Langrennslegenden sa i et intervju med VG tidligere denne uken at det er grunn til bekymring, fordi Norge knapt har konkurrenter lengre. Han mener langrenn er blitt for dyrt og komplisert. Derfor vil han fjerne klassisk stil. Marit Bjørgen er blant dem som har uttrykt at hun ikke er enig med Dæhlie.

Bakgrunn: Dæhlies «redningsforslag» til langrenn

Therese Johaug

– Jeg mener at klassisk må forbli. Det er enda verre om vi bare skal gå rundt og skøyte, spenningsmomentene blir mindre. Det blir kjedeligere å se på. Nå har du på en måte klassisk og skøyting, sprint-, mellom- og langdistanse som gir ulike typer mulighet til å prestere. Hvis du fjerner det, blir spenningen mindre, sier Johaug i forbindelse med Red Bulls «Janteloppet» på Hafjell.

– Er du redd for mangfoldet av utøvertyper om man fjerner klassisk eller andre arter?

– Ja, det føler jeg. Det blir kjedeligere å se på, det tror jeg blir konsekvensen.

Johannes Høsflot Klæbo

Klæbo mener det er viktig å se det store bildet før man går ned på detaljnivå, selv om han ikke har konkrete forslag på hva dette eventuelt skulle være.

– Jeg tenker det er bra at Dæhlie kommer med et forslag, og vi må alle ta del i diskusjonen, målet må være at interessen skal vedvare eller helst øke. Det er flere ting som kan gjøres før man kutter en stilart, men at han er inne på noe er helt klart, sier Klæbo.

Han mener nøkkelen i tiden fremover blir å se på hvilke større strukturelle endringer langrennssporten kan gjøre.

Margrethe Bergane

– Jeg mener vi må bevare klassisk, og det er en viktig del av langrennssporten, og mitt inntrykk er at det også på juniornivå er et ønske om det internasjonalt. Jeg har i alle fall ikke fått med meg noe annet.

– Det er en utfordring at Norge dominerer så mye nå, men det kan svinge og se annerledes ut om noen år. Jeg klarer ikke helt å se at det å kutte ut klassisk er en løsning. Langrenn skal etter min mening være litt av hvert med forskjellige stilarter og distanser, sier 19-åringen som i februar ble juniorverdensmester på 15 km klassisk i tillegg til bronse på 5 km fristil og stafett.

Pål Golberg:

– Man må se på langrenn over tid, og ikke bare de siste fem-seks årene. Jeg synes det blir en kjapp konklusjon. Vi skal ikke så mange år tilbake da Norge ikke hadde vunnet en eneste utgave av Tour de Ski. På tidlig 2000-tallet dominerte Tyskland sporten.

– Hvis vi ser på juniornivå er det ingen stor norsk dominans, hverken i klassisk eller skøyting.

– Det blir feil å kappe bort klassisk, det er en stilart fra tidlig av med lang historie.

– Hvilke grep mener du kan gjøre langrennssporten mer interessant?

– Kortere distanser på fem og ti kilometer, og lettere løyper. Tyngre og lengre løyper skaper mer forskjell mellom nasjonene, mens amerikanere, tyskere og andre nasjoner er med når det endres. Jeg synes det er mye bedre enn å fjerne en tradisjonsrik teknikk.

Sjur Røthe:

– Jeg har ingen spesielle tanker for eller imot klassisk, men jeg er ikke enig i at det er der skoen trykker mest i forhold til å få flere nasjoner i toppen. Jeg mener mangel på snø er den største utfordringen.

Erik Valnes:

– Jeg skjønner tanken, men ikke logikken. Norge tok trippelseier og hadde fem blant de syv beste på 15 km skøyting i VM, så da må vi jo avskaffe skøyting også.

– Det er helt sikkert noe riktig sett fra et økonomisk perspektiv, men det er fortsatt helt gratis å trene uansett hvilken nasjon man kommer fra.

Lotta Udnes Weng

– Jeg tror ikke veien å gå er å kvitte seg med klassisk, sier Lotta Udnes Weng (24).

– Jeg tror det er bedre å hjelpe de mindre nasjonene med rekruttering og økonomi, fortsetter hun.

– Hvorfor beholde klassisk?

– Hvis en fjerner klassisk, blir det bare færre medaljekandidater og smalere spekter av øvelser. Det er færre som kan hevde seg, mener Lotta Udnes Weng.

– Jeg tror ikke det er mange utøvere som vil fjerne klassisk.

Hun er imidlertid opptatt av hvordan Norge kan hjelpe andre nasjoner – på flere måter. Hun tror Norge er åpne for å dele erfaring både med smurning og trening.

– Det kan være å planlegge verdenscupsesongen bedre slik at utgiftene blir lavere. Kanskje vi har noe å lære av skiskyting med tettere konkurranseprogram, slik at det blir færre reisedøgn i forhold til konkurranser.

– Nye konkurranseformer er også mulig. Vi ser i skiskyting at det har mix-stafetter. Det kan hjelpe små nasjoner hvis de trenger bare to av hvert kjønn.