180 centimeter høye Wilma Rudolph fikk kallenavnet «gasellen» på grunn av sine lange ben. 180 centimeter høye Wilma Rudolph fikk kallenavnet «gasellen» på grunn av sine lange ben. Foto: AP

Wilma Rudolph var lammet av polio som liten. Men OL-gullet skulle hun ha.

BAKGRUNN: Legene fryktet at hun ville få et liv i rullestol. Men Wilma Rudolph vant tre OL-gull i friidrett.

De var giganter i sine idretter og har preget idrettshistorien på hver sin måte. I en serie artikler forteller Aftenposten hvordan de største idrettsutøverne ble nettopp det: De største.

I DAG: WILMA RUDOLPH

****************************

Et fortvilet brøl tok sats inne i brystet hennes.

På Stadio Olimpicos bratte tribuner reiste folk seg fra setene. Mange av dem hadde sittet hjemme i sine egne stuer i Roma og fulgt de direktesendte TV-bildene fra deres eget OL.

De hadde sett Cassius Clay, senere kjent som Muhammad Ali, vinne OL-gull i lett tungvekt tre dager tidligere.

Og de hadde heiet på den amerikanske sprinteren Wilma Rudolph i hennes gulløp på 100 og 200 meter.

Nå hadde 75.000 italienere tatt turen denne glovarme september-torsdagen i 1960 for å se sin nye favoritt i jakten på sitt tredje OL-gull.

Men da Wilma Rudolph skulle få pinnen på siste etappe på 4 x 100 meter stafett, ble det kluss i vekslingen.

Rudolph mistet all fart, hun lå fem meter bak den tyske ankerkvinnen Jutta Heina og trodde alt håp var ute.

Men på oppløpssiden løp langbeinte Rudolph med lange klyv etter den tyske jenta. Hun suste forbi Heina og var 28 hundredeler foran i mål.

Åtte år etter at hun ikke klarte å gå skikkelig, var Wilma Rudolph OL-dronning med tre gull.

Vis fakta ↓
Wilma Glodean Rudolph
Målfotoet fra 100-meterfinalen viser hvor suveren Wilma Rudolph var. Målfotoet fra 100-meterfinalen viser hvor suveren Wilma Rudolph var. Foto: AP
Wilma Rudolph vant alt hun stilte opp i under Roma-OL, her semifinalen på 100 meter. Wilma Rudolph vant alt hun stilte opp i under Roma-OL, her semifinalen på 100 meter. Foto: AP

To kilo da hun ble født

Wilma Glodean Rudolph ble født flere uker for tidlig, i en fattig familie i byen Clarksville i Tennessee.

Ulike kilder har operert med ulike tall på hvor mange søsken hun egentlig hadde. Det er både blitt skrevet at hun var den yngste av 16 søsken – og tredje yngst av 22.

Den korrekte fremstilling av familiesituasjonen går ut på at hun hadde sju helsøsken, men hennes far hadde også 11 barn i et tidligere ekteskap. At pressen kunne gå litt surr i disse detaljene, må vi tilgi, skrev sportskommentator og idrettshistoriker Per Jorsett i sin spalte i Dagbladet i 1997.

Wilma veide bare to kilo da hun ble født og var mye syk som barn. Hun fikk skarlagensfeber og lungebetennelse, venstre ben ble lammet, og utsiktene for å bli frisk var ikke veldig gode.

Ettersom Wilma var mørk, ble hun nektet behandling på sykehuset for hvite i Clarksville.

Og i byen var det kun én mørk lege.

Familien var fattig og de måtte i stor grad behandle den lille jenta selv.

Wilma Rudolph sammen med Muhammad Ali i forbindelse med Muhammad Ali Invitational Indoor Track Meet i California i 1978. Wilma Rudolph sammen med Muhammad Ali i forbindelse med Muhammad Ali Invitational Indoor Track Meet i California i 1978. Foto: AP

Legenes nådeløse dom

Men diagnosen skulle bli enda mer alvorlig.

Som femåring ble det oppdaget polio. Sykdommen hadde ingen kur, og den lille legehjelpen de fikk i Clarksville, konkluderte med en nådeløs dom:

Wilma ville neppe klare å gå skikkelig, trolig ville hun få et liv lenket fast i en rullestol.

Men mamma Blanche nektet å godta den dystre spådommen.

Hun tok med datteren til et sykehus for svarte i Nashville, 10 mil unna deres eget hjem. Der ble hun møtt med håp. Et ørlite håp, men likevel håp.

Datteren kunne få førligheten i venstre fot tilbake, men da måtte hun få daglig massasje i to-tre år.

Blanche ble opplært av legene og tok med datteren hjem igjen. Likevel måtte de en gang i uken reise til sykehuset utenfor Nashville for å få annen type behandling.

Hjemme i Clarksville lærte Blanche opp sine andre barn i hvordan de skulle massere Wilma. Dermed var de flere til å dele på oppgaven.

Wilma Rudolph ga alt helt til hun var over målstreken, også i en kvartfinale på 100 meter, Wilma Rudolph ga alt helt til hun var over målstreken, også i en kvartfinale på 100 meter, Foto: AP

Klarte å gå som 12-åring

Fire ganger om dagen ble Wilma massert av familiemedlemmer. Hun fikk også en støtteskinne for venstre ben.

Bena ble gradvis sterkere og som seks-syv-åring klarte hun å gå litt. Som niåring fikk hun en spesialbygd støvel til venstre fot. Den støttet godt og gjorde at hun forsiktig kunne spille litt basketball utenfor hjemmet.

En dag klarte hun å spille basketball uten spesial-støvelen.

Som 12-åring klarte Wilma Rudolph å gå normalt, mot alle odds. Endelig kunne hun dyrke sitt idrettstalent, først og fremst i basketball som hun hadde spilt mye hjemme.

Talentet var åpenbart, hun fikk stipend og ble en lokal stjerne i basketball på high-school.

Men friidrettstrener Ed Temple mente den unge jenta hadde flere talenter. Med sine lange ben og sitt atletiske steg burde hun kunne bli en meget god sprinter.

Temple kjørte Rudolph og de andre friidrettsutøverne knallhardt. De ble straffet for å komme for sent på trening.

For hvert minutt måtte de løpe en ekstra runde rundt banen.

En dag kom Wilma en halvtime for sent. Da var det ingen bønn, hun måtte løpe 30 strafferunder.

Seierspallen på kvinnenes 200 meter i OL 1960. Fra venstre: Bronsevinner Dorothy Hyman (Storbritannia), gullvinner Wilma Rudolph (USA) og sølvvinner Jutta Heine (Vest-Tyskland). Seierspallen på kvinnenes 200 meter i OL 1960. Fra venstre: Bronsevinner Dorothy Hyman (Storbritannia), gullvinner Wilma Rudolph (USA) og sølvvinner Jutta Heine (Vest-Tyskland). Foto: TT NYHETSBYRÅN
Wilma Rudolph på seierspallen sammen med sølvvinner Dorothy Hyman (Storbritannia) og Giuseppina Leonae (Italia) etter 100-meterfinalen. Wilma Rudolph på seierspallen sammen med sølvvinner Dorothy Hyman (Storbritannia) og Giuseppina Leonae (Italia) etter 100-meterfinalen. Foto: AP

Fikk barn mellom to OL

Temples hardkjør ga resultater. Wilma ble god veldig fort, og allerede som 16-åring var hun i USAs tropp i Melbourne-OL i 1956.

Stortalentet kom hjem med bronsemedalje i 4 x 100 meter stafett og ble sett på som en kommende stjerne i OL fire år senere.

De planene så ut til å gå i vasken. Hun ble gravid og fødte datteren Yolanda i 1958.

Cassius Clay (senere Muhammad Ali) og Wilma Rudolph i reunion året etter Roma-OL. Ralph Boston (t.v.) vant gull for USA i lengde. Cassius Clay (senere Muhammad Ali) og Wilma Rudolph i reunion året etter Roma-OL. Ralph Boston (t.v.) vant gull for USA i lengde. Foto: AP

Men trener Ed Temple nektet å ha mødre med på sitt lag. Han mente det ikke lot seg kombinere med en karriere som toppidrettsutøver. På den tiden var det heller ikke opplagt at kvinner skulle få lov til å drive med idrett.

Rudolph ga seg ikke, og etter hvert gikk Temple med på en avtale: Hun måtte holde avstand både til datteren og kjæresten Robert Eldridge helt til OL i Roma to år senere var unnagjort.

Da skulle hun både få lov å gifte seg og bo med datteren. Løsningen ble at en søster av Wilma Rudolph tok seg av datteren i to år.

Det var problematisk for henne å være så lenge borte fra sitt eget barn, men sprinteren gikk «all-in» på Roma-OL.

Stjerne etter tre OL-gull

Der ble hun den store stjernen.

Den 180 centimeter høye og slanke sprinteren vant 100-meteren med tre tiendedeler og 200-meteren med fire tiendedeler.

Wilma kronet Roma-OL med gull på den avsluttende stafetten – etter først å ha klusset i vekslingen, for så å ha parkert tyske Jutta Heine på oppløpet.

Selv om det ble kluss i siste veksling løp Wilma Rudolph USA inn til OL-gull på 4 x 100 meter stafett. Selv om det ble kluss i siste veksling løp Wilma Rudolph USA inn til OL-gull på 4 x 100 meter stafett. Foto: AP

Hun ble dermed den første amerikanske kvinne som vant tre gull i samme OL.

– Å vinne er selvfølgelig stort. Men hvis du virkelig vil utrette noe i livet, er hemmeligheten å lære seg å tape. Det er ingen som ikke opplever et nederlag i livet. Hvis du kan reise deg etter et knusende nederlag, for så å vinne, blir du mester en dag, sa Rudolph.

Hun selv er kanskje det beste eksempelet på det.

Det er få idrettsutøvere som har vært så nederlagsdømt for så å reise seg, som den amerikanske sprinteren.

Hun ble populær i store deler av verden etter tre gull i den italienske hovedstaden.

Rudolph ble kalt «gasellen», «dronningen» og «den svarte perle».

La opp som 22-åring

Ettersom Roma-OL var de første lekene som ble sendt på TV i en rekke land, ble hun en verdensstjerne. Uansett hvor friidrettsutøverne dro for å konkurrere, kom de fleste for å se Wilma Rudolph.

I desember samme år ble hun av sportsjournalister i hele verden kåret til årets idrettsutøver.

Men det ble ikke flere OL på henne. Allerede som 22-åring avsluttet OL-helten idrettskarrieren. Hun ble lærer, friidrettstrener og sportskommentator på TV.

Men Wilma Rudolph satte dype spor.

Ikke bare overvant hun uovervinnelige plager i barndommen.

Hun ble et symbol for kvinner som ønsket å bli respektert på idrettsbanen.

Og hun ble en stor inspirasjon for svarte rettighetskjempere i USA.

Wilma Rudolph ble et forbilde for mange idrettskvinner, også Florence Griffith-Joyner. Her etter sistnevntes OL-gull på 100 meter i 1988. Wilma Rudolph ble et forbilde for mange idrettskvinner, også Florence Griffith-Joyner. Her etter sistnevntes OL-gull på 100 meter i 1988. Foto: DIETER ENDLICHER / AP

Feiring med svarte og hvite

Etter 1960-OL ønsket Tennesse-guvernør Buford Ellington å hedre Rudolph. Men mottagelsen skulle være bare for hvite.

Det ville ikke Wilma Rudolph finne seg i.

Det resulterte i den første store mottagelsen for både svarte og hvite i hjembyen Clarksvilles historie.

Wilma Rudolph ble et forbilde for mange. Blant annet avslørte Norges løperdronning Grete Waitz i et Aftenposten-intervju i 1989, at hun på folkeskolen leste alt hun fant av litteratur om Rudolph. At den amerikanske kvinnens historie om måten hun reiste seg på var til stor inspirasjon.

Wilma Rudolph døde av kreft i 1994. Hun etterlot seg fire barn, åtte barnebarn og en arv som aldri vil dø ut.

Kilder: Sports Illustrated, ESPN, CNN, Aftenposten arkiv, Dagbladet arkiv

Her kan du lese flere historier om store idrettsutøvere: