– Janteloven? Jeg er så motstander av den. Det er akilleshælen til en god idrettskultur. At man ikke skal tro man er noe? Hvem er tjent med det? Det er den største løgnen jeg har hørt. Det er ingenting som bremser idretten mer enn det der, sier han.
På fridager klemt inne i all reisingen mellom alper, rekker Norges slalåm-komet å reflektere da han snakker med VG. Over hva som har brakt ham suksessen han opplever. Senest med seire i både Alta Badia og Val d’Isere. Braathen leder slalåmcupen etter to av sesongens ti renn – og han er på fjerdeplass i verdenscup-sammendraget.
– Jeg håper min suksess i bakken tillater meg å ha en viss stemme, så jeg kan drepe den mentaliteten litt. Det å gjøre alle slags ting og å være god i det er det som har fått meg hit jeg er. Jeg vil bli husket som meg selv og alt jeg gjorde. At det har farget sporten på en litt annen måte, sier han.
– Ikke bare et navn på en startliste
Det er ikke rart Braathen svever høyt når han er frontmann i reklamene for et av verdens mest kjente solbrillemerker og deretter ser seg selv klistret over storskjermene på Times Square.
– Det var episk og en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse. Det var jo dette som fikk meg til å starte med idrett. Jeg elsket de store stjernene, både på og utenfor arenaen. Jeg vil ikke bare være et navn på en startliste, sier 22-åringen.
Alle interessene, fra DJ-opptredener til klippehopping, har blitt en del av imaget siden barndommen. Men det kommer også med en pris i den seriøse toppidrettsverdenen.
– Det er mange som mener det er uprofesjonelt og distraherende. Men for meg er det jo hele grunnen til suksessen min.
Opplevd kritikk
12 år tilbake i tid møter vi en ti år gammel Lucas. Det året bestemte han seg. Han ville bli aller best i alpint. Da begynte det å haste, tenkte far Bjørn Braathen. Han la opp et program: Sønnen skulle nå målet sitt innen ti år. Men det betydde intensiv trening: 10 000 timer ble de enige om.
Da nordmannen i år vant i Wengen etter å ha kjørt seg opp fra 29. plass til seier, fortalte han VG hvordan han møtte kritikk gjennom oppveksten for valgene han og faren tok.
– Det har vært folk hele veien. Det er alle du finner i miljøene der du bor og til og med i treningsmiljøene jeg har vært i.
Nå, snart ett år etterpå, forteller han om treningen. Den var, som livet hans, variert.
– Det er så mange røde tråder fra det jeg har gjort utenfor bakken som jeg nå ser fruktene av: balansen jeg har fått av surfing, enhjulssykkel, trampoline og slakkline.
Trening eller hobby, 22-åringen mener han finner inspirasjon i alt.
– Skateboard-miljøet har lært meg så mye om inkludering. Musikken inspirerer meg i bakkene.
Ronaldinho og Rodman som forbilder
Idolene til Lucas Braathen er nok preget av at han ikke er den vanlige skigale nordmann. Det er hverken Bode Miller eller Lasse Kjus som er riktig svar. Fotballegende Ronaldinho og basket-ikon Dennis Rodman tapetserte veggene hjemme.
– Det var nesten mer personlighetene som tente en gnist hos meg. Jeg idoliserte dem. De var kunstnere på og utenfor banen. Langt mer enn gode i sporten sin.
Men han er opptatt av å ikke bli misforstått.
– Selvfølgelig er det ingen individer som er større enn andre i denne sporten. Laget kommer alltid først. Men jantelov? Jeg kan love deg at samtlige av oss står klare på toppen og vet at vi er noe. Vi tror alle vi kan bli best i verden i dette.
Så når han står på toppen av et alpefjell med Henrik Kristoffersen, Rasmus Windingstad, Atle Lie McGrath og resten av de ambisiøse nordmennene, er vel egentlig den ene store forskjellen dette:
Lucas Braathen vil ikke bare være best i bakken. Han vil være best i alt.