Foto: Klaudius

«I Fløya-ruinene bør flere ta hatten og gå»

KOMMENTAR: Fløyas tragiske vinter skyldes mekanismer som har vaket under overflaten i mange år. Måten det har skjedd på bør uansett få konsekvenser.

Mandag kveld kom nyheten om at Fløyas herrelag har ansatt TIL-trener Mikael Raimo Johnsen som ny hovedtrener. Gjennom to måneder har den stolte klubben vært i krise, og det etter en jubelsesong av de sjeldne.

For da Fløyas beste menn feiret opprykk til 2. divisjon på Alfheim den 26. oktober, var det en drøm som gikk i oppfyllelse for mange både i og rundt klubben. Den iskalde ettermiddagen, da TILs B-lag ble slått, skulle markere starten på noe spennende og gledelig. Fra rad åtte på sittetribunen så jeg gleden blant mange av veteranene rundt meg som akkurat denne dagen var litt ekstra stolte av Fløya-emblemet de bar på brystet.

I stedet har personlige agendaer, beskyldninger om narrespill og løgn, trenerkaos og spillerflukt vært nærmest daglige ingredienser i en rekke artikler i lokalavisene iTromsø og Nordlys.

Gjennom disse ukene har en rekke konflikter havnet i spaltene, og like mange har blitt holdt utenfor. Dynamikken som oppstår når fundamentale uenigheter om en klubbs fremtid er ikke til å ta feil av. Det blir stygt – også i dette tilfellet. Mennesker som har hatt et tett bånd til den frivillig drevne klubben i mange år går nå rundt med en bitterhet.

Tilsynelatende virker mye til å sentrere rundt sportslig leder Bård Bergvoll. En omstridt person blant mange med hjertet i klubben – særlig på herresiden. Mange har ment mye om hva Bergvoll både har sagt og gjort de siste månedene. Og ser man i bakspeilet, er det uforståelig hvorfor lederne hans ikke har fjernet Bergvoll tidligere.

Vis fakta ↓
FLØYA-KAOSET

Da spillerne på herrelaget ga tydelig uttrykk for at de ønsket at Bergvoll måtte gå av, burde toppledelsen i klubben åpenbart lyttet. Det valgte styret ved leder Petter Dahl i spissen å se bort fra. Gjennom å beholde Bergvoll, samt å stort sett bruke en strutsetaktikk i media, har Dahl i stedet akselerert konflikten. Hvor enkelt hadde det ikke vært hvis klubben heller opprettet et eget sportslig utvalg for herrelaget, og på denne måten kom dem i møte i jakten på ny trener?

Sportsredaktør i iTromsø, Rune Robertsen. Foto: iTromsø

I 1980 ble damelaget til Fløya opprettet. Ikke uten dramatikk. For det satt langt inne hos mange i den herredominerte klubben å ta kvinnene inn i varmen. I dag er dette utenkelig, men for 40 år siden var holdningene i fotballen og samfunnet for øvrig ganske så annerledes. Dette var, tross alt, bare åtte år etter at mannlig homofili ble lovlig i Norge, og fire år etter at den første mørkhudede spilleren debuterte i øverste divisjon for herrer.

Mange jeg har snakket med de siste ukene peker på at krisen som har oppstått i Fløya er noe som bare har ventet på å skje i lang tid. For dette handler til syvende og sist ikke om enkeltpersoner, men om et valg mellom å satse på mot toppen i enten herre- eller damefotball.

På 1990- og 2000-tallet var Fløyas damelag jevnlig i Toppserien, og i Fløya var det heller ingen tvil om at det var kvinnene som var flaggskipet. Fra rundt 2010 har det sakte jevnet seg ut, og herrelaget tok stadig større steg, samtidig som kvinnene havnet på nivå to og tre.

Det har sørget for at knivingen som har ligget og ulmet stadig har kommet nærmere overflaten. En grunnleggende uenighet som ble satt fart av Bård Bergvolls inntreden i klubben, etter at han var blant dem som tok med seg et ungt jentelag fra Reinen i 2016.

Selv om både kvinne-, herre- og breddeavdelingen i klubben har hatt egne inntekter er klubben totalt sett samlet økonomisk sett. Og selv om mange kanskje vil hevde at det skal gå an å kombinere proffsatsing med herrelaget i 2.-divisjon og et damelag mot Toppserien er realiteten ofte en annen. Det koster millionbeløp, og krever ofte ekstreme ressurser både menneskelig og økonomisk.

I Harstad forsøkte Medkilas herrelag seg på en satsing fra 2012 til 2014. Samtidig som kvinnelaget spilte i Toppserien gikk gutta rett fra 4. divisjon til 2. divisjon på to år. Det sluttet med millionunderskudd, 0-15-tap, nedrykk og et lag som i dag ligger i 5. divisjon, etter å ha vært helt ute av seriesystemet.

Hovedtrekket var det samme som i Tromsø. En stor klubb som Medkila maktet ikke å satse på to hester samtidig, og samtidig ivareta breddeavdelingen. Dermed forsvant hele herrelaget, og de måtte bygge seg opp på ny.

Jeg er kjent med at frykten i Fløyas breddeavdeling var betydelig da Bård Bergvoll før jul varslet at klubben trengte 800.000 kroner for å kunne ta opprykket med Fløyas A-lag og B-lag for herrer. Skulle noen av midlene som egentlig var tiltenkt barn og unge flyttes på?

Selv om en ny trener er ansatt for herrelaget betyr ikke dette at alt nå er i orden i Fløya. I klubben der profiler som Arne «Pøsen» Andreassen, Trond Steinar Albertsen, Nils Solstad, Robin Berntsen og Ruben Yttergård Jenssen startet sine karrierer gjenstår det fortsatt mye opprydding.

Sportslig leder bør åpenbart erstattes. Det samme må skje med styrelederen. Enkeltpersoner kan ikke bli viktigere enn klubben. Så kan veien videre starte.