Etter tre år på landslaget med individuelt sølv (fellesstart) og bronse (normalen) i VM 2021 samt et VM-sølv på stafett i 2020 og én verdenscupseier, forventet ikke Johannes Dale at han skulle bli kastet ut av landslaget.

Han slet riktignok i fjorårssesongen med dårlige resultater, så fikk han corona og aldri noen mulighet til å vise seg frem igjen.

– Jeg var nest beste norske i VM (2021), hadde én dårlig sesong og så var det rett ut. Selvfølgelig var jeg skuffet. Jeg føler fortsatt at det var brutalt å bli sendt så fort på dør. Mest med tanke på de to foregående sesongene, de var veldig bra, sier Dale til VG.

Vi møter han etter en økt hjemme på Lillehammer. 25-åringen er flyttet ned på rekruttlandslaget, men er fornøyd – tross alt.

– Når ting ble som de ble så var jeg skuffet en periode og brukte tid på å komme meg. Jeg måtte få ting litt på avstand. Det gikk fort, og utover treningsåret har jeg slått meg til ro og er godt fornøyd med hvordan ting er blitt. Det er jeg ærlig på. Selvsagt skulle jeg ønske jeg fortsatt var på elitelaget, men jeg sitter ikke og er drittforbannet hver dag, sier Dale og ler.

Han snakker om en treningshverdag som er god med en trener som er tett på og som også bor på Lillehammer. Daglige fellesøkter gjør at utøverne må være skjerpet hele tiden. Det har gjort han godt.

Dale brøt sammen da han tok sin første seier:

I tillegg er Dale fortsatt en såkalt stipendutøver hos skiskytterforbundet. Dermed har han tilgang til de samme ressursene fra Olympiatoppen som han har jobbet med de siste årene. Det har gjort overgangen enklere.

Hans private sponsorer har ikke vendt ham ryggen, men er med videre.

– Jeg går ut ifra at du har store ambisjoner om å vise at forbundet gjorde en feil da de vraket deg?

– Den tanken er i hodet. Jeg har kjempelyst til å slå tilbake og virkelig levere gode skirenn igjen. Å vise at jeg har noe her å gjøre. Det er planen og drømmen. Jeg er supermotivert nå som skuffelsen er lagt til side. Jeg har en uro inni meg som ikke blir temmet før jeg får vist meg fram igjen, beskriver Dale.

Han kaller det en «kjempeflamme med motivasjon» og den har gjort det lett å gjennomføre alle typer økter.

– Det er ingenting jeg vil mer enn å vise at uttaket var brutalt og at de tok valget litt for kjapt, sier 25-åringen. Han har ikke slått seg til ro med forklaringen fra skiskytterforbundet men «forholder seg til situasjonen», som han sier det.

– Hva var det gikk galt etter plasseringene 26, 35, 40, 23, 40 og 28 i verdenscupen?

– Det har jeg tenkt mye på. Jeg har ingen fasit, men rent skytemessig kom jeg inn i en vond spiral tidlig i sesongen. Skiskyting er en veldig mental idrett og noen ganger er det tøft å finne ut av – særlig i en situasjon hvor du får dårligere tid til å vise deg frem. Jeg gravde dypere mentalt og fysisk og ble sliten av det. Det er en stor del av forklaringen. Jeg kunne ikke ta en toukers timeout. Da er det vanskelig når presset blir større for hvert renn som går.

Nå har Dale gjort endringer for å finne tilbake til råskapen som han var kjent for – både på sisterundene og på standplass.

– Jeg har savnet råskapen jeg hadde før. Råskapen og «trykket» må jeg finne tilbake til. Kanskje ble jeg litt for komfortabel med situasjonen på starten av sesongen. Jeg var mindre nervøs og spent. Det er vanskelig å oppdage når man står midt i det.

Som rekrutt må 25-åringen vise seg frem allerede i sesongstarten hvis han skal ha ambisjoner om å få gå noen verdenscuprenn.

– Det er noen av godene som ble tatt ifra meg brått. Tidligere har jeg hatt frikort til de første verdenscuprennene og deretter har det vært åpent uttak. I år blir det annerledes. Nå må jeg kjempe mer enn tidligere.