– Jeg vet ikke om jeg er nummer to engang, ler Jørgen Strand Larsen (22) i møte med VG på torsdagens presseseanse på Ullevaal.

Med Strand Larsen (Celta Vigo) og Alexander Sørloth (Real Sociedad) har Norge to spisser som er førstevalg for klubber på det aller øverste nivået i Spania. Likevel er det ingen tvil: Dersom Erling Braut Haaland er frisk og klar, starter han alle kamper i overskuelig fremtid.

– Vi er flere gode spisser her nå. Og det er veldig gøy å være med på et landslag som har så mange gode spisser. Det er helt sykt. Jeg prøver å se på dem, fordi jeg er ung og har lyst til å bli bedre. Det er ingen tvil om at vi har verdens beste spiss på laget vårt, så hvorfor ikke se på ham? spør Strand Larsen.

Det er liten tvil om at de andre angriperne, Sørloth, Strand Larsen og Joshua King, lever i skyggen av Haaland, som har fått privilegier på landslaget.

– Alexander (Sørloth) har sett det store bildet. Det er han som har måtte bytte, uttalte Solbakken til TV 2 i mars da Haaland fikk bytte til trøye nummer ni på landslaget.

Til denne landslagssamlingen har Norge hentet inn Mario Pafundi, en av Haalands fysioterapeuter fra City, som en del av støtteapparatet – etter anbefaling fra Haaland.

– Jeg ser bare positive ting med at man har en type som Haaland, sier Bent Skammelsrud.

På 90-tallet fikk han kjenne på at ekstatiske prestasjoner for Rosenborg i Champions League ikke var nok til å bli et førstevalg sentralt på Norges midtbane.

– Hvis man sammenligner med meg, så var Kjetil Rekdal foretrukket. Trenere har gjerne noen man liker best, men det var jo opp til meg å benytte sjansene når jeg fikk dem. Sånn er toppidretten. Du må holde deg klar hele tiden, og blir du sur eller sint, har du ingenting på landslaget å gjøre, sier Skammelsrud .

– Føles det likevel urettferdig når man er i toppslag og leverer gode kamper?

– Rekdal gjorde en kjempejobb på landslaget. Og jeg fikk min sjanser. Jeg var kanskje ikke like god i en utfordrerrolle, som når jeg hadde tryggheten der jeg visste at jeg skulle spille. Mitt mål var å bli uvurderlig og gjøre meg fortjent til å starte. Jeg spilte på flere plasser, det går an det også, sier Skammelsrud – som totalt fikk 38 landskamper, og etter «livet i skyggen» på 90-tallet startet alle kampene under fotball-EM i 2000

I en alder av 22 år har Jørgen Strand Larsen etablert seg på et lag som har tilbrakt elleve strake sesonger i La Liga, men i dagens klima er ikke det nødvendigvis nok til spilletid når konkurrentene om spilletid heter Erling Braut Haaland, Alexander Sørloth og Joshua King.

– Vi spiller med én spiss og det blir tøft å få spilletid. Å spille seg inn sånn at vi en gang kan spille med to, det er helt klart et mål, sier han.

– Er det litt frustrerende når man gjør det så godt at man blir ansett som backupalternativ?

– Sånn sett er det kjedelig, men det er bra for Norge at vi har veldig mange gode spisser. Det er ikke bare på spissplass det er konkurranse, det er overalt, så det sier noe om stegene Norge har tatt. Det er bare et styrketegn, sier Strand Larsen, som legger til at «alle posisjoner rundt ham skal jeg prøve å jobbe meg inn på».

Som keeper kjenner Ørjan Håskjold Nyland følelsen av å være både første- og andrevalg.

– Erling er blitt en verdensstjerne i tidlig alder. For de andre handler det om å være klar når man får muligheten. Det kan være skade, at man jager et mål, at man spiller to på topp eller at Erling går av tidlig og får hvile, sier Nyland, som regner med at sin egen status som «klubbløs» vil endre seg raskt.