DOHA: Det var like etter sankthans i 1982. Bislett arrangerte sitt årlige internasjonale stevne med Stråhatt-Arne Haukvik i spissen.
10.000-meterfeltet denne dagen, på en skuffende, halvfull stadion, var sterkt. Ifølge overskriften i Aftenposten var det: «Tidenes 10.000 m-løp».
Vant gjorde den 35 år gamle portugiseren Carlos Lopes. Ham har ingen hørt særlig fra etter en strålende karriere. På annenplass kom en 23 år gammel cubansk-amerikaner som satte ny amerikansk rekord. Ham har friidrettsverdenen sett mye til i de 37 årene som har gått siden.
Bodde i Norge
14 dager i forkant av dette løpet hadde Alberto Salazar bodd hjemme hos Johan Kaggestad og trent på myke skogsveier i Vikersund-traktene.
Salazar var Nike-løper, og Kaggestad var en av de første Nike-sjefene i Norge. Det var planlagt at Salazar skulle sette ny amerikansk rekord på 10.000 meter, og de hadde spurt om Salazar kunne bo hjemme hos den norske Nike-sjefen.
– Salazar var en meget hyggelig mann. Han trente hardt, men hadde ikke noe spesielt stort løpertalent. Han hadde en fanatisk innstilling til det å bli best, forteller Kaggestad til Aftenposten.
Alberto Salazar
Alberto Salazar skulle etter hvert bli et av de store trenernavnene for utøvere som hadde ambisjoner om å havne i verdenstoppen som langdistanseløper.
Ryktene gikk
Til slutt endte han opp med en av friidrettens store satsinger. Han ledet det prestisjetunge prosjektet til en av verdens største friidrettssponsorer, Nike, The Nike Oregon Project (NOP).
Han var til stede her i VM-byen Doha i ørkenlandet Qatar med akkreditering som ga innpass overalt. Slik han hadde vært til stede nesten utallige ganger før.
Men så var det plutselig over. Salazar ble dømt til fire års utestengelse av det amerikanske antidopingbyrået (USADA), akkrediteringen ble inndratt, og returbillett til USA måtte bestilles.
Den 61 år gamle treneren som bygde seg en status som superkjendis gjennom å vinne New York-maraton tre år på rad, sto tilbake som en jukser.
Han hadde ord på seg for å være en god trener, en som fikk det til. Han hadde suksess. Men det var frynser på dette ryktet. Det ble snakket, men aldri var noe bevist.
I 1996 var han trener for den amerikanske langdistanseløperen Mary Decker Slaney. Hun avga en positiv prøve før lekene i Atlanta i 1996, men fikk stille til start. Senere ble hun idømt straff av Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF).
Selv om Salazar ikke ble blandet inn i selve dopingsaken, var et frø av tvil sådd.
Johan Kaggestad hadde også sine mistanker opp gjennom årene. Han har møtt Salazar mange ganger etter at amerikaneren bodde hjemme hos ham på Vikersund i 1982.
– Jeg har vel hatt mistanker helt siden 1984, da Athletics West (forløperen til Nike Oregon Project) ringte for å spørre om hvilke øvelser det var dopingtester i under Bislett Games, forteller Kaggestad.
BBC avslørte
Det skulle likevel gå flere tiår før det ble snakk om alvorligere beskyldninger. Og denne gangen rettet direkte mot treneren Salazar.
BBC-journalisten Mark Daly begynte å nøste i trådene rundt Nike Oregon Project i 2013. Det var ikke bare han som var mistenksom. Steve Magness hadde vært en lovende løper, men gikk allerede i 20-årene inn som trener i Nike Oregon Project.
Han jobbet som Salazars assistent i 18 måneder. Han sluttet like før OL i London i 2012. Han sendte varslermelding til den amerikanske antidopingorganisasjonen USADA, ifølge BBJ-journalist Mark Daly.
– Se nærmere på Nike Oregon Project. Jeg har alvorlige mistanker, skrev han i en e-post til USADA.
Magness ble senere en viktig kilde i BBCs avslørende reportasje om Nike Oregon Project. En avsløring som skulle legge grunnlaget for etterforskningen og dommen som førte til at Salazar inndratt sin akkreditering av Det internasjonale friidrettsforbundets president, Sebastian Coe, som kjente Salazar godt.
De var begge i verdenstoppen på samme tid.
– Bryt alle bånd
Tirsdag var Coe nådeløs.
– Bryt alle bånd med ham, sier friidrettens mektigste, IAAF-president Sebastian Coe.
Mo Farah, som ble britisk folkehelt etter sine to OL-gull i London i 2012, kuttet også båndene til en som han hadde samarbeidet med i en rekke år.
– Jeg vil ikke ha noe med ham å gjøre, sa Farah i 2017.
Salazars løpere har hatt suksess opp gjennom årene. De har fortsatt suksess. Nederlandske Sifan Hassan, gullvinner på 10.000 meter i Doha, tilhører Nike Oregon Project. Det gjør også Donavan Brazier, amerikaneren som tok gull på 800 meter. Blant de andre løperne som har vært eller er med, er Tysklands store langdistansehåp Konstanze Klosterhalfen.
Sifan Hassan sendte onsdag ut en pressemelding hvor hun sier hun er sjokkert over det som har skjedd.
– Etterforskningen omhandler en periode før jeg sluttet meg til Nike Oregon Project. Det har derfor ingen forbindelse til meg, heter det i meldingen.
61 år gamle Salazar er nå altså dømt for å ha arrangert og lagt til rette for at utøvere skal kunne benytte seg av dopingmidler. Legen Jeffrey Brown, som jobbet for Oregon Project sammen med Salazar, er også utestengt i fire år.
Ingen illusjoner
Johan Kaggestad, som har sett det meste, lar seg ikke overraske over at en av tidenes utøvere og trenere i amerikansk friidrett nå forlater Doha i skam.
– Jeg har ingen illusjoner lenger, sier han med et sukk på telefon fra Norge.
– Han var en mann med et fanatisk forhold til det å vinne og til å finne nye måter og metoder for å bli best, sier Johan Kaggestad.
Og selv om mange ser på Salazars retur til USA som en skammens flytur, så er han en mann som fortsatt vil kjempe for sin uskyld.
Han har allerede lovet å anke USADA-dommen.
– Jeg er sjokkert over det som er kommet frem i dag. I løpet av denne seks år lange etterforskningen har utøverne og jeg måttet tåle en urettferdig, uetisk og høyst ødeleggende behandling av USADA. Dette blir vist gjennom uttalelse fra Travis Tygart om at vi har satt seier foran utøvernes sikkerhet. Dette er totalt usant, heter det i en uttalelse fra Salazar som er lagt ut på Nike Oregon Projects sider på nett.