Det kommer frem i et brev som ble sendt ut til de ansatte i ettermiddag, og som VG har lest.

Etter det VG forstår skal NIF ha blitt tildelt 35 millioner kroner mer i 2023 enn i fjor. Tildelingen er likevel på 56 millioner kroner mindre enn hva NIF søkte kulturdepartementet om.

Totalt er tildelingen fra kulturdepartementet til NIF på 810 millioner kroner for 2023.

De ansatte ble i dag varslet om en nedbemanning på åtte-ni årsverk.

«Dette er et tungt budskap, og ikke det budskapet jeg hadde ønsket å gi våre ansatte på starten av året. Men det vi nå gjør er dessverre nødvendig for å bringe vår organisasjon og våre aktiviteter i samsvar med det ressursgrunnlaget vi har tilgjengelig. Dette kommer til å kreve mye av oss alle, og spesielt de som blir direkte berørt» skriver generalsekretær Nils Einar Aas i en e-post til VG.

Allerede rett før jul, 19. desember, skal de ha blitt orientert om at situasjonen på Idrettes Hus er krevende.

«Generalsekretæren vil påse at dette gjøres på en ærlig og åpen måte i tråd med gjeldende lovverk, og i nært samarbeid med de tillitsvalgte i Handel og Kontor. Det ser ikke ut til at vi unngår oppsigelser» heter det i brevet som ble sendt ut i dag.

Men det stopper ikke der:

  • NIF varsler også full ansettelsesstopp.

  • Permisjoner vil ikke erstattes av eksterne ressurser.

  • Bruken av konsulenter skal reduseres.

  • Det skal spares på konferanser og ulike møteplasser

  • Lederutviklingsprogrammet fryses.

Listen er lang, og brevet NIF-ledelsen sendte ut i dag vitner om alvor.

Den økonomiske situasjonen omtales som «krevende». Ledergruppen i NIF har konkludert med at følgende avdelinger vil måtte forberede seg på nedbemanning:

  • Kommersiell forretningsutvikling og arrangement

  • Bredde, organisasjon og utvikling

  • NIF digital

  • Samfunnskontakt og idrettspolitikk

Også i 2017 måtte NIF nedbemanne kraftig. I november det året, ble det varslet et kutt på 15 stillinger, i tillegg til åtte stillinger tidligere samme år.

Da hadde VG allerede skrevet flere saker om store budsjettsprekker i NIFs IT-satsning.

Nils Einar Aas sier at han og ledergruppen føler et ansvar for å prioritere skarpere fremover.

«Vi trenger flere økonomiske bein å stå på, og ledergruppen vil også ta et tydelig strategisk ansvar for nye inntektsstrømmer, og dette blir svært viktig for å skaffe oss nødvendig fleksibilitet til å gjennomføre nødvendige satsinger» skriver han til VG.

– Budsjettrammen til neste år vil stille tøffe krav til den sentrale idrettsorganisasjonens evne til å fortsette det viktige arbeidet for å sikre leveransene på alle prioriterte områder for norsk idrett. Dette inkluderer støtte til vår kjerneaktivitet og å opprettholde et attraktivt aktivitetstilbud til barn og unge i en krevende tid hvor risikoen for ytterligere frafall øker, sa idrettspresident Berit Kjøll i en kommentar til tildelingen for 2023.

IDRETTSPRESIDENT: Berit Kjøll ønsker gjenvalg i vår. Nå må hun håndtere en svært krevende økonomisk situasjon. Foto: Frode Hansen / VG

Videre ble det anført fra idrettsforbundets side at pris- og lønnsveksten i Norge er vesentlig høyere enn den kompensasjonen regjeringen tildelte NIF, idrettskretser og særforbund.

– Dette gjør at 2023 blir et krevende år, også fordi omleggingen av innskuddene til Statens pensjonskasse påfører NIF kostnader langt utover normal pris- og lønnsvekst. Vi må styre etter stramme budsjetter og gjøre knalltøffe prioriteringer for å nå våre mål, sa idrettspresidenten.