Følg med når landslagets midtstopper entrer banen før Norge skal møte Hellas i Málaga søndag kveld.
– Jeg tar meg god tid med det første skrittet jeg tar over sidelinjen og inn på banen. Jeg tar meg tid til å ta en prat med ham, sier Strandberg til VG.
Han sikter til broren Kenny. I oktober 2015 fikk Stefan Strandberg beskjed om at broren hadde fått blodkreft. 10. januar 2018 døde han. Kreften var borte, men organene hans orket ikke mer etter den brutale behandlingen.
– Jeg tenker ekstremt mye på ham. Han var alltid der og diskuterte med meg før og etter kampene mine. Det er tungt for meg ikke å ha de fysiske samtalene, så derfor tar jeg alltid et lite øyeblikk for meg selv før hver kamp, sier Stefan Strandberg.
Han kommer seg aldri over tapet.
– Men det er ikke noe alternativ. Alternativet er å legge seg ned og bare slutte å leve. Det funker liksom ikke. Jeg vet hvor mye han brydde seg om fotball og karrieren min. Derfor føler jeg ansvar for å holde på og spille så lenge som mulig på grunn av ham.
Og dét har Strandberg gjort – mot alle odds.
Fra mars 2017 til mars 2019 spilte han ingen offisielle fotballkamper. Han opererte akilleshælen seks ganger i tre ulike land. Beskjeden fra legene var etter hvert éntydig: Snipp, snapp, snute.
– Jeg var så nær ved å legge opp som det er mulig å komme.
Strandberg trekker en parallell til den brasilianske kulthelten Adriano, supertalentet som la opp før han hadde fylt 30 år, på grunn av en operasjon i akilessen samt farens brå bortgang.
Adriano fortalte nylig at han aldri ble den samme igjen: Psykisk på grunn av farens død, fysisk på grunn av skaden.
– Bror, det er enkelt. Jeg har ett hull i ankelen, og ett i sjelen, sa han til The Players’ Tribune.
– Han sa at han aldri ble den samme etter én akillesoperasjon. Jeg har hatt seks. Det gjør noe med deg. Det bryter kroppen helt ned og opp igjen, seks ganger etter hverandre, både fysisk og mentalt. At jeg klarer å være her jeg er nå, er min desidert største prestasjon. Det er en uvirkelig følelse når jeg tenker på alt som ligger bak, sier Strandberg.
– Er det lettere å takle at broren din er borte, når du i det minste kan spille fotball?
– Når du går på banen, får du et fristed. Du må være fokusert der og da. Når du er skadet, på gymmen, så blir det ikke det samme. Da ligger det der hele tiden. Jeg fikk aldri fri. Det var ekstra vanskelig.
Han har trosset alle prognoser og kjempet seg tilbake. Annet enn «jævlig mye hardt arbeid» har hverken han eller legene noen god forklaring på hvordan det var mulig.
Men her står han, på en balkong i Marbella, klar for å spille sin 18. landskamp. Han «burde» stoppet på ti, men gjorde comeback mot Serbia i oktober – fire år etter at han sist hadde dratt på seg den røde drakten.
Samlingene i oktober og november, preget av konflikten mellom Alexander Sørloth og Lars Lagerbäck samt avlyste kamper på grunn av smittevern, vil han ikke «rippe opp i». Han beskriver det som «kaos fra ende til annen».
Nå er det mer ro i rekkene. Og skal man lese noe ut av Ståle Solbakkens lagoppstillinger i treningskampene denne uken, så er det grunn til å tro at Strandberg og Kristoffer Ajer er stopperparet Norge satser på inn mot skjebnekampen mot Nederland i september.
– Ståle er veldig min kopp te, sier Strandberg.
Solbakken uenig i Haaland-utspill
Han liker at den nye sjefen stiller høye krav og snakker uten filter.
På fotballbanen er han også en Solbakken-disippel.
– Filosofien hans er mye av det jeg har vokst opp med. Uansett hva en trener ber deg gjøre, så gjør du det, men det er lettere hvis man dypt inni seg mener at det er den rette måten å spille fotball på, sier Strandberg.
Rollen hans på landslaget handler om mye mer enn å vinne hodedueller og takle motstandere.
Strandberg har knyttet et spesielt bånd til noen av ungguttene på laget. Mellom slagene på trening tilbringer han mye tid med både Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard. Han trekker også frem Sander Berge, som har vært skadet de siste samlingene.
– Erling og jeg er veldig gode kompiser. Vi fant tonen første gang vi møttes og koser oss sammen. Aldersforskjellen gjør ikke noe, det handler om personlighet og humor. Der er vi jævlig close.
– Jeg er der som en kompis, som jeg er der for Martin og Sander. Spør de meg, er jeg der for å svare som en kompis. De vet at jeg alltid har ryggen deres både på og utenfor banen, sier Strandberg.
– Hva kan du lære dem?
– Jeg har opplevd litt ting gjennom et liv, så jeg håper jeg kan være der for dem på ulike plan. Selv om de yngste gutta på laget er de største stjernene, og at dette er deres lag, så skal man aldri undervurdere livserfaring.
Han begynner så smått å forberede livet etter karrieren. I fjor punget han ut 38 millioner kroner for et Aker Brygge-penthouse.
– Det er mange baksider med denne jobben, men det er noen ekstreme privilegier. Et av dem er at hvis man kommer opp på et høyt nivå, kan man tjene greit med penger. Og hvis man ikke er helt klin kokos og investerer de smart, så kan man legge gode planer, sier Strandberg.
Han vil ikke si så mye om hva han har tenkt til å gjøre når skoene er lagt på hyllen. For hvis han unngår nye skader, har han tenkt til å holde på i mange år.
Kontrakten med russiske Ural Jekaterinburg utløper i slutten av måneden, men det er ingen fare for at han blir arbeidsledig.
Han holder døren åpen for en forlengelse, men forteller om et rikholdig utvalg av tilbud fra ulike land.
– Jeg har flere tilbud fra Russland. Det kan hende jeg fortsetter der, men det kan hende jeg finner noe annet, sier Strandberg.
Det er med andre ord ikke bare Haaland som spør sin eldre kompis om råd for fremtiden. Spørsmålene går begge veier.
– Jeg har såpass smarte fotballfolk rundt meg her at det hadde vært dumt ikke å høre hva de tenker om veien videre, sier Stefan Strandberg.
Og når avgjørelsen skal tas, tar han nok også en prat med noen der oppe.