Derfor tok tilsynet skriftlig kontakt med MyGame i fjor vår. Det viser innsyn VG har fått i korrespondansen mellom partene.

«Datatilsynet reagerer på formuleringene i informasjonsskrivet, som vi mener er egnet til å villede mottagerne om Datatilsynets rolle», heter det i brevet, som er datert 24. mars 2022.

Det private selskapet MyGame har inngått avtale med seks norske særforbund og samarbeider med Norges idrettsforbund om en plan som skal innebære strømming av 100.000 norske ungdoms- og bredde kamper hvert år.

Automatiserte kameraer i 2000 norske idrettsanlegg skal sørge for det.

SER DEG: Disse kameraene fra Sportway-eide MyGame skal strømme idrett av barn og unge ned til 15 års alder. Foto: Ole Martin Wold / VG

«I samspill med Datatilsynet»

Den nedre årsklassen som kan vises er 15 år, mens ingen spillere under 13 skal kunne filmes.

Planene har skapt debatt, ikke minst etter at VG har vist hvordan unge håndballjenter ikke visste at de ble filmet, og hvordan en 12 år gammel gutt havnet i slåsskamp på banen uten at videoklippet ble fjernet før etter en uke.

I januar 2022 ble en lang rekke idrettsklubber og norske halleiere kontaktet av MyGame. I informasjonsskrivet de mottok het det:

«Ved hjelp av sportskameraer på små og store idrettsarenaer, vil MyGame tilrettelegge for strømming av breddekamper fra hele Norge til hele Norge. Alt i tett dialog og samspill med Datatilsynet».

Og:

«Alle forhold knyttet til personvern og GDPR blir ivaretatt i henhold til norske lover og regler, i samarbeid med idrettsforbundene og gjennom dialog med Datatilsynet».

Dette fikk Datatilsynet til å reagere. Tilsynet hadde nemlig kun deltatt i to såkalte veiledningsmøter med MyGame og NIF. Disse fant sted 1. juli og 30. september i 2021.

«Kan ha svært uheldige konsekvenser»

I et veiledningsmøte informerer Datatilsynet kun om regelverket. De går, understrekes det, ikke god for lovligheten av noe de blir forelagt.

«Vi har også uttrykt vår generelle bekymring knyttet de planlagte behandlingsaktivitetene, både knyttet til hvorvidt de vil være i tråd med kravene i personvernregelverket, samt hvilke konsekvenser de kan få for barneidretten. Dersom det gis inntrykk av at Datatilsynet har gått god for planlagte behandlingsaktiviteter eller at vi ellers har en større eller mer aktiv rolle enn det vi i realiteten har hatt, kan det ha svært uheldige konsekvenser» skrev Datatilsynet til MyGame og NIF i fjor vår.

Etter en snau uke, 30. mars 2022, kom svaret.

Avsender var MyGame-gründer Edvard A. Tveten. På kopi sto en kollega, samt en advokat i idrettsforbundet.

Erkjenner feil

MyGame innledet sin e-post med å si at selskapet aldri hadde hatt til hensikt å gi inntrykk av at Datatilsynet hadde godkjent noe.

«Den versjonen av informasjonsskrivet som Datatilsynet henviser utgjorde et internt utkast som beklageligvis, som følge av en feil internt hos MyGame, ble sendt ut til noen klubber i tidsrommet 27. januar til 16. februar 2022» skriver selskapet.

Utkastet hadde en ulik ordlyd fra det som var godkjent av MyGame og NIF i fellesskap, het det også i svaret til Datatilsynet.

MyGame skal ha blitt klar over feilen 16. februar, og sendte da det riktige informasjonsskrivet til mellom 100 og 150 idrettslag og halleiere rundt om i landet.

Men feilen skjedde igjen:

«Samme feil ble dessverre gjort på nytt i 10 e-poster den 7. mars og i fire e-poster den 22. mars. Nye rutiner for utsendelse av informasjon til klubber er etablert som følge av disse forholdene» skrev MyGame i det samme svaret.

REAGERTE: Datatilsynet, her ved juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad. Foto: Datatilsynet

MyGame: Ikke egnet til å villede

Selskapet la så ved det nye informasjonsskrivet som nå ble benyttet, og understreket at man satte pris på at Datatilsynet sa fra dersom de reagerte på ordlyden også her.

«Vi kan imidlertid vanskelig se at vedlagte informasjonsskriv skulle være egnet til å villede mottagerne hva gjelder Datatilsynets rolle» avsluttet MyGame.

Selskapet tok feil: Datatilsynet reagerte nemlig på nytt.

Fredag 1. april skrev juridisk seniorrådgiver Anders Sæve Obrestad en ny e-post til MyGame:

Han reagerte på en formulering som han mente kunne tolkes slik at Datatilsynet har en pågående rolle opp mot MyGame-konseptet.

«Det vil være langt mer presist å for eksempel skrive at dere har hatt veiledningsmøter med Datatilsynet om personvernregelverket under utviklingen av tjenesten» skrev Obrestad.

Men det er ikke bare Datatilsynet som har kontaktet MyGame det siste året.

For noen få uker siden var det nemlig motsatt.

Rett før jul, 20. desember 2022, skrev samme Edvard A. Tveten en e-post der han viste til to saker i VG, som viste svakheter i selskapets rutiner.

Datatilsynet uttalte seg i én av disse VG-sakene.

STRØMME VIL STRØMME: MyGame-topp Harald Strømme har inngått avtale med blant annet Lise Klaveness og NFF om å installere slike kameraer. Foto: Javad Parsa / NTB

Ba om møte

Tveten skrev at selskapet opplevde mye oppmerksomhet rundt konseptet sitt, og det er å forvente at media fatter interesse for episoder som dem VG omtalte:

«Det er imidlertid slik vi ser det utfordrende at Datatilsynet, i tilknytning til slike enkeltsaker i den tabloide presse, uttaler seg på generelt grunnlag om at Datatilsynet "generelt [er] skeptisk til utviklingen vi ser hvor barneidretten i økende grad skal strømmes". Fra vårt ståsted bør fokus være på å redusere ukontrollert og/eller ulovlig filming av barn, ungdom og voksne ved utøvelse av breddeidrett» skrev MyGame.

Selskapet tok i det samme brevet et initiativ til et møte med Datatilsynet på nyåret – altså i disse dager – for å orientere om episodene som VG omtalte.

Datatilsynet opplyser at de i løpet av de siste to ukene i desember mottok syv henvendelser om MyGame fra allmennheten.

– Tipserne skriver blant annet at de mener det ikke gis tydelig nok informasjon om filmingen, at en reservasjonsløsning ikke er tilstrekkelig, og uttrykker bekymring for hvordan strømmingen berører barn som lever på skjermet adresse, skriver Anders Sæve Obrestad i en e-post til VG.