– Jeg ville tenkt at toppidrett ikke er sunt. Og det stemmer jo, på en måte, svarer Tiril Eckhoff på VGs spørsmål på hva hun tenker om bildene av lagvenninnen Ingrid Landmark Tandrevold fra søndagens jaktstart i OL.

Der greide skiskytteren knapt å bevege seg fremover i sporet, til tross for at hun hadde los på medalje bak den suverene gullvinneren Marte Olsbu Røiseland etter siste skyting. Men Tandrevold møtte veggen, falt sammen i snøen etter å ha passert målstreken og måtte bæres vekk fra området.

Mandag annonserte skiskytterlandslagets lege Lars Kolsrud at Tandrevold nå reiser hjem fra OL for undersøkelse. Også Sveriges langrennsløper Frida Karlsson har stupt over mål under OL-konkurransene.

– Det er ingen fine bilder i det hele tatt. Det er to utøvere som har vilje av stål og lyst til virkelig å lykkes, og som klarer å ta ut det lille ekstra. Det gjør at det bikker over. Det ser ikke bra ut i det hele tatt, og det er ingen som helt vet om det er bra eller ikke for kroppen. Men vi er i OL, vi jakter medaljer hver og en av oss, og det er det som gjør at du klarer å ta ut det lille ekstra, beskriver Johannes Thingnes Bø.

Lillebror Bø – olympisk mester på sprinten i Beijing – sier han aldri har opplevd en lignende kollaps, selv om jobben hans stort sett består i å presse seg i trening og konkurranse.

– Du sier til deg selv «Gå fortere!», men kroppen klarer ikke det. Det stopper bare helt opp. Det har jeg opplevd flere ganger, men ikke på langt nær på det nivået der, sier Johannes Thingnes Bø, som presiserer at TV-seere og unge idrettsutøvere ikke må bli redde av de dramatiske bildene.

foto
I GULLFORM: Johannes Thingnes Bø har allerede kapret tre medaljer så langt i OL, to av dem gull. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Olympiatoppens lege Roald Bahr understreker at kollapser som Tandrevold opplevde, ikke er farlig for toppidrettsutøvere.

– Forutsatt at kollapsen ikke skyldes underliggende sykdom, er det ingen fare for varige mén, selv om man går seg helt tom. Men det vil selvsagt gå lengre tid før man er helt restituert, sier Bahr.

Jostein Hallén, professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettshøgskole, sier at det som skjer når utøvere «tar seg helt ut» er at man tar i bruk anaerobe energikilder og produserer mer energi enn man har oksygen til:

– Gjør du det over lengre tid, slutter musklene å fungere bra. Da må du hente deg inn, og det gjør du ved å gå roligere eller kjøre i nedoverbakken. Det som sies fra dem som har konkurrert eller trent mye i høyden, er at denne «innhentingen» tar lengre tid i høyden, forklarer Hallén.

Han mener likevel at det ikke bare er å sette likhetstegn mellom at Beijing-konkurransene foregår på 1600–1700 meters høyde og at slike utmattelser forekommer.

– Du kan gå på en sånn smell uten å være i høyden. I langrenn og skiskyting må du over i denne anaerobe sonen, ellers har du ikke sjanse til å henge med. Og grunnen til at du kan gjøre det, er at du henter deg inn i nedoverbakken. Men det er litt mer «tricky».

– Bør man egentlig ha mesterskap på denne høyden?

– Det er ingen grunn til ikke å ha det. For friske utøvere er det ikke mer farlig eller helseskadelig i denne høyden enn på havnivå. Det er først på over 2500 meter at vi må være mer obs. Ved 1700–1800 meter er det uproblematisk. Utfordringen er å regulere hastigheten. Toppidrettsutøvere er flinke til det, og de har øvd mye på det, men det er ikke så mange som har øvd så mye i høyden, sier idrettsprofessoren.

foto
PROFESSOR: Jostein Hallén er professor i idrettsfysiologi. Foto: Norges idrettshøgskole

– Men jeg synes både TV-kommentatorer, journalister og eksperter legger altfor mye vekt på høyden i OL, uansett hva som skjer. Er det noen som går fort, er det på grunn av gode forberedelser til høyden, går de sakte, er det på grunn av dårlige forberedelser. Det er flere forhold enn høyde som spiller inn på forskjellene vi ser, mener han.

– Uavhengig av på hvilken høyde konkurransen forekommer – er det bra å ta seg ut på måten vi ser Tandrevold gjøre?

– I alle utholdenhetsidretter tar man seg helt ut. Jeg kan være enig i at det ikke ser sunt ut, det er ikke å anbefale for vanlige folk, men jeg er ikke engstelig for toppidrettsutøvere som er friske. For dem er det ikke skummelt, svarer Jostein Hallén.

Mandag uttalte skiskytterlandslagets lege Lars Kolsrud at mye kunne tyde på at Tandrevold pådro seg en «høydesmell». Sportssjef Per-Arne Botnan føler seg trygg på at de har vært godt forberedt inn mot Beijing-OL og startet arbeidet allerede for tre år siden.

– Vi har kjørt veldig mye høyde spesielt de to siste årene. To høydesamlinger i fjor og tre det siste året på den samme høyden som vi konkurrerer på nå. Så alle våre løpere har hatt ganske mange døgn i løpet av tre samlinger, sier Botnan til VG.

Han anslår rundt 120 døgn de to siste årene, og ifølge sportssjefen har Tandrevold vært med på alle.

– Vi har ikke diskutert høydesmell noe særlig i forkant. Det vi har snakket mest om, har vært kulden og vinden. Det hadde vi litt det samme av i Pyeongchang og det lærte vi mye av. Det er sikkert mye en kan gjøre bedre, men jeg syns vi har gjort mye bra for å forberede oss. Ingrid er godt over snittet til å ta seg ut, det har hun gjort i lavlandet og, så det kan være at det slår ut litt mer i høyden med kulden og alt. Men dette har vi ikke eksakte svar på ennå, og det er noe legene må se mer på, sier skiskyttersjefen.