– Jeg må innrømme at jeg snakket med Iivo. Jeg var glad jeg ikke var lenger bak han. Det ble helt perfekt for meg, sier Iversen til VG etter stafettgullet.

Ved første veksling var det finnene som var nærmest russerne, 44,7 sekunder bak. Emil Iversen var snaut 12 sekunder bak Niskanen ved veksling.

En drøy kilometer ut i etappen var de plutselig samlet. Da hadde Iversen tatt inn utrolige 26,2 sekunder på bare 1,3 kilometer.

– Det var deilig, sier Iversen.

– Hva pratet dere om?

– Jeg sa «vi går». Vi skal ta ham igjen. Vi er gode kompiser og det ble en veldig god ressurs. Tusen takk til Finland som satte ham opp!

MOTOR: Iivo Niskanen var knallsterk på sin etappe og sendte Finland ut på andreplass. Til slutt ble de nummer seks. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Pappa Ole Morten Iversen, som er landslagstrener for langrennskvinnene, så tidlig at sønnen hadde planlagt et samarbeid med Niskanen.

– Iivo og Emil hjalp hverandre. Det var optimalt. Det virket som de hadde pratet sammen og skulle samarbeide, sier pappa Iversen til VG.

Stemningen mellom de to var med andre ord betraktelig bedre enn i VM i Lahti i 2017. Da var Emil Iversen skyld i at Niskanen fikk ødelagt lagsprinten på hjemmebane, og sørget for at det ble en fiasko for både Norge og Finland.

Niskanen regelrettet hudflettet Iversen i målområdet og lirte av seg noen ord som ikke kan siteres.

– Er du seriøs? Gjorde du virkelig det der? ropte Niskanen ifølge Expressens programleder Laura Arffman.

– Sorry, svarte Iversen.

UHELL: Emil Iversen falt fra en sikker medalje og tok med seg Iivo Niskanen. Norge ble nummer fire på lagsprinten i 2017. Foto: Bjørn S. Delebekk

I ettertid har Emil Iversen fortalt at folk han ikke kjenner tok kontakt med mindre hyggelige meldinger.

– Jeg fikk beskjed om at jeg skulle få juling, sa Iversen til VG.

Det er imidlertid ikke noe vondt blod mellom Emil Iversen og Iivo Niskanen, noe som er tydelig også gjennom en humoristisk og god tone i sosiale medier.

I 2019 spøkte han etter at lagsprinten i Lahti gikk hakket bedre:

Stemningen var også god etter fredagens kanonetappe. Pappa Iversen var stolt etter sønnens bragd.

– Det var strålende. Jeg sto og heiet på sidelinjen. Jeg var veldig godt fornøyd med etappen hans. Han liker godt å gå på rubbski, og var veldig sterk, sier faren.

– Det var en veldig spennende og spesiell stafett. Jeg så ganske tidlig at han skulle hente inn russeren. Jeg er stolt.