Vikersund, 18. mars 2017: Østerrikeren Stefan Kraft strakk armene ut til siden. Og måpte. Han hadde akkurat hoppet 253,5 meter. Det var det siste spranget i hopphistoriens ekstreme utvikling.

Nå er fem år gått. Og Krafts rekord står fortsatt fjellstøtt.

Rekordjakten har stanset.

Men den kan blusse til liv igjen den neste dagene. Nå venter skiflyvnings-VM i Vikersund.

Kanskje kan én liten detalj i bakken – som er endret siden sist – utgjøre hele forskjellen.

Graneruds teori

Fem år passerer raskt. Men i skihoppingens historie er det faktisk lang tid. Hyppige og kontinuerlige fremskritt har formet idretten gjennom årene.

Kun to ganger de siste 60 årene har det gått lenger enn fem år mellom to verdensrekorder.

Så hvorfor har det skjedd nå?

Én årsak er koronapandemien. Den gjorde at rennene i Vikersund – der de siste rekordene er satt – ble avlyst i 2020 og 2021. Men korona er ikke hele forklaringen.

– Hovedgrunnen er nok at de måtte gjøre justeringer i Vikersund-bakken siden forrige verdensrekord, sier verdenscupvinner fra 2021 Halvor Egner Granerud til Aftenposten.

Halvor Egner Granerud har aldri vært noen utpreget skiflyver. Men han tror han kanskje kan sette verdensrekord med full klaff. Her hopper han i Vikersund i 2019. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Konflikten

I årene etter Krafts rekordhopp nådde nemlig en konflikt overflaten. Der var partene arrangøren i Vikersund og det internasjonale skiforbundet (FIS).

Under et møte – som NRK rapporterte fra – ble Vikersund fjernet fra verdenscupprogrammet. Fis hadde krevd endringer i bakken, og mente arrangøren ikke handlet raskt nok.

Etter hvert ble det justeringer. Og Vikersund fikk arrangere renn til slutt. Men konkurransene ble nå annerledes.

I 2019 hoppet ingen lengre enn 241 meter – 12,5 meter unna verdensrekord.

– Svevkurven ble litt høyere. Man fikk høyden litt før, men litt mindre fart. Det gjorde at flere hoppet langt, men færre hoppet veldig langt, forklarer Granerud.

Detaljen som kan påvirke lengdene

Det har vært umulig å sette verdensrekord de to siste konkurransene i Vikersund, mener rennleder Ole Gunnar Fidjestøl.

På spørsmål om det er mulig i år, svarer han «man skal aldri si aldri».

For det er visse usikkerhetsmomenter knyttet til bakken i år. To endringer er gjort. Sletta er blitt mindre, for å gjøre mer plass til publikum. Men så til detaljen som kan ha betydning for lengdene:

Vinkelen på hoppkanten er nå endret fra 10,5 til 11 grader.

Det har spesielt to fordeler, forklarer Bjørn Espen Hovde, daglig leder for Vikersund Hoppsenter.

  1. Svevkurven blir litt nærmere bakken. Det betyr at mer energi brukes fremover, i stedet for på høyde i svevet

  2. Mot slutten av svevet blir det en smalere vinkel. Det skal i teorien gjøre det lettere å stå, noe som er nødvendig for at et rekordhopp blir tellende

– Øker det sannsynligheten for verdensrekord?

– Det vil jeg ikke si noe om, sier Hovde.

Ser rekordmulighet

Arrangøren er altså hemmelighetsfull. Men Halvor Egner Granerud ser ikke bort fra at endringen kan føre til verdensrekord.

– Forhåpentlig er det gode muligheter for veldig lange hopp. Men én av grunnene til at det har tatt så lang tid, er jo at den verdensrekorden er sterk, sier Granerud.

For Stefan Krafts hopp var et mesterverk. Han landet langt ned i bakken og måtte virkelig anstrenge seg for å unngå fall.

Robert Johansson hoppet 252 meter samme dag. Han er fornøyd med endringene i Vikersund-bakken før årets VM.

– Nå er Vikersund sånn som jeg husker den fra mine beste hopp. Jeg gleder meg veldig, sier landslagshopper Johansson.

– Kan du sette verdensrekord i år?

– Det er vanskelig å si, egentlig. Så mye må klaffe på en gang. Om jeg får muligheten til å kunne sveve langt, føler jeg meg godt forberedt til å klare det, sier han.

På dette tidspunktet var vinkelen på hoppkanten 10,5 grader. Nå er den endret til 11. Det kan endre konkurransene i Vikersund denne uken. Foto: Christian Berg / Foto: Christian Berg

Regelen som bremser

Alle Aftenposten har snakket med er enige: Et rekordhopp i Vikersund vil kreve et helt, helt spesielt hopp. Om det i hele tatt er mulig.

Én regel fungerer nemlig som en bremsekloss på lengdefesten. I 2010 vedtok Fis at det kan være maks 135 høydemeter mellom hoppkanten og bunnen av bakken.

Det hindrer gigantbakkene i Planica og Vikersund å ekspandere enda mer.

Fis har ikke besvart Aftenpostens henvendelser i denne saken.

«Vi forholder oss til det regelverket inntil det er forandret», sier daglig leder Hovde i Vikersund Hoppsenter.

Flyveren Johansson mener det er «like greit» å ha en slik 135-metersregel.

– Ellers hadde det blitt mye graving. Det er veldig lukrativt å ha verdensrekorden. Både Vikersund og Planica tøyer grensene for hva som er lov med tanke på høydeforskjell, så klart. Uten den regelen kunne det blitt nye verdensrekorder ganske ofte.

Her er spesifikasjonene til Vikersund-bakken. Rød skrift indikerer endringer fra forrige attest. Bakken ble godkjent av Det internasjonale skiforbundet. Foto: Vikersund Hoppsenter