For fire år siden endte det i krasjlanding, tårer – og mørketid.

Foto: Foto: Christian Bruna / Epa

Kristine Stavås Skistad har tillatt seg én ting for å finne gullformelen.

Tålmodig triumf

«Rytme, rytme, rytme».

En stemme messer inne på en nær folketom skistadion. Det er to uker til VM-sprinten i Planica. Siste finpuss blir gjort før mesterskapet.

«Den er jeg veldig fornøyd med», utbryter Kristine Stavås Skistad (24) fokusert. Hun og treningsmakkeren fra samme klubb studerer videobildene på telefonen til trener Lage Sofienlund, et steinkast fra klubbhuset til Konnerud IL.

De små detaljene som skal gi henne VM-gull under sprinten førstkommende torsdag.

Det er en time siden hun kom ut av skogen, med sekken på og et stort glis om munnen. Stadion er bare et en kort spasertur fra hjemmet på Konnerud utenfor Drammen.

Dag har begynt å gli over i kveld. Flomlysene er slått på. Nå terper hun viktige detaljer i staketeknikk.

Etter seieren en verdenscuphelg i januar er det ikke lenger tvil: Hun er Norges største medaljehåp på VM-sprinten torsdag. Hun har blitt kvinnen å slå.

Da handler det om å få ut maksimal kraft på oppløpet i Planica torsdag. Situasjonen er snudd på hodet etter en knalltøff periode.

– Jeg ser ikke noe fint på de tre årene, sier Skistad.

Hun fortsetter:

– Ting er betraktelig bedre. Det har så mye å si hvem man har rundt seg. Men jeg har lært og på veien funnet ut hvorfor ting ble som de ble.

– Jeg ble sperret på alle kanter, sa Maiken Caspersen Falla.

– Det hun gjør, er helt på grensen, sa Anna Svendsen.

De to landslagssprinterne var kraftig irritert. Den dårlige stemningen var til å ta og føle på under NM i Meråker for drøyt fire år siden.

Skistad, den gang 19 år og sisteårsjunior, var som et friskt pust i norsk langrenn. Landslagsløperne, inkludert medaljegrossisten Falla, slet på sin side stort.

I kuldegradene under norgesmesterskapet i Trøndelag – den siste ordentlige testen før Seefeld-VM – gjorde imidlertid Skistad slik hun hadde for vane.

Hun tok teten ut fra start i alle heat og finale. Så gjorde hun seg litt stor og brukte bredden for det det var verdt. De andre lot seg provosere.

Men det høyreiste stortalentet brydde seg ikke nevneverdig om kritikken. Hun tok hjem et NM-sølv den dagen, bare slått av Lotta Udnes Weng.

Forventningene, som kanskje hadde bygget seg kunstig høye etter en eneste femteplass i verdenscupen tidligere på vinteren, ble ikke mindre.

Hun hadde rukket å fylle 20 år da hun satte seg på podiet to dager før sprinten i VM i Seefeld.

Skistad sa hun trodde hun kunne bli verdensmester og at en av de svenske stjernene fryktet henne.

– Hun var veldig ung, ingen ferdig utviklet skiløper, men hun var sin egen sjef. Hun visste hva hun skulle gjøre og hva hun var god på, sier Falla og humrer godt når VG ber henne mimre fire år tilbake i tid.

Når VG spør hvordan hun opplevde personen Skistad, smiler hun enda litt til.

– Det må være lov å si at hun var litt umoden. Hun var ny i gamet, hun kom inn med bravur og var hausset veldig opp. Forventningene var skrudd i taket.

Selve VM-sprinten ble et ordentlig antiklimaks. Skistad så råsterk ut.

Så skjedde det som ikke skulle skje.

Hun falt i semifinalen.

Skistad var nesten utrøstelig.

Tårene trillet i målområdet.

Hun følte hun hadde noe stort på gang.

– Det kommer til å svi ekstremt. Jeg er en dårlig taper, sa hun. Senere høstet hun lovord og ble spådd en lysende karriere av Johannes Høsflot Klæbo.

VM skulle være startskuddet på en stor skikarriere. Alle trodde det.

Fallet i VM ble i stedet starten på en lang nedtur.

Våren 2019 ble Skistads navn lest opp da Norges Skiforbund presenterte rekruttlandslaget.

Hun har ikke sagt altfor mye om nedturene som fulgte slag i slag i denne perioden. Ved enkelte anledninger har hun åpnet litt opp.

– Når man har vært så langt nede at det er tungt å gå opp trappen ... Da er det stort når man klarer å komme tilbake og bli enda bedre enn man har vært, sa hun til VG tidligere denne sesongen.

Perioden var resultatmessig begredelig lesing. I løpet av de to sesongene gikk hun 18 skirenn, hvorav 13 av dem i sprint. To ganger nådde hun opp på pallen i Norgescuprenn.

Enkelte perioder har hun beskrevet slik:

– Den har vært forferdelig. Jeg har blitt satt sykt på prøve. Jeg er ikke vant til å slite så mye, har hun uttalt.

Våren 2021, etter to sesonger, var det nok.

Skistad mente hun hadde mistet seg selv og trodde hun ville utvikle seg bedre i et annet opplegg.

I ettertid har en av dem som kjenner henne best uttalt at monoton trening, for mye fokus på timer og mengde, for lite tid for muskulaturen å hente seg inn igjen, var hovedårsaken til at det kunne gå så galt under forbundets vinger.

Hun ville tilbake til røttene. Hjem til trygge omgivelser.

– Jeg tipper hun har brukt 95 prosent av treningstiden de siste årene her. Hun rusler bare ned hit, eller sklir ned på skiene når det er mye snø, sier Lage Sofienlund til VG mens han forbereder økten på Konnerud skistadion utenfor Drammen.

Det er under to uker til VM-sprinten. De bruker blant annet strikk, en kort del av løypenettet og video for å lære Skistad å skape mest mulig kraft hver gang hun tar et staketak i snøen.

Trener Sofienlund mener det går an å peke på en viktig ting som har ført Skistad tilbake til verdenstoppen.

– Nå opplever hun å ha kontroll på treningsbelastningen. Hun har for eksempel en fast hviledag i uken for å sikre at kroppen henter seg inn. Det er ikke vanlig på det nivået her. Man har gjerne lengre og mer monotone treningsperioder, og bryter seg lenger ned før man slipper opp.

– Det har funket dårlig for henne. Vi bryr oss ikke om timer, men antall gode økter. Det er det vi evaluerer. Hun trener alle økter med overskudd. Min erfaring med eksplosive utøvere, som Kristine, så er det ekstremt viktig.

Sammen med Per Ola Gasmann er Sofienlund trolig den i langrennssirkuset kjenner Skistad aller best.

Treneren mener – selv om det har kostet mye – at Skistad er en langt bedre utøver og person i dag.

– «Wow», jeg er imponert. Når du virkelig har slitt, så får du jo en slags takknemlighet og en sterkere positiv energi når det går bra. Så har hun fått større empati for dem som sliter, hun forstår at det ikke kommer av seg selv og respekten for hardt arbeid har blomstret.

– Det har vært tøft å stå i for et konkurransedyr som henne. Men både menneskelig, og som utøver, så har dette vært en stor erfaring.

Petter Northug mener det er fantastisk å se 24-åringen i dag.

– Vi ser en annen gnist i jenta nå. Hun har funnet trygghet på hjemmebane. Hun skal bli vanskelig å slå i VM. Hva skal de svenske jentene gjøre når hun tar teten og styrer? sier han.

Maiken Caspersen Falla er dypt imponert.

– Hun har hele tiden hatt et høyt toppnivå. På sitt beste har hun vært rå. Den VM-sesongen i 2019 klarte hun å få den toppdagen hun trengte en til to ganger i løpet av en sesong. Da så folk hvor god hun var. Men samtidig ble forventningene veldig høye og egentlig for store.

– Det er ikke lett å leve opp til når du er 19 år.

Falla fortsetter:

– Hun har vært ekstremt tålmodig og gjennom mange opp- og nedturer. Det er sterkt å stå i det også når du er så ung, spesielt når hun vet toppnivået sitt, men ikke har fått det ut flere sesonger på rad.

– Men du ser hun har forandret seg og blitt mer reflektert. Det kan være derfor hun har blitt en bedre skiløper. At hun har blitt mer voksen. Da står man også stødigere i nedturene, sier Falla.

Skistad og Lage Sofienlund er ferdig for dagen.

VM-håpet tar på seg sekken igjen, forsvinner inn i tussmørket og tar fatt på den korte veien hjem.

Nok en økt er i banken mot det store målet.

Det eneste hun tenker på er at hun på torsdag skal fullføre det hun aldri klarte for fire år siden.