Skaanes er et av de største fremtidshåpene i norsk damelangrenn. Men foran sin første sesong på landslaget, håper hun at langrennssjefen gir henne og trønderne nok støtte i hverdagen.

– Jeg synes det er dumt å ikke tenke tanken på at det bør være en trener i Trondheim. Jeg tror det er en tabbe å ikke ha det, sier hun til VG.

For i disse dager pågår intervjurundene med søkerne til en av de mest krevende jobbene i norsk langrenn. Ansettelsen av to nye damelandslagstrenere engasjerer i miljøet – også Marte Skaanes.

25-åringen har en klar tanke om hvordan hun skal ta ett steg til foran det som blir hennes første sesong på elitelag. Der spiller treneren en viktig rolle.

Skaanes forklarer hvorfor en trener basert i Trondheim er viktig.

– Man kan gjøre mye fint og flott på samlinger. På elitelag har vi kanskje én til to samlinger i måneden? Men da har du mange dager hjemme. Det er i hverdagen slagene står. Det er der man legger ned mesteparten av jobben. Det er det viktigste, sier hun.

OPPRYKK: Julie Myhre og Marte Skaanes er nye på elite-landslaget. Foto: Terje Pedersen / NTB

Andelen utøvere på det norske langrennslandslaget som er basert i Trondheim begynner å bli stor.

Johannes Høsflot Klæbo, Didrik Tønseth, Emil Iversen, Sindre Bjørnestad Skar og Even Northug fra herresiden, og Anne Kjersti Kalvå, Ane Appelkvist Stenseth, Marte Skaanes og Julie Myhre fra kvinnesiden.

– Det begynner å bli såpass mange at det ikke er så langt unna at man bør ha det. For min del bruker jeg morfar, og jeg føler ikke det er så mye jeg trenger det til. Men det er nok andre som har andre behov, og det er nok noe som vil bli luftet, sier Klæbo.

– Jeg tror i hvert fall det lønner seg med en trener i Trøndelag, sier Julie Myhre diplomatisk.

STERKE MENINGER: Emil Iversen, her under presentasjonen av årets langrennslandslag i Oslo mandag. Foto: Terje Pedersen / NTB

Ønsket får støtte av Emil Iversen. Han har selv ansatt lillebror Mats Iversen i en slags hjelpetrener-stilling og har sånn sett ikke noe stort personlig behov for en Norges Skiforbund-ansatt trener i Trondheim.

Men han er likevel klar på verdien med et slikt trenervalg.

– Nå er det åtte trøndere som har base i Trondheim. Mange av oss klarer oss selv. Men vi har noen unge jenter som er nye inn på laget nå. Det å komme på landslag kan være utfordrende, innleder Iversen, før han fortsetter:

– Det blir noe annet enn å være på rekruttlandslaget. Så det er viktig med tett oppfølging. Jeg tror det hadde vært bra med en assistenttrener eller damelandslagstrener som holder tak i Trøndelag. Det er viktigere enn noen gang, når vi er så mange.

Anne Kjersti Kalvå trekker frem tidligere Northug-trener, Stig Rune Kveen, og regionlagstrener Kristian Skrødal som to opplagte trenerkandidater som allerede har base i Trøndelag.

Hun er riktignok ikke like kategorisk som hverken Iversen eller Skaanes.

– Jeg hadde gjerne ønsket med en på hjemmebane i Trondheim, men det er ikke bare å plukke en. Det må være den rette også. Det er ikke bare viktig hvor treneren bor. Kommunikasjon kan man gjøre på mange måter, men vi begynner å bli mange. Vi trenger litt ekstra oppfølging der, sier hun.

Langrennssjef Espen Bjervig er ordknapp om kandidater og prosessen, men tydelig på at forbundet ikke ansetter etter hvilken adresse treneren bor på.

– Vi ansetter etter kompetanse, sier han.

– Om du bor i Trondheim eller Oslo ... Det som er viktig er at man kan bevege på seg. I utgangspunktet plukker vi de mest kompetente.