– Jeg har alltid hatt troen på meg selv. Jeg vet hva jeg er god for, jeg har ventet, stått og stanget for å få sjansen, rett og slett. Nå virker det som om jeg begynner å få den, og da blomstrer jeg, beskriver den bokstavelig talt drivende gode Rosenborg-spilleren, lagets beste i serieåpningen.

Veien dit har ikke vært strak. Trønderen har alle detaljene i hodet og reflekterer rundt de seks siste årene i en kronologisk monolog i dette intervjuet med VG.

Kortversjonen er omtrent slik: Olaus Skarsem var den talentfulle 17-åringen som trengte bare syv minutter på å score i Rosenborg-debuten som innbytter mot Åfjord i cupen i 2016. Så kom det to langtidsskader på to år, en i bekkenbenet og en i ryggen, men også en treårig proffkontrakt med favorittklubben.

Deretter erfarte han spilletid i Eliteserien på utlån til naboklubben Ranheim, som likevel ikke var nok til å være i daværende trener Eirik Hornelands planer. Skarsem ble solgt til Kristiansund, Horneland fjernet, Åge Hareide hentet – og Skarsem returnerte som en del av foryngelsen og fornorskningen Rosenborg-stallen var gjennom i fjor sommer.

Kanskje er det litt tilfeldighetenes spill at han har vært så god under Kjetil Rekdal, det som er Skarsems femte Rosenborg-trener. Spør du Rekdal, er han tydelig på at Olaus Skarsem sto «høyt på listen» hos han selv og assistent Geir Frigård da de kom til Lerkendal.

Men oppkjøringen var preget av enda en skade, nå i lysken, og egentlig skulle ikke Skarsem starte seriepremieren mot Bodø/Glimt. Helt til midtbaneveteranen Per Ciljan Skjelbred ble syk.

– Jeg fikk kontramelding kvelden før. Frigård ringer meg og sier «du starter i morgen». Synd for Per, bra for meg. Sånn er fotball. Jeg var heltent, Bodø/Glimt har jeg alltid gode kamper mot. Jeg har troen på meg selv, har god selvtillit og vet hva som bor i meg. Så kommer vi til den kampen, jeg leverer bra, vet rollen min, oppgavene mine, merker det er bra «go» i gruppen. Det gløder i øynene våre og hjertene våre brenner, beskriver Skarsem om 2-2-matchen.

Han forlot Aspmyra med én målgivende og BB-stempel på VG-børsen. Pluss at lagkaptein Markus Henriksen kalte ham «en idiot», og for ordens skyld: Det må forstås som hyllest.

– Han er ikke den første som gjør det. Det synes jeg er en fin egenskap å være ute på banen. Det må ikke ta overhånd, at du ikke blir stygg og ufin, men at jeg skal være ekkel å møte, det har jeg et mål om. Jeg er ikke store mannen, men må bruke enda mer av de kiloene jeg har, sier Skarsem.

Mentalt er iallfall ikke den 73 kilo tunge melhusbyggen noen lettvekter. Olaus Skarsem beskriver at han «har hatt det hele veien». Han har også alltid hatt lyst til å vise seg frem, og som barn driblet han hele tiden, inkludert gangene han måtte være keeper. Kanskje er det forklaringen på hans iøynefallende driv med ballen i bena og hvorfor motstanderne har vanskelig for å ta den fra han.

I KJENT STIL: Olaus Skarsem passerer Moldes Birk Risa, Ola Brynhildsen og Etzaz Hussain. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Men RBK-trener Rekdal viser først og fremst frem til ureddheten hos Olaus Skarsem. Hvor kommer den fra?

– Jeg er jo kristen, funderer han – litt sånn plutselig. Under den sorthvite drakten bærer han alltid et smykke med et kors.

– Jeg er en kristen mann. Det er kanskje at jeg har en ekstra tro og en «rolighet» i min favør. Det betyr ganske mye, gir meg indre ro, hvis ting er mørkt og trist enkelte ganger. Det har alltid vært en god grunnmur å ha den troen, påpeker Skarsem og vet godt fotballkarrieren hans har hatt både gode og dårlige dager.

– Hvilken grad preger troen livsstilen din ellers?

– Jeg tror ikke mange ser det på meg. Annet enn at det gir meg ro og trygghet i hverdagen og livet generelt. Jeg er ikke gift, sier Skarsem, som gjerne byr på litt kjærlighet til lagkameratene:

Privat er han kjæreste med Hedda, og det gjør ham faktisk til svogeren til Mads Reginiussen, lagkameraten fra Ranheim-tiden. Der spilte han også med Ola Solbakken. Uten at det var noe nytt.

For den nåværende Bodø/Glimt-vingen og jevnaldrende Skarsem har fulgt hverandre hele fotballivet. Fra lilleputtlaget hjemme i Melhus til de delte buss hver dag som skadeforfulgte, men ambisiøse juniorer i Rosenborg og felles videregående i Trondheim.

Alt vi gjorde, gjorde vi sammen. Vi hadde en ganske tøff hverdag, bodde på Melhus og sto opp klokken syv, tok bussen inn til Lerkendal og videre til skolen. Vi var borte fra syv til ni-ti om kvelden hver dag. Spilte på samme lag, gikk på samme skole og hadde de samme vennene. Smurte matpakker og greide oss selv gjennom hele dagen, sier Olaus Skarsem.

Historien mellom de to skilles på når de forlot Lerkendal. Mens Ola Solbakken forsvant ut tilnærmet gratis og uten forpliktelser, hadde Mikael Dorsin blitt sportssjef rett før Skarsem ble solgt til Kristiansund.

Svensken hadde garantert merket at enkelte trønderske «RBK-rejects» markerte seg i Eliteserien, ikke minst da Ranheim var oppe i 2018 og 2019. Eller de dro andre steder. Som Aslak Fonn Witry (nå i AZ), Dennis Johnsen (Venezia) – eller Ola Solbakken.

Derfor sikret Dorsin en tilbakekjøpsavtale på Skarsem som en del av salget til Kristiansund. Dermed kunne Rosenborg hente spilleren «sin» tilbake for en relativt billig penge da tiden var inne.

– Du kunne se på Olaus, helt siden han var ung, at han hadde noe. Men han slet med smårusk, fikk ikke ut maks eller nok kontinuitet, og han kom opp i et lag som vant serien hvert år. Da trenger man selvtillit, ut og spille på en annen arena. Det er klart vi hadde et håp om at det skulle bli som det ble, sier Rosenborgs sportssjef.

– «Mikke» (Dorsin) har alltid hatt veldig troen på meg, han ville kanskje ha meg her og sa «gi det en sjanse». Men signalene fra Horneland var at det kunne bli tøft, og det var viktig for meg å spille eliteseriefotball. Jeg tok ikke sjansen på det og gikk til KBK. Jeg vet ikke om det var for å sikre seg eller om de hadde troen på meg. Sikkert en liten blanding, mener Skarsem.

Hans egen tro var det aldri tvil om.

HAR TATT STEG: Olaus Skarsem var kortere på håret i 2017. Her forbereder seg til Europa League-match sammen med de daværende rosenborgerne Jacob Rasmussen, Pål André Helland og Johan Lædre Bjørdal. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG