Marte Olsbu Røiseland sto igjen i triumf etter et fantastisk VM. Hun drar hjem med fem VM-gull og to bronsemedaljer. Marte Olsbu Røiseland sto igjen i triumf etter et fantastisk VM. Hun drar hjem med fem VM-gull og to bronsemedaljer. Foto: Berit Roald

Tydeligere kan ikke langrennssportens problem og skiskytingens fordeler illustreres

KOMMENTAR: Ola Bernhus peker på den store forskjellen i underholdningsverdien under søndagens renn i skiskyting og langrenn.

Etter at TV-seerne – og vi må huske at for folket er toppidrett først og fremst TV-underholdning – hadde fått se avslutningen på skituren med Therese Johaug minutter foran de andre, ble de servert en fellesstart i skiskyting der spenningen skiftet hele tiden.

Vi fikk se en liten idrett med beskjeden spenning, mot en mye større idrett der løpet sjelden er avgjort før siste skyting er avviklet – eller siste sløyfe i løypen er gått.

Therese Johaug kunne juble med god samvittighet, naturligvis, men at hun skulle kunne det, har vi visst i dagevis. Hennes absurde stilling er at hun er for god for de andre, og at hun holder på med en idrett der altfor få nasjoner har motstand å tilby.

Therese Johaug var helt overlegen i den første utgaven av Ski Tour. Therese Johaug var helt overlegen i den første utgaven av Ski Tour. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Mange kan vinne

Slik er det absolutt ikke i skiskyting, der et stort antall løpere har kapasitet til å vinne på en god dag, og der mange nasjoner satser stort.

Derfor ble Marte Olsbu Røiselands gull på fellesstarten, skaffet gjennom en dramatisk siste skyting og spurt inn mot stadion, møtt med slik jubel.

Etterpå fortalte hun at hun ikke engang hadde medalje i tankene før hun hadde skutt fire ganger og nesten var ferdig med løpet. Og før hun kom så langt, var det andre enn Norge som var fremste gullkandidater – Frankrike lenge, Italia mot slutten – for de norske løperne hadde bommet for mye.

Og så ble det likevel til slutt en kamp mellom de to store løperne i mesterskapet, Dorothea Wierer og Marte Olsbu Røiseland.

Kommentator Ola Bernhus. Kommentator Ola Bernhus. Foto: Dons Signe / Rekaa Tone

Heller ikke skiskyting er verdens største idrett, det hindres av klimakravene. Men i motsetning til langrenn er det en idrett der 10–12 land kan slumpe til å få en vinner på en god dag. I langrenn står det mellom Norge og Sverige blant kvinnene, Norge og Russland blant mennene. Skituren har gjort dette enda tydeligere, det som har vært en utvikling de siste årene.

Slik blir det nesten en selvfølge at Johaug vinner så å si alt og det er en drøss norske, mannlige løpere øverst på listene, mens et VM-gull i skiskyting alltid vil sitte langt inne og være verdt et nasjonalt jubelbrøl.

Marte Olsbu Røiseland er den store VM-dronningen med fem gull og to bronsemedaljer. Marte Olsbu Røiseland er den store VM-dronningen med fem gull og to bronsemedaljer. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN

En spesiell vinner

Begeistringen for Røiselands VM-prestasjoner har også sammenheng med historien. Hun er ikke en løper som har kommet fort til det. Hun har strevd og kjempet i årevis før hun nå har kommet frem til tittelen «VM-dronning», i en alder av 29 år.

At hun i det hele tatt er der, skyldes mye en helt egen viljestyrke og en seiglivet satsing over lang tid.

Hun har våget å gå egne veier, senest i denne sesongen da hun sto over verdenscuprenn for å bygge VM-form. Noen syntes det var kritikkverdig og sa hva de mente. Hun sto imot.

Nå er det ingen som kan klage lenger. Syv medaljer i VM, det kan det ikke argumenteres imot.

Fellesstarten, siste VM-øvelse, viste oss hva Røiseland står for. Det gikk tungt, hun følte underveis at dette ikke var dagen. Men slik er skiskyting. Hver skyting kan snu rekkefølgen på hodet, til slutt kan det rase på med bommer hos løpere som tilsynelatende bare kan hente inn medaljene.

Jo, mange idretter har innebygd en ekstra dramatikk som følger med helt til avgjørelsen har falt. Men skiskyting har det mer enn de fleste, og ofte mer enn langrenn. I hvert fall så smal som langrennssporten er blitt nå.