Golberg var klar for sin første VM-stafett med Norge. Klokken 08 satte han seg ved frokostbordet sammen med landslagstreneren. Akkurat da ble regn til snø.

– Jeg tenkte det var bra for meg. Jeg har hatt gode opplevelser på rubbeski før og tenkte at det kanskje gikk mot dét. Men da vi fikk testet ski, så var det egentlig ingen tvil om at klister var best, sier Golberg.

Han testet ski fra klokken 12 med sin smører Espen Tøllefsen. Klokken 13 ble løypene stengt. Det var 15 minutter til start. Golberg hadde bestemt seg for klisterski.

– Rubbeskiene var klart tyngre og stake på. Det var helt vått i sporet. Selv om det snødde, så la det seg ikke snø i sporet. Festet var likt på begge deler, sier Golberg.

Men så kom tvilen. På slutten av oppvarmingen begynte det å ise litt mer i klisteret Men festesjef Roy Pedersen og smøresjef Stein Olav Snesrud hadde best ski på klister.

Golberg forteller om førsteetappen:

Smøresjef Snesrud hadde våknet klokken 05. Da regnet det fortsatt. Han sov litt til. Klokken 07 var smørerne ute og testet ski.

– Jeg regnet med at snøen skulle komme. Vi hadde lagt en plan A: Regn. Vi hadde lagt et løp om å ha is i magen og teste så mye som mulig på kortest mulig tid. Først i 10-tiden fikk vi vite at de ikke skulle kjøre opp sporene en gang til og at det ikke ville bli saltet. Da ga vi gass, sier Snesrud.

De hadde ski med et ordentlig rødklisteralternativ helt klare. Og rubbeskiene sto klare.

– Klister eller rubb?

Golberg tok med seg skiene med bløtt universalklister i hendene og gikk til start. Og på vei ut på stadion blir det full fyr i hodet til 30-åringen.

– Det fatale skjer når vi skal gå til start og jeg ser at alle andre kommer med rubbeski. Jeg har fortsatt har mulighet til å velge det, sier Golberg.

Løperne kan velge ski helt frem til startskuddet går. Golberg sto sammen med Nossum på stadion. Sekundene tikket. Det var like før de skal ta oppstilling. I et siste desperat forsøk på å overbevise seg selv om at han hadde valgt riktige ski ber han Nossum ringe opp smørerne på radioen.

– Jeg sto der sammen med Pål. Han spør meg om ski. Jeg vet ingenting. Jeg har ikke hatt på meg skisko en gang. Jeg ringer opp på radioen og sier at Pål har et spørsmål. Pål spør: Klister eller rubb? De svarer klister, sier Nossum.

Det ble klister.

– Det koker inni oss alle

Etter 40 sekunder konkluderer smøresjef Snesrud. Det ble feil. Det viser seg også at forholdene i løypa og i testområdet like ved ikke er helt like. Og temperaturen falt en halv grad på kort tid. Det var alt som skulle til.

– Det koker inni oss alle. Det er frustrasjon og litt banning. Men vi beholde roen. Det var bare å bite tennene sammen. Vi har tiden vi trenger til Emil skal gå, sier Snesrud.

TESTER SKI: Smøresjef Stein Olav Snesrud testet ski fredag formiddag. Foto: Bjorn Steinar Delebekk

De kaster seg over skiene til Emil. Rubbeskiene står klare. De tester og gjør noen små justeringer. Ingen overilte valg.

– Det ble et enkelt valg for Emil å velge ski, sier Snesrud tørt.

Tilbake til førsteetappe. Det ble fort klart at russeren hadde kjempeski. Aleksej Chervotkin forsvant.

Langs løypen sto damelandslagstrener Ole Morten Iversen og sekunderte. Han hadde en klar melding. Han ville at Golberg skulle gå fortere.

– Kom deg lenger frem ropte Ole Morten. Det går ikke svarte jeg, sier Golberg og ler litt av det en times tid etter at gullet til Norge er sikret.

– Jeg kunne vært tøff

Etter at han sendte Iversen ut på andreetappe som nummer ti, 56 sekunder bak Russland, holdt han seg unna Hans Christer Holund og Johannes Høsflot Klæbo som forberedte sine etapper. Han var lei seg. Han ville ikke at de skulle se det.

Golberg var irritert på seg selv, over at han ikke turte å overprøve rådet han fikk fra smørerne om å velge klisterski.

– Jeg kjenner på det at jeg kunne vært tøff og valgt noe annet enn det jeg ble anbefalt. Det er læring, det gjør vondt. Jeg hadde kanskje ikke hatt de beste skiene med rubb, men jeg hadde iallfall ikke driti meg ut. Det er derfor jeg sitter igjen med en dårlig følelse nå, for jeg hadde alle muligheter til å velge noe annet, sier Golberg.

DET ENDTE GODT: De norske stafettherrene tok gull, fra venstre: Johannes Høsflot Klæbo, Hans Christer Holund, Emil Iversen og Pål Golberg. Foto: Bjørn Steinar Delebekk

På rubbeski dundret Emil Iversen i vei. Han tok igjen alle og sendte Holund ut i tet.

– Pål beholdt roen. Han begrenset skaden. Helt ærlig, det samme hadde skjedd med meg om jeg hadde gått førsteetappe. En time før start hadde jeg tenkt til å gå på klister. Nå ble stafetten bare enda mer nervepirrende. Vi vinner og taper sammen, sier Iversen som gikk en vill etappe:

Ankermann Klæbo var ute og heiet på Golberg underveis.

– På føret som ble er det krevende velge ski. Det kommer alltid til å være krevende. Men nå har Pål lært, han kommer ikke til å gjøre den feilen igjen, sier Klæbo til VG.

Da Klæbo kom i mål, så han på Golberg med et stort smil.

– Hadde du gode ski, eller? spurte han. – Han sa det med glimt i øyet da, sier Golberg.

Klokken 1930 fikk de norske stafettherrene gullmedaljene rundt halsen.

Da smilte Pål Golberg.