«Føler du at du har rettferdiggjort plassen din på laget?», spurte reporteren i direkteintervjuet etter at Sterling ble matchvinner i Englands åpningskamp mot Kroatia på Wembley i EM.
Han så på reporteren, hevet øyenbrynene og gjentok spørsmålet selv:
– Har jeg rettferdiggjort plassen min?
Sterling kikket til siden, smilte og lot blikket sveve rundt på Wembley-tribunen.
– Jeg prøver, jeg prøver, lød til slutt svaret.
England-sjefens advarsel: – Dette er farlig
En kledelig underdrivelse. Siden åpningsmålet har Sterling fortsatt i samme spor: Før kvartfinalen mot Ukraina står han for tre av Englands fire scoringer i mesterskapet.
Målene har han scoret et steinkast unna bydelen Brent, der han vokste opp i fattige kår med Wembley-buen som utsikt og symbol på den ultimate drømmen.
Nå har han omsider vunnet folkets tillit og blitt Englands for øyeblikket største fotballhelt.
– Han er vår viktigste spiller. Ikke bare fra et fotballperspektiv, men fra et identitets- og samfunnsperspektiv. De yngre spillerne elsker ham fordi han går foran som et godt eksempel og hjelper dem, sier The Times-kommentator Henry Winter til VG.
Veien til en slik anerkjennelse har vært lang for Sterling. Talentet har alltid vært der. Det samme kan ikke sies om populariteten.
Etter å ha slått igjennom i Premier League havnet han i kontraktsbråk med Liverpool da han takket nei til en kontraktsforlengelse med ukelønn på over én million kroner.
Sommeren 2015 satte han seg på bakbena og presset frem en overgang til Manchester City.
Kritikken haglet: Jamie Carragher var «forbannet», John Barnes ba ham «glemme pengene», Phil Thompson mente Sterling var «altfor høy på seg selv», Steven Gerrard var «veldig skuffet», mens John Arne Riise mente unggutten gjorde «alt feil».
England-stjernens innrømmelse: – Det er vanskelig
– Jeg tror det påvirket manges syn på ham. Det skapte problemer for ham, men han var bare ambisiøs, sier Winter.
Det så også ut til å gjøre Sterling til en av taboidavisenes foretrukne hakkekyllinger.
De siste seks årene har han vært utsatt for en rekke oppsiktsvekkende medieoppslag.
Som da The Sun kalte ham «obskøne Raheem» fordi han publiserte et videoklipp av et luksuriøst hjem etter at England hadde røket ut av 2016-EM:
Oppslaget gjorde Sterling rasende. Det The Sun senere innrømmet at de ikke visste, var at stjernen hadde kjøpt huset i gave til moren sin.
Da samme avis oppdaget Sterlings nye tatovering før 2018-VM, et maskingevær på venstre legg, skrev de at han «skjøt seg selv i foten» med en «kvalm tatovering»:
Det som ikke kom frem, var at Sterlings tatovering var dedisert til faren som ble skutt og drept i Jamaica da Raheem var to år gammel. Siden hadde han lovet seg selv aldri å røre et skytevåpen, men isteden bruke venstrebenet sitt som nettopp dét.
The Sun har også kalt Sterling for «rotte» da han ble avbildet med en jamaicansk modell som ikke var kjæresten hans:
Folk var derfor raskt ute med å påpeke ironien da The Sun, etter Sterlings mål mot Tyskland i EMs åttedelsfinale, hyllet kantspilleren med denne forsiden:
Han har skapt overskrifter for å kjøre «skittent» dyr bil – og for å fly på budsjett til tross for sin enorme millionlønn.
Til slutt fikk Sterling nok. I et Instagram-innlegg tok han i desember 2018 et oppgjør med det han mente var pressedekning som stimulerte til rasistiske holdninger i samfunnet.
Han sammenlignet dekningen av de unge Manchester City-spillerne Tosin Adarabioyo og Phil Foden. Begge hadde punget ut for et nytt hus til sine mødre.
I overskriften om førstnevnte, som er mørkhudet, skrev Daily Mail at han «punget ut for herregård verdt 2,25 millioner pund til tross for at han aldri har startet en Premier League-kamp».
Overskriften om hvite Foden: «Manchester City-stjerneskuddet Phil Foden kjøper nytt hjem verdt to millioner pund til sin mor».
– Jeg synes dette er uakseptabelt. Begge er uskyldige og har ikke gjort noe galt, men se på ordbruken. Denne unge, svarte gutten settes i et dårlig lys. Det bidrar til å stimulere til rasisme og aggressiv oppførsel. Så for alle aviser som ikke skjønner hvorfor folk er rasistiske i dag, vil jeg bare si at dere bør tenke dere om, skrev Sterling i et innlegg som fikk massiv medieoppmerksomhet.
Siden har Sterling stått frem som en av de fremste forkjemperne mot rasisme og diskriminering i idretten.
– Det er naivt å si at det bare var tabloidavisene som bidro til denne fremstillingen av Sterling. Jeg tror det var veldig viktig for alle at han sa ifra. Vi måtte se oss selv i speilet. Det fikk mediene til å ta et oppgjør med seg selv, både på språkbruken og på våre egne arbeidsplasser. Vi så ut over pressetribunen og erkjente at det nesten bare var hvite der. Sterling har bidratt til at mange medier har blitt mer bevisst på sitt eget mangfold også, sier Henry Winter og oppsummerer:
– Raheem Sterling er en veldig viktig person i England. Ikke bare fotballspiller.
Før EM ble Sterling belønnet med Den britiske imperieordenen for sitt arbeid mot rasisme.
Det hindret riktignok ikke ekspertene i å tvile på om han burde få en plass på banen da England skulle sparke i gang EM på hjemmebane i sommer.
Manchester City-sesongen hans var en skuffelse og Sterling scoret hverken i 2014-VM, 2016-EM eller 2018-VM.
Men tilliten hos Gareth Southgate var urokkelig – og han har takket for den med tre viktige scoringer.
Etter kun å ha scoret to ganger på sine 45 første England-kamper, har Sterling nå scoret 15 på sine 20 siste for «de tre løvene».
– Han er en kriger. Han har utrolig utholdenhet og sult, sier England-sjefen, som ikke har noe imot at Sterling fortsatt får spørsmål om han «har rettferdiggjort plassen på laget»:
– Vær så snille og fortsett med disse spørsmålene, for hvis ikke vi klarer å motivere ham, så klarer i hvert fall alle andre det!