Det skapte sjokkbølger i klubbfotballen i Europa da planene for en europeisk Super League ble kjent tidligere i vår. Prosjektet levde imidlertid ikke lenge og etter sterkt press fra myndighetene, fans og de andre Premier League-klubbene, valgte de seks engelske klubbene som var involvert å trekke seg ut.

De seks klubbene - Arsenal, Chelsea, Liverpool, Manchester City, Manchester United og Tottenham - har vært i samtaler med Premier League-ledelsen den siste tiden om en mulig straff. Nå bekrefter Premier League og Det engelske fotballforbundet at de seks klubbene skal være enige om å betale en bot på rett i overkant av 20 millioner pund samlet. De seks klubbene vil i gjennomsnitt rundt 3,5 millioner pund hver, tilsvarende 40,9 millioner kroner.

Pengene skal blant annet gå til breddefotballen i Storbritannia og støtte til fotballsupportere.

I tillegg skal de ha akseptert å betale 20 millioner pund, 234 millioner norske kroner hvis de noen ganger blir med på et Super League-prosjekt igjen, samt et trekk på 30 poeng i Premier League.

– Jeg er litt usikker på hvordan de kom frem til summen, men jeg har ikke noe problem med at man får en straff som svir på pungen. Det som skjedde var så alvorlig at det må få konkret straff, sier Tore Hansen, supporterleder for Liverpools norske supporterklubb til VG.

SUPER LEAGUE: Arsenal, Chelsea, Liverpool, Manchester City, Manchester United og Tottenham var de seks engelske klubbene som var en del av Super League-prosjektet. Foto: Yui Mok / PA Wire

Harry Arne Solberg er professor ved NTNU og har sportsøkonomi som sitt spesialfelt. Han tror storklubbene må utfordre den mulige straffen juridisk hvis det noen gang skal kunne bli en Super League.

– Når du ser reaksjonen fra tilhengerne, så tror jeg likevel ikke de tør å gjøre det. Jeg tror ikke det er noen fare for at de prøver seg igjen, sier Solberg til VG.

Han mener Super League-prosjektets død var at klubbene hadde undervurdert supporternes makt.

– Selv om tilskuerne ikke har noen formell makt, med mindre klubben er medlemsstyrt som i Tyskland, så har de veldig stor makt hvis de står samlet. Dette illustrer en veldig tydelig forskjell mellom Nord-Amerika og Europa. I Nord-Amerika er alle ligaene hermetiske og det er ikke noe problem. Det er en kulturforskjell, sier Solberg.

AC Milan, Inter og Atlético Madrid har også alle trukket seg fra prosjektet og er «tatt inn i varmen» igjen av det europeiske fotballforbundet (UEFA) sammen med de seks engelske klubbene. Det var riktignok med visse betingelser ifølge en pressemelding for en måned siden.

De ni klubbene, anerkjenner ifølge UEFA, alle at de skal delta i UEFAs klubbturneringer, hvis de kvalifiserer seg til dem. De skal også ha godtatt at de må betale en bot på 100 millioner euro – 1,01 milliarder norske kroner – hvis de spiller i en turnering som ikke er autorisert av UEFA og at de må betale en bot på 50 millioner euro – 503 millioner norske kroner – hvis de bryter UEFAs «Club Commitment Declaration» på noe som helst vis.

Slik var de opprinnelige planene for Super League:

Klubbene skal samlet donere 15 millioner euro – 151 millioner norske kroner – som skal brukes på barne- og ungdomsfotball og breddefotball. De vil også måtte holde igjen fem prosent av TV-inntektene fra UEFAs klubbkonkurranser for én sesong, som vil bli videre fordelt.

Real Madrid, Barcelona og Juventus har ikke formelt trukket seg fra Super League-planene og risikerer en straff fra UEFA.