– Jeg husker den gangen 400 meter hekk sist var i vinden. Da må vi tilbake til 80-tallet, mimrer Steinar Hoen og trekker frem den doble verdensmesteren fra 83' og 87', Edwin Moses.

Den tidligere høydehopperen og nåværende Bislett Games-generalen mener langhekken gikk i dvale etter Kevin Youngs verdensrekord i 1992, hvor Hoen selv satt på tribunene på Olympiastadion i Barcelona og bevitnet «den store prestasjonen i friidrett det året».

– Øvelsen har lagt i bakevjen siden og det har ikke vært all verden, før det skjedde noe for to-tre år siden, mener Hoen og refererer til øvelsens renessanse de siste årene, hvor store utøvere har levert oppsiktsvekkende prestasjoner.

  • På herresiden har elleve av tidenes 15 raskeste løp blitt løpt de siste fire årene. Syv av dem av Karsten Warholm.

  • Torsdag løp Karsten Warholm inn til verdensrekord på Bislett med tiden 46,70 – åtte hundredeler bedre enn rekordløpet til Kevin Young 29 år tidligere. Tidligere i sommer var Rai Benjamin kun fem hundredeler bak rekorden til Young, med tiden 46,83.

  • Tidenes fire raskeste løp på kvinnesiden har kommet de siste tre årene.

  • Amerikanerne Dalilah Muhammad og Sydney McLaughlin har begge satt verdensrekord på distansen i denne perioden. McLaughlin senest forrige helg som første kvinne under 52 sekunder med tiden 51,90.

– Det er typisk når det kommer én, kommer det flere. Plutselig er det kjempenivå i en øvelse, sier Hoen.

Men øvelsens popularitet og videre eksistens var ingen selvfølge for kort tid siden. I 2020 ønsket World Athletics (Det internasjonale friidrettsforbundet) å gjøre TV-sendingene i Diamond League mer attraktive, og besluttet at man burde kutte antall øvelser for å øke underholdningen.

Der var 400 meter hekk blant øvelsene som levde farlig. Men kanskje var det øvelsens stjerner som reddet den. I stedet var det utøverne på 200 meter, 3000 meter hinder, diskos og tresteg som fikk dramatisk færre stevner å delta i.

– Alle øvelsene ble vurdert og man skulle tenke mer kommersielt med sendinger på 90 minutter. 400 meter hekk kunne forsvinne, men det er det ikke snakk om nå, sier Hoen.

– Hele øvelsen er hevet fra å være en øvelse som for noen år siden stevnearrangørene ikke ville ha fordi den har stått litt på stedet hvil og har vært gjennom litt generasjonsskifter og var litt kjedelig, sier NRK-ekspert Vebjørn Rodal til VG.

Stevnesjefen jobber med å lokke de største stjernene til Bislett Games hvert år, men det i tøff konkurranse mot de andre Diamond League-stevnene verden rundt. Før var 400 meter hekk uviktig for at det skulle bli et interessant stevne, nå er situasjonen snudd på hodet.

– Det er en øvelse som alle ønsker seg og alle vil ha i stevnet sitt. Det er Karsten Warholm og Ray Benjamin i hovedsak, og så så vi (Alison) Dos Santos i dag som melder seg på så til de grader. Øvelsen har virkelig tatt seg opp, og jeg tror helt oppriktig at vinneren i OL løper fortere enn 46,70. Det her holder ikke til OL-gull, sier Rodal.

FØRST UTE: Sydney McLaughlin satte verdensrekord på 400mhk 27. juni, kun få dager før Karsten Warholm gjorde det samme. Hun trodde knapt sine egne øyne. Foto: Patrick Smith / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

På herresiden er det det trehodede monsteret Warholm, Benjamin og Abderrahman Samba som har skapt interessen. På kvinnesiden spås Sydney McLaughlin å bli blant friidrettens giganter i fremtiden.

Amerikaneren har lenge vært et enormt talent og har aldersrekordene på 400 meter hekk fra 14 år og oppover. Forrige helg sikret hun seg også verdensrekorden som nå lyder 51,90.

– Jeg husker første gangen jeg hørte om henne, og allerede da skjønte at dette var en kommende superstjerne. Det var et stort opplegg rundt henne, hun hadde mange følgere på sosiale medier og var med i OL 17 år gammel – her skulle det bygges stjerne, mimrer Hoen.

Nesten alle de største stjernene av begge kjønn er i starten eller midten av 20-årene. Dermed kan 400 meter hekk trolig by på en rekke gigantdueller i årene som kommer. Neste stopp Monaco 9. juli, deretter OL i Tokyo.