Qatar er et land som er kontroversielt både på grunn av korrupsjon rundt tildelingen av internasjonale mesterskap, dødsfall, slavearbeid og kvinnesyn.
I tillegg skaper det varme klimaet bekymringer når idrettsutøverne konkurrerer. Men svært få innen norsk idrett eller politikk har tatt til orde for å aksjonere mot arrangøren. Et unntak er NFF-ansatt Lise Klaveness, som ikke vil reise til fotball-VM om Norge skulle kvalifisere seg.
Henrik Ingebrigtsen har deltatt i både EM, VM og OL, og deltok også under VM i friidrett i Doha. Én av de største norske idrettsprofilene de siste ti årene var aldri inne på tanken om å la være å delta i et mesterskap.
Qatar
– Jeg mener at det er det som er idrettens hovedfunksjon: at mange forskjellige mennesker med forskjellig religion, politisk syn, fra forskjellig oppvekst og plasser i verden står på startstreken med ett felles mål og en forståelse om hva du skal gjøre. Det handler om respekt for konkurransen og et gjensidig ønske om å krysse mållinjen først. Det er en overordnet tankegang i idretten.
Nei, vi driver med idrett. Det bryr meg ikke.
28-åringen skiller mellom utøvernes oppgaver og de politiske beslutningene.
– Vi er ikke politikere. Vi skal ikke påvirke i den ene aller andre retningen. Vi kan selvfølgelig være uenige i det de står for, men som idrettsutøvere skal drive idrett. Når vi står på startstreken, må vi heve oss over politikk, uenigheter, religion og bare drive idrett så bra som vi kan.
– Politikk? Vi driver med idrett
Han påpeker at han ikke lukker øynene for det som skjer.
– Men vi som idrettsutøvere må ha respekt for konkurransen og gjøre det som vi skal. Det står folk ved siden av meg som har vært asylsøkere, som har rømt fra krig, andre er kongelige, men uansett respekterer jeg ham som idrettsutøver, sier Henrik Ingebrigtsen.
Men det er ikke slik at vi lukker øynene og ikke får med oss dette.
Når Gjert Ingebrigtsen får spørsmål om han har betenkeligheter med at hans gutter skal konkurrere i Doha i Qatar, er svaret kun sportslig begrunnet.
– Jeg synes det er underlig at man velger en såpass ekstrem plass til å arrangere et mesterskap hvor man skal yte fysisk. Når IAAF går ut og sier at det er forbundet med helsefare å drive fysisk aktivitet utendørs, så synes jeg det er spesielt at det blir lagt et mesterskap dit.
– Har du noen politiske motforestillinger?
– Nei, politisk. Nei, vi driver med idrett. Det bryr meg ikke.
Karsten Warholm, gullfavoritt på 400 meter hekk, stoler på at idrettslederne i Norge gjør det rette.
– Det er opplagt at jeg ikke støtter det, jeg kunne ønske at lederne i toppen kunne tatt bedre beslutning på hva vi gjør i framtiden, men nå må jeg bare stole på våre sjefer og det er slik hierarkiet fungerer.
– Kan skape endringer
Holdningen til Norges idrettsforbund er at det er bedre å prøve å påvirke gjennom deltakelse, ifølge idrettspresident Berit Kjøll.
– Norges idrettsforbund tror mer på deltakelse og dialog fremfor boikott. Vi ser at mange land som har fått tildelt store internasjonale idrettsarrangement de senere årene, har utfordringer på områder som omhandler menneskerettigheter, sier Kjøll.
Vi tror at påvirkning ved å fremme vårt eget verdigrunnlag fremfor boikott og andre sanksjoner gir best effekt.
– Hvilke muligheter har Norge som idrettsnasjon til å påvirke forholdene i andre land?
– Gjennom idrettens deltakelse skapes arenaer for dialog, uavhengig av kultur og politisk ståsted. Slik kan man også fremme norsk idretts verdigrunnlag og vår norske idrettsmodell som suksessformel for sportslig suksess.
Norsk idretts verdigrunnlag
– Kommer Norge som nasjon eller gjennom enkeltpersoner til å markere at det ikke er greit å bryte menneskerettighetene?
– NIF er tydelige på at utøvere og støtteapparat som deltar i idrettsarrangement i land som bryter grunnleggende menneskerettigheter står fritt til å ytre seg om disse forholdene.
Heller ikke Amnesty, som har vært med på å avdekke dårlige forhold for arbeidere i Qatar, ønsker at Norge blir hjemme.
– Vi oppfordrer ikke til boikott av idrettsarrangementer eller stater generelt. Det vi er opptatt av, er at norske myndigheter må være klar over hva dette er i tillegg til idrettsarrangementer, sier generalsekretær John Peder Egenæs.
– Kan legge press
I april i år unnlot flere av Qatars naboland å sende deltakere til Asiamesterskapet i friidrett. Men det er svært sjelden at land boikotter store idrettsarrangementer som en politisk protest, slik Norge gjorde under OL i Moskva i 1980.
– Det er ingen i Idretts-Norge som har tatt til orde for å bruke boikott som et virkemiddel nå. Hvordan kan Norge si fra om forholdene?
– Hvis det er diskusjon om slike ting i mediene, legger sponsorene merke til det, og det er viktig. Jeg tror ikke vi kan «ta» idrettsutøverne som deltar, de er med i et system. Men det går an for Norge å legge press på de organisasjonene som tildeler mesterskapene, som FIFA. Det går an å protestere, sier NHH-professor Tina Søreide.
Vi har flere ganger kontaktet arrangøren for å få en kommentar til saken, men foreløpig ikke fått svar.
NB: Alle intervjuene i denne saken ble gjort før mesterskapet i Doha startet.