– Ja, ut fra hoppkanten følte jeg at ... Det skjer så mye. Det går så fort. Jeg har ikke noe minne fra før 100 meter. Da var det sånn: «Her flyr jeg.» Det tar tid før du rekker å navigere, forteller Lundby til VG og gliser.
– Så det var helt svart i 100 meter?
– Det føles sånn. Jeg husker ingenting.
Hun har blitt beskrevet som den største utøveren i norsk hopphistorie, uansett kjønn. Likevel har verdensmesteren fra liten og stor bakke aldri fått lov til å hoppe i en skiflygingsbakke. Motstanderne i Det internasjonale skiforbundet (FIS) har ment at det ville være for farlig for Lundby og de andre kvinnelige utøverne.
Vikersundbakken ble bygget ut til skiflyging i 1966. Siden den gang har herrene konkurrert jevnlig. Lørdag formiddag, 57 år senere, fikk damene endelig sette utfor.
– Det er noe av det råeste jeg har vært med på. Det er utrolig kult å hoppe i en så stor bakke, mestre det og kjenne at skiene løfter deg ut av bakken. Det er det artigste jeg har vært med på, forteller Lundby.
Les også: Her blir hoppdamene historiske
Søndag arrangeres selve konkurransen under Raw Air-mesterskapet. Lørdag fløy Lundby 212,5 meter under den offisielle treningen. Det var verdensrekord før kanadiske Alexandria Loutitt (19) flyttet den til 222 meter 10 minutter senere.
– Det er en legendarisk bakke. Det er så utrolig å endelig få lov til å hoppe her. Det var noe som gjorde meg forbanna som ung skihopper, at kvinner ikke fikk lov til å skifly. At jeg nå er verdensrekordholder, er ganske spektakulært, sier Loutitt til VG.
– Hva syns du om denne lange kampen dere kvinner har kjempet for å få samme rettigheter som menn?
– Vi kjempet så lenge for å komme hit. Det beviser hvor mye vi har ønsket det. Vi hadde noen lange hopp i dag, og alle presterte trygt. Det var ingen skumle hopp. Det beviser at vi er klare for å være her, sier det kanadiske stjerneskuddet som tok VM-gull i storbakkerennet i Slovenia for bare noen uker siden.
Under verdensmesterskapet i slovenske Planica opplevde Silje Opseth (23) karrierens største nedtur.
Lørdag var Hønefoss-jenta én av 15 som endelig ble sluppet fri i den aller største bakken av Det internasjonale skiforbundet. Etterpå gliste samtlige på sletta i Vikersund.
– Dette er helt sykt. Vi er en gjeng på 15 stykker som heier på hverandre og gleder seg på hverandres vegne. Det er et samhold jeg ikke har opplevd i hoppfamilien før. Det er vanvittig rått, forteller Opseth til VG.
Hun tror betydningen for rekrutteringen av unge jenter og fremtiden til hoppsporten defineres av øyeblikk som hun selv var med på å skape, blant annet med et hopp på 194 meter.
– Jeg bobler over av glede i dag. Jeg klarer ikke å slutte å smile. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge. At vi endelig er her og får oppleve hvordan det er å fly, er helt rått.
– Hvordan er det egentlig å fly?
– Det er en veldig god følelse. Det er vanskelig å beskrive det. Jeg tror du må oppleve det for å skjønne hvordan det er. Det presser. Det trykker. Du må jobbe. Det er helt magisk. Jeg vil bare opp og oppleve mer.
– Hva vil denne merkedagen bety for sporten fremover?
– Det betyr mye. Det er noe vi har ventet på lenge. At vi endelig står her, er et veldig stort skritt i riktig retning. Å se idrettsgleden i ansiktene på utøverne i dag, og at FIS er her og ser det, er noe jeg tror vil dra damehopp veldig mye mer opp og frem.
Verdensrekorden for menn er på 253,5 meter, satt av østerrikske Stefan Kraft (29) her i Vikersund i 2017. Det er en rekord kvinnene ønsker å slå. Blant annet fordi damer i utgangspunktet er lettere enn herrer, noe som er en fordel når man skal fly langt, kan det ikke utelukkes at det vil være mulig i fremtiden.
– Dette har vært min store drøm siden jeg tok gull under OL. Jeg er så lykkelig. Jeg kunne ikke oppnådd denne drømmen alene. Jeg vil takke alle som har støttet meg, sier japanske Yuki Ito til VG.
Lørdag fløy hun 200 meter.
– Jeg vil hoppe 250 meter, eller lenger. Jeg vil sette verdensrekord, sier Ito om fremtiden.
Under livets tre første hopp i skiflyging var Lundby et eksempel på hvor store steg det er mulig å ta med tilvenning til formatet.
– Det var nerver foran det første hoppet. Jeg merket at det var vanskelig å fokusere skikkelig. Fra det andre hoppet, følte jeg at jeg fant rytmen i bakken og kunne jobbe med det tekniske. Da koste jeg meg mer, og det klarte jeg virkelig. Jeg tenkte ikke så mye på at det var en skiflygingsbakke jeg skulle sette utfor. Det var rask tilvenning, sier Lundby.
Hun håper mange unge jenter har blitt inspirert.
− Det er en stor dag for oss. Du merker på alle konkurrentene at alle er så glad. Vi er en gjeng som gjør dette sammen. Det er en skikkelig fin følelse. Det viser at vi mestrer denne bakken veldig fint, og det hadde vi sikkert gjort for fem år siden også. Hvis det er fortsatt noen som mener at vi ikke skal hoppe her, får de sette seg ned og se på det vi gjør i dag og kanskje gjøre seg opp en annen mening, forteller Lundby, flankert av lagvenninne Anna Odine Strøm.
– Jeg tror ikke jeg klarer å slutte å smile i dag, sier 24-åringen til VG i dette intervjuet:
Søndag hopper de norske jentene under historiens første konkurranse i skiflyging for kvinner. Rennet startet klokken 10.00.
– Jeg tror vi akkurat er i gang med noe som kan bli veldig stort. Jeg tror vi har vist at det ikke er farlig å slippe jentene til i en skiflygingsbakke. Vi har måttet kjempe for det. Vi har ikke gitt oss. Vi har mast masse. Nå er vi endelig her, sier Strøm.