Charlotte Kalla feirer den overlegne triumfen på 15-kilometeren med skibytte. På de syv plassene bak henne lå det strødd utslitte skiløpere fra seks nasjoner. Charlotte Kalla feirer den overlegne triumfen på 15-kilometeren med skibytte. På de syv plassene bak henne lå det strødd utslitte skiløpere fra seks nasjoner. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN

Et vakrere bilde får ikke langrennssporten se

OM OL: Svensk vinner. Syv nasjoner blant de åtte beste. Perfekt.

PYEONGCHANG: Under verdensmesterskapet i Val di Fiemme for fem år siden var nøkkelpersoner i norsk skisport samlet til middag. Underveis i måltidet beveget de seg over til et noe ømfintlig tema: Sin egen dominans i en stadig smalere idrett.

De konkluderte: «Vi må dele kunnskap. Vi må ta et ansvar for langrennssporten også internasjonalt, ikke bare nasjonalt».

De norske kvinnene har hatt en kjempesesong, men på OLs første øvelse kom ingen av dem øverst på pallen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Nå, fem år senere, hender det at skipresident Erik Røste med et lite smil om munnen sier: «Vi har brukt millioner av kroner på å hjelpe andre. Da må vi også tåle at de hever seg».

Ingen ære, men litt hjelp

Charlotte Kalla er et godt eksempel. Det vil overhodet ikke være rettferdig om Norge tar noe som helst ære for gullet hun vant lørdag, og det prøver heller ingen på. Men svensken har aldri lagt skjul på at det har betydd mye å få trene med Marit Bjørgen, Therese Johaug og resten av det norske laget.

Robert Veiåker Johansen skriver fra Pyeongchang.

Norge kunne ha sagt: Nei, beklager. Hold deg unna. Vi vil ha treningshemmelighetene for oss selv. Men slik Nils Arne Eggen og Rosenborg åpnet brakka ved Lerkendal på 1990-tallet for alle som ville komme, og til slutt ble innhentet og mistet seriemesterskapet, har Norges Skiforbund sagt ja til besøksforespørsler. Kalla har fått se og lære hvordan det beste laget i verden trener, spiser, restituerer og tenker.

Etter lørdagens renn, i et hett pressekonferanserom fullt av boblejakker, toppluer og varmeovner, spurte Aftenposten Marit Bjørgen hvem som har tjent mest på samarbeidet – hun eller sin overkvinne?

37 år gamle Bjørgen er altfor rutinert, smart og diplomatisk til å la seg lure av et slik spørsmål.

Marit Bjørgen ble nummer to. Her er hun på vei til pressekonferanse. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Du må spørre Charlotte også, men jeg tror hun synes det har vært interessant å trene sammen med meg, Therese (Johaug) og de andre. Hun er en god venn. Jeg er glad for at hun tok gullet, sa Bjørgen, som aldri har fremstått som noen hoverende vinner, og som også har lært seg kunsten det er å ta nederlag med stil og verdighet.

36 gull, 28 til Norge

Sett med øynene til norske skiledere som ønsket å dele ble det en drømmedag i Pyeongchang lørdag: Kalla smadret absolutt all motstand. Syv land – Sverige, Norge, Finland, USA, Sveits, Østerrike og Russland (AOR) – tok de åtte første plassene på resultatlisten. De norske toppene fra middagen i Val di Fiemme bannet nok litt over at det ikke ble gull. Når alt kommer til alt, er gull det de liker best.

Charlotte Kalla vant 15-kilometeren i Pyeongchang. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Men når de får den lille skuffelsen ut av kroppen, synes de nok at det er greit.

Fra OL i Vancouver i 2010 og frem til dagens renn var det delt ut 36 gullmedaljer i olympiske leker og verdensmesterskap. Norske kvinner rasket til seg hele 28 av dem.

Kan det bli for mye? Kan det bli slik at de som ikke er norske til slutt trekker på skuldrene og tenker at dette hverken er vits å bruke tid eller ressurser på?

De norske langrennskvinnene tenker ikke sånn. De vil naturligvis vinne alt. Marit Bjørgen og lagvenninnene er drevet av en hemningsløs lyst etter å ha alle andre bak seg når de glir over målstreken. Noe annet ville ha vært rart. Den jevne, norske TV-tilskueren har det nok også aller best når Norge vinner. Det er greit med spenning som får hjertet til å slå noen ekstra slag i minuttet, men det bør helst ende godt.

Men noen dager går det ikke hele veien. Og det er helt greit. Ingvild Flugstad Østberg satte ord på hvor kravstore kvinnelandslaget har gjort oss på en fin måte da hun snakket med VG etter den skuffende 11.-plassen sin:

– Det forventes at vi skal være nummer 1, 2, 3 og 4. Da blir alt annet en nedtur.

Charlotte Kalla øverst med Marit Bjørgen og Krista Pärmäkoski. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Lørdag ble Sverige nummer 1, Norge nummer 2 og Finland nummer 3. Et slags nordisk mesterskap, ikke det norske mesterskapet internasjonal kvinnelangrenn har hatt en tendens til å se ut som. På femteplass: Jessica Diggins fra USA. Også hun har lært en ting eller to om norsk gjestfrihet

Ros fra Diggins

«Jeg synes det er helt fantastisk når folk som er best i yrket sitt, enten det handler om sport, forretninger, computere eller matlaging, bestemmer seg for å dele ting de har lært», skrev hun på bloggen sin i 2016.

Diggins hadde vært i Norge på treningsleir. Bodd, spist, trent og laget mat med det norske landslaget. Hun erkjente at det kunne ha vært så lett å holde hemmelighetene sine for seg selv, og at det krever mye sjenerøsitet å åpne opp.

– Vi må ta litt ansvar for å gjøre skisporten mer internasjonal. Så får vi akseptere om hun slår oss i vinter, sa landslagssjef Roar Hjelmeset. Og det har hun gjort. Det er godt gjort når du kommer fra et land der langrenn kommer svært langt ned på listen over de mest populære idrettene.

300 millioner kinesere

Norges Skiforbund har også arrangert internasjonal juniorsamling i flere år, samarbeidet tett med tyske juniorer og hatt to trenerseminarer for alle verdenscuptrenerne der essene Marit Bjørgen og Petter Northug har stilt på foredragslisten og fortalt om sine erfaringer.

Nå skal også kineserne få støtte før sitt eget vinter-OL i 2022. Idrettspresident Tom Tvedt liker å fortelle historien om da han møtte Kinas sportsminister, og ministeren sa at kineserne trengte norsk hjelp for å lære å gå på ski.

– Hvor mange kinesere? spurte Tvedt.

– 300 millioner, svarte idrettsministeren.

Sharing is caring, som det heter.

Om det koster en gullmedalje eller to, så er det til å leve med.