Hittil er det ganske bra. Det er godt med drikke, så det er fint, sier Karsten Warholm til VG om festen etter at han fredag kveld tok EM-gull i München.

Han avslører at det er en stund siden forrige fest – og siden forrige alkoholenhet:

– Jeg hadde jo levd som en munk for å få en god sesong, også fikk jeg en skade. Nå skal det bli deilig å slippe ned skuldrene litt.

Skuldrene forblir lave gjennom kvelden sier han, selv om han har «tenkt å ta noen løp på tampen av sesongen».

Se flere bilder fra seiersfesten her:

– Har du fått sett familien og samboeren den siste tiden?

– Nå bor jeg med Oda, så jeg ser henne ganske ofte. Jeg har vært her en uke, så jeg har ikke sett dem så mye den siste uken.

– Hvor viktig er det å kunne senke skuldrene og feire etter en sånn seier?

– Spør du Leif (Alnes, trener), vil han si at det er dumt, men etter det som har vært de siste månedene, så er det viktig. Jeg kjenner verdien av en seier bedre enn jeg har gjort før, svarer Warholm.

– Også har jeg så mye venner og familie her, så det er viktig å få feiret litt med dem, legger han til.

– Betyr mye for meg personlig

– Dette EM-gullet er en av de mest betydningsfulle medaljene jeg har tatt, sa Warholm til VG på den enorme Olympiastadion fra 1972.

– Hvorfor?

– Fordi den definerer at jeg har klart å snu noe. Det betyr mye for meg personlig.

– Men ikke som OL-gullet?

– OL henger selvfølgelig høyere, men dette henger høyt på en annen måte, fortsetter Ulsteinviks store sønn ettertenksomt i prat med VG i München.

Han klarer ikke helt å finne noe godt norsk ord – men sier:

– Jeg har hatt en «humbling experience». Jeg har blitt dratt litt ned på jorden, fått se realitetene, og så har jeg klart å snu det. Det er en litt annen tilnærming enn jeg har hatt tidligere, da alt har rullet på. Dette kan også komme godt med.

LURT SMIL: Karsten Warholm mislyktes i VM. I EM slo han tilbake og tok en ny gullmedalje – han femte siden 2017. Foto: Bjorn Steinar Delebekk / VG

Det Warholm snakker om, er den trøblete lårskaden han pådro seg i marokkanske Rabat i sesongstarten, kampen for å komme tilbake – og så den skuffende 7.-plassen i VM-finalen i Eugene.

– Så det er en erfaring du ikke har fra før?

– Ja, riktig! Idretten lærer meg mer og mer. Den er full av overraskelser. Og derfor betyr dette ekstra mye.

– En lettelse?

– Ja. Men ikke bare det. Også glede. Dette gullet er ikke noe jeg ha, men noe jeg vil ha. Men jeg vil ikke legge skjul på at det ligger en lettelse i det også. Jeg kjente allerede da jeg kom hit i dag, at dette betyr enormt mye.

«Ekkel følelse»

– Karsten har brukt tiden godt siden VM, fastslår hans treningskompis Amalie Iuel til VG – selv endte hun på 5. plass i kvinnenes finale på 400 meter hekk.

– Men det er jo ikke så lenge siden han var skadet ...

Warholm selv snakker om «en litt ekkel følelse» og om «skrekkblandet fryd» i samtale med VG.

– Fordi jeg digger dette, men samtidig kjenner på at forventningene er store. Men desto bedre er det når du innfrir!

Den ferske europamesteren understreker at det er han selv som legger størst press.

– Ingen kan trumfe det presset jeg legger på meg selv. Så lenge det presset som jeg selv legger, er størst, så kan jeg håndtere det.

– Har du sovet dårlig om natten?

– Ja, spesielt før VM og dagene etter. Men derfor føles det nå enda bedre når jeg klarer å snu det.

– Det vonde minner lå i bakhodet

Til de norske mediene sier han at 2022-sesongen har lært ham at han ikke skal ta noe for gitt, og at det setter ting i perspektiv.

– Jeg var ikke redd for å skade meg i dag, men det vonde minnet fra Eugene lå i bakhodet. Følelsen når det stopper opp. Den følelsen ville jeg ikke ha noe av i dag.

Om det betydde at han rett og slett «safet» litt?

– Jeg ville forsikre meg om at jeg hadde nok å gå på mot slutten. Men for å løpe på 47,12 – så skal du gasse på litt!

Seiersmarginen ble nesten halvannet sekund.

– Jeg hadde mesterskapsrekorden litt i bakhodet, sier han om Harald Schmids 47,48 fra 40 år siden.

– Men grådighet er heller ikke bra. Nå skal jeg bare nyte det, sier Warholm – og mener at det endelig er tid for en fest.

– Jeg har jo så mange venner og familie her i München. Derfor kjenner jeg for en seiersfest. Man skal nyte øyeblikkene litt ekstra.

Trener Leif Olav Alnes fastslår at halvannet sekunds vinnermargin gjør at du «ikke trenger målfoto». Og snakker om det samme som eleven sin:

– Dette er kjempekjekt. Det er åpenbart at det har vært litt motbakke i år, så da er det kanskje litt ekstra kjekt. Dette er det nest største i år.