Med tiden 9.56,54 ble det en ny jubeldag for Birgit Skarstein ved innsjøen rundt Varese i nordlige Italia. Før helgen hadde Skarstein bestenoteringen i verden i klassen PR1 W1x med tiden 10.13,63, satt i VM i 2018. Den ble forbedret til 10.07,93 lørdag og søndag morgen kom Skarstein for første gang under den magiske grensen.

– Det er helt vilt. Jeg og Johan Flodin (landslagstrener) har hatt et mål oss i mellom om å komme under ti minutter denne sesongen. At det skulle skje i det siste løpet før Paralympics, det er helt fantastisk. Vi visste at det var et hårete, men mulig mål. I dag var det litt medvind, og alle verdensrekorder er jo satt i medvind, så det var virkelig forhold til å gå for det, sier Skarstein til VG.

– Det er en drømmegrense. Jeg har ikke tall på hvor mange økter jeg har hatt ute på Årungen, hvor Johan har ropt at "nå er det ti minutter-fart" og at nå "er det forhold for verdensrekord". Vi har jobbet veldig systematisk for å komme under ti minutter, sier hun.

Skarstein forteller at hun lenge ble presset av israelske Moran Samuel og som ledet frem til det gjenstod 300 meter. Israeleren kom også under den forrige verdensrekorden.

Mens Skarstein snakker med VG, er hun i ferd med å pakke ned båten. Den skal nå sendes til Paralympics i Tokyo, og 32-åringen vil dra dit stinn av selvtillit etter helgens seirer.

– Det gjør at jeg kan være trygg på at jobben jeg har lagt ned er bra. Jeg kjente litt på det fredag kveld, etter at det ikke virket i det hele tatt. Det er lett å bli i tvil om du har bommet på formen. Jeg kjenner kroppen min godt og vet hvordan jeg skal lese den. Det å kunne ha en slik følelse, og så gå inn å sette verdensrekord 18 timer senere, så viser det at jeg har kapasitet inne. Det er en viktig erfaring å ha med seg inn til Tokyo. Det er fort gjort å gjøre et dårlig løp, men det betyr ikke nødvendigvis at du er dårlig. Du må ha selvtillit og tro på at det du gjør er godt nok, sier hun.

Fredag slet nemlig Skarstein med varmen og foran søndagens løp hadde de lagt håndklær i frysebokser for å holde roeren best mulig nedkjølt under oppvarmingen.

– Det viktigste vi tar med oss er hvor viktig akklimatisering blir til Tokyo. På de 18 timene som gikk fra fredag kveld til lørdag, så gikk jeg fra å ikke være på pallen til verdensrekord. Jeg er ganske stolt over hvordan vi klarte å snu det, sier hun.

– Det sier litt om at dette med varme er veldig viktig. Det er mentalt også, men det fysiske må være på plass. Det hjelper ikke å ha verdensrekordform inne hvis man ikke får det ut.