Det har stormet i kunstløpverden de siste dagene, etter at det ble kjent at russiske Kamila Valijeva hadde testet positivt på det forbudte stoffet trimetazidine, i en prøve avlagt 25. desember.
Trimetazidine er en hjertemedisin og ifølge New York Times skal prøven til Valijeva også ha inneholdt spor fra hjertemedisinene hypoxen og L-Carnatine - medisiner som ikke er forbudt.
Valijeva var med på laget til Den russiske olympiske komité (ROC) som tok gull i lagkonkurransen mandag i forrige uke. Mandag denne uken ble det kjent at Den internasjonale olympiske komité (IOC) har bestemt seg for å ikke holde en medaljeseremoni under OL for lagkonkurransen hvor Valijeva deltok, og det vil heller ikke bli avholdt noen medaljeseremonier i kvinnenes individuelle konkurranse hvis Valijeva ender topp tre.
Årsaken er at idrettens voldgiftsrett (CAS) har bestemt at Valijeva skal få muligheten til å delta i OL, til tross for den positive dopingtesten.
I dommen fra CAS ble det lagt vekt på at Valijeva er «beskyttet person» siden hun er under 16 år. Avgjørelsen i CAS er ikke en endelig dom, men handler kun om hvorvidt Valijeva skal være midlertidig utestengt eller ikke. Foreløpig får hun altså delta i konkurranse uten noen sanksjoner.
– Når noen har testet positivt, er det litt uforståelig at CAS ikke skal kunne komme frem til en avgjørelse fordi hun er mindreårig. Hun er gammel nok til å delta i OL, og jeg og min tvillingsøster fikk grundig opplæring fra vi var små i å være bevisste på hva vi fikk i oss og sjekket alle stoffer på dopinglista. Vi fikk ikke lov til å ta vitaminer fra apoteket en gang, sier Camilla Gjersem til VG.
En annen tidligere kunstløper, Sondre Oddvoll Bøe, mener det hele «er som tatt ut fra en film».
– Jeg synes det er helt tragisk, rett og slett, sier Bøe til VG.
– Det er helt kritisk for sporten. Mange kommer til å miste respekten for idretten i seg selv. Det er hårreisende og tullete, mener Bøe.
Presidenten i i Verdens antidopingbyrå (WADA), Witold Banka, uttaler seg slik til Reuters:
– Doping av barn er ondt og utilgivelig, og leger, trenere og øvrig støttepersonell som det blir funnet ut at har gitt prestasjonsfremmende midler til mindreårige, burde bli utestengt på livstid. Personlig tenker jeg at de også burde havne i fengsel, sier han.
Banka etterlyser også en kulturendring i russisk idrett, og krever at det russiske antidopingbyrået (RUSADA) gjennomfører en grundig etterforskning.
Tvillingene Anne Line og Camilla Gjersem var i en årrekke blant de fremste norske kunstløperne, og i 2014 kvalifiserte Anne Line seg til OL som første norske kunstløper siden 1964.
Tvillingsøstrene, som nå er 28 år gamle, har gitt seg som aktive kunstløpere, men Camilla følger fremdeles sporten tett.
Mandag kveld tok hun til Twitter.
– Dopingansvaret er objektivt. Det bør heller ikke ha noe å si om man er mindreårig eller ikke. Er man gammel nok til å delta, bør man også være underlagt de samme reglene som de man konkurrer mot, skrev hun, og fulgte opp:
– OL 2022 er en tragedie for kunstløpsporten, men kanskje det som skal til for at forslaget om å øke aldersgrensen for deltagelse i mesterskap til 17 år får gjennomslag i ISU-kongressen i sommer. Rovdrift på unge idrettsutøvere må stanses.
Valijeva imponerte stort tidligere i mesterskapet, før den positive prøven ble kjent:
Til VG utdyper Gjersem de to Twitter-meldingene.
– Hvis du har sett utviklingen i kvinnekunstløp siden OL i Sotsji i 2014, så har du sett at de kommer inn når de er 13 år og «peaker» når de er 15 år. Nivået blant de russiske kvinnene er like høyt som nivået i herreklassen. Det skyldes at Russland har et ekstremt treningsregime for utøverne fra de er bittesmå, og så klarer de å «peake» før de har nådd puberteten. Så går det én til to sesonger, og så kommer det nye opp, hevder hun.
Gjersem eksemplifiserer det ved å trekke frem Julija Lipnitskaja, som tok OL-gull i lagkonkurransen i 2014, og Alina Zagitova, som tok individuelt OL-gull i 2018. Begge var 15 år da de tok gullmedaljene sine. I etterkant har Lipnitskaja pådratt seg anoreksi og har lagt opp, mens Zagitova også har vært åpen om at hun har hatt utfordringer i de senere årene. 19 år gamle Zagitova er ikke med i OL i år.
I dag kan utøvere fra 15-årsalderen delta i seniormesterskap. Norges Skøyteforbund la frem et forslag i 2020 om å øke grensen til 17 år. Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har nylig lansert samme forslag. Forslaget skal voteres under ISU-kongressen i juni.
– De gjør fantastiske ting, men til hvilken pris? Norge har lagt inn forslag tidligere, og nå har ISU selv valgt at det skal behandles på kongressen i sommer. Selv om det er en veldig trist sak med Kamila nå, så kan det være den siste dråpen som gjør at det blir en endring.
Lise Røsto Jensen er kunstløpekspert for Discovery under OL. Hun er også dommer i det internasjonale skøyteforbundet (ISU) og ansatt i Norges Skøyteforbund.
– Hva slags stemme har Norge i denne saken?
– Skøyteforbundet kommer til å jobbe videre med aldersforslaget vårt som er å øke aldersgrensen på seniordeltagelse i kunstløp, sier Jensen.
– Kvinnene er veldig unge når de starter å konkurrere internasjonalt, og de får ofte korte karrierer. Elementer de lærer seg i svært ung alder, gjerne før puberteten, klarer de ikke å videreføre når de utvikler seg fysisk. Skadeomfanget er også stort for utøvere som bedriver ekstreme mengder trening i så ung alder. Vi ønsker å gi utøverne et regelverk som sikrer dem en lengre og sunnere karriere.