Rynkene i Achraf Hakimis panne viste alvoret.

Så blåste dommeren.

Hakimi så bort på den spanske keeperen og pustet dypt. Så tok han løpefart og chippet ballen midt i mål.

Neste gang TV-seerne så Hakimis ansikt, smilte han som en liten gutt. For Hakimi var det et perfekt øyeblikk. Marokko hadde slått ut Spania, landet Hakimi er født og oppvokst i.

På Marokko-laget som onsdag møter Frankrike i VM-semifinalen, er Hakimi langt fra alene om en slik livshistorie. Faktisk er over halvparten av troppen født utenfor Marokko.

Det har ført til brutale anklager og kontroverser, men også en vakker fotballfortelling.

Marokko-trener Walid Regraui kaller laget «en blanding av fotballkulturer». Her er startelleveren i kvartfinalen mot Portugal, som Marokko vant 1–0. Foto: Bernadett Szabo, Reuters/NTB

– Hvordan kan du være så dum?

Omtrent fem millioner med marokkansk bakgrunn bor i utlandet, de fleste av dem i Europa. På slutten av 1980-tallet begynte de å dukke opp på det marokkanske landslaget.

– Så tok det av, forteller journalist Amine El Amri i den marokkanske avisen Le Matin.

Rekrutteringen i europeiske land ble mer og mer omfattende og mer og mer systematisk. I dag henter landets fotballforbund også inn spillere ned til U17-nivå.

Prosessen får følger: I VM er 14 av Marokkos 26 spillere født i et annet land. Det er størst andel av alle troppene i VM.

Praksisen er på ingen måte forbudt. Spillerne, som ofte føler seg marokkanske, kan naturligvis velge hvilket landslag de vil representere.

Er den aktuelle spilleren middelmådig, blir det knapt lagt merke til i Europa. Men er det en stjerne, kan det bli bråk. Som da Chelsea-spilleren Hakim Ziyech valgte bort Nederland for Marokko.

Fotballikonet Marco van Basten, som da var assistenttrener for Nederland, mente Ziyech var en idiot.

– Hvordan kan du være så dum at du velger Marokko når du kan spille for Nederlands landslag? uttalte van Basten.

Landslagstrener Ronald Koeman antydet at Ziyech, som da spilte for Ajax, fikk penger for valget. Men kanskje de to legendene undervurderte én fundamental ting.

Hakim Ziyech valgte å spille for Marokko og fikk høre det fra Marco van Basten. – van Basten har et stort navn, men han er ikke en trener på toppnivå, svarte Ziyech. Foto: Kai Pfaffenbach, Reuters/NTB

Valgte med hjertet

For Hakim Ziyech er klokkeklar på at han aldri fikk penger. Beslutningen ble tatt med «hjertet, ikke hjernen», har han forklart. For ham handler landslagsspillet om tilhørighet og stolthet over å spille for foreldrenes hjemland.

Det er sterke følelser, bekrefter norskmarokkaneren Kamal Saaliti.

– Jeg tror nesten det er helt umulig for dem å forstå. At en så respektert fyr som van Basten sa det han sa, er bare trist, sier Saaliti til Aftenposten.

Han kom selv til Norge fra fødelandet Marokko som 14-åring. Han fikk en karriere i norsk fotball. Hadde han fått det store landslagsvalget, hadde han valgt Marokko, akkurat som Hakimi og Ziyech.

– De har sikkert spist marokkansk mat og har kanskje reist til Marokko. Om du er født i et annet land, er ikke den andre delen av deg borte, sier Saaliti.

Flere av Marokkos spillere har også snakket om følelser av utenforskap. Hakimi følte seg ikke hjemme på aldersbestemte landslag i Spania, mens Ziyech har fortalt om fordommer og forskjellsbehandling fra nederlandske supportere.

Ble syndebukker

Men motstanden har ikke bare kommet fra Europa. Rekrutteringsmetoden har også vært omstridt i Marokko.

– Da landslaget slet, lette folk etter syndebukker. Det ble marokkanerne som var født og oppvokst i utlandet, forteller journalist El Amri.

Trener Walid Regragui har snakket om hvordan han har måttet «kjempe» for saken. – Hvorfor spiller vi ikke med folk født i Marokko, har journalister spurt.

Etter seieren over Spania, der canadiskfødte Yassine Bounou ble helten, følte Regragui at han hadde fått rett. Kampen var et tindrende klart eksempel på at spillerne ga absolutt alt, uavhengig av fødeland.

– I dag viste vi at enhver marokkaner er marokkaner, sa Regraui.

– Nå tror jeg denne falske debatten er bak oss, kommenterer El Amri.

Avisoppslag satte sinnene i kok

I byer over hele verden, inkludert Oslo, var det enorme marokkanske jubelscener etter kvartfinaleseieren over Portugal. I Casablanca gråt fans av glede, knelte og takket høyere makter.

Spillerne er blitt nasjonens nye helter. Da den spanske avisen La Vanguardia harselerte med Marokkos VM-tropp og kalte dem «FNs landslag» og «utlendinger», ble mange marokkanere rasende.

Marokko slo til slutt ut Spania, og El Amri tror oppslaget bidro til å fyre opp spillere og fans.

– Betyr spillernes fødeland noe for fans i Marokko, tror du?

– Det betyr absolutt ingenting, sier Saaliti. – Man er ikke mindre marokkaner fordi man er født i Europa, slår han fast.

Spillere som fikk høre det da de valgte Marokko, har nå fått den ultimate hevnen. Uten at det nødvendigvis var det de var ute etter.

Å representere landet der foreldrene og besteforeldrene dine kommer fra, vil alltid være spesielt, understreker Saaliti.

Og når Achraf Hakimi feirer sine VM-triumfer, leter han alltid etter samme person.

Han går over reklameskiltene med et stort smil om munnen.

Og kysser mamma Saida på pannen.

Frankrike–Marokko spilles onsdag klokken 20.00 og sendes på TV 2

KILDER: Yahoo.com, Irish Times, FIFA.com, The Telegraph, newarab.com, Marca