På de solfylte Kanariøyene er det også «å unngå å gjøre dumme ting» som står i hovedfokus denne fredagen.

– Jeg liker å sammenligne det med å fylle opp et glass med melk, sier Alnes – og tar i bruk en av sine utallige metaforer.

Det går vanligvis i høyt tempo når Karsten Warholm braser over de ti hekkene rundt den 400 meter lange banen, men på denne fredagsøkten på Tenerife er det annerledes.

VGs utsendte får beskjed om å ikle seg treningstøy til intervjuavtalen på friidrettsarenaen ved Playa de las Américas. For som Alnes sier:

– Denne økten kan selv mosjonister være med på.

VM-NEDTUR: Karsten Warholms skade gjorde at han ikke kom i toppform til løpet i Eugene. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Edruelighet i treningen er nemlig et av nøkkelordene for at det som skjedde i fjor ikke skal skje igjen. Og det er her melkemetaforen kommer inn:

– Du slutter å helle når glasset er fullt. Hvis du fortsetter å helle, så må du i første omgang tørke av bordet. Hvis du fortsetter å helle da, så må du bytte hele gulvet, sier Alnes med et lurt smil.

Karsten Warholm mener selv han er i rute før årets sesong. Det var han imidlertid også i fjor, da en skade brått og uventet spolerte deler av sesongen.

VM i Eugene var det store målet. Der endte han opp med en skuffende syvendeplass i finalen.

– Det som skjedde i VM gjorde meg veldig revansjesugen. Det var rett tilbake på jobb og legge inn arbeid, så får vi håpe at det var noe som gjorde meg klokere og noe jeg har lært, for det er noe vi må prøve å unngå i fremtiden. Så langt som vi har kommet og så langt som vi prøver å strekke, så betyr det en viss risiko, sier Warholm.

– Hva lærte dere da?

– Akkurat når det gjelder den skaden der så klør jeg meg fortsatt i hodet. Jeg mener at en skade er en feil, fordi du har utsatt kroppen for noe den ikke tålte. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skjedde. Alt var egentlig på plass. Det kom helt ut av det blå, sier Alnes.

Warholm slo tilbake med EM-gull i München. Nå jakter han ny suksess, men for en mann som har vunnet det som er å vinne, i tillegg til å senke rekorder, er de til tider nødt til å leke litt med ilden.

– Jeg tror man bare skal være klar over at det er risikofylt å drive toppidrett. Når man er veldig nær grensen sin, så skal det veldig lite til før du går over, sier Alnes – og snakker igjen i bilder:

– Den beste skaden er jo den du ikke får. Jeg vet at én liten feilvurdering, så ryker hele året, sier han.

Alnes sier han med en gang skjønte at det var alvorlig da Warholm kom haltende, men samtidig glad for at han gikk for egen maskin.

De valgte likevel å gå for VM selv om Alnes mener det var «ekstremt risikofylt». Samtidig måtte de skyndte seg sakte, noe som gjorde at de måtte utelate mye trening for å «ikke gjøre nye feil».

– Vi hypnotiserte oss inn i en tro på noe. Da han sto i blokka i finalen så trodde jeg at han skulle ta det. Og det trodde jeg i cirka 280 meter, sier Alnes og ler.

– Samme her, istemmer Warholm – like lattermildt.

Under treningsøkten spøker Alnes med at de andre på arenaen trolig peker, ler og sier «se så rolig de trener», men det synes han bare er kult.

– Det er ingen gevinst når kroppen ikke lenger kan ta imot trening, da blir du bare sliten. Det handler om å finne det punktet og være flink til å hvile når du skal. Vi er utrolig mange timer på trening, men mesteparten er pausen. Man må være mer opptatt av hva treningen fører til, enn hvor mye du faktisk har trent, sier Alnes.

HVILE: Karsten Warholm fokuserer vel så mye på hvile som trening. Ifølge treneren handler det om riktig balanse. Foto: Håvard André Kilvær / Eccentric People

Denne treningen varmer de opp før de løper ti intervaller på 250 meter i ikke altfor høy tempo. Warholm påpeker at «Leif Olav har trent sprintere i 40 år».

– Han har sett mye. Ofte når vi har sprintøkter hvor kvaliteten og farten er veldig høy, og vi presser grensene, så er det kanskje Leif som er mest sliten fordi han bekymrer seg og er veldig oppmerksom fordi han er klok av skade, sier Warholm.

Og da passer det også bra å runde av med en Alnes-metafor som oppsummerer sakens kjerne:

– Det er betydelig bedre med en dårlig trening enn en god skade. Det handler om å stå på bremsen i de riktige tidspunktene. Skal du bli god, må du ha mange gode treninger, men hvis du skal bli dårlig, så holder det med en dårlig.