Foto: Klaudius

«TIL må bruke tiden til å finne seg selv»

KOMMENTAR: Alle trenerne TIL vurderer vil ha feil og mangler hvis man leter godt nok. Hvis klubben tar et oppgjør med seg selv, vil valget bli langt enklere.

Noen dager etter at Simo Valakaris avgang har jobben med å se framover for alvor startet på Alfheim. Et trekløver bestående av styremedlemmene Lars Espejord og Tore Rismo, samt daglig leder Kristian Høydal, skal lede TIL-jakten på den nye hovedtreneren.

Forutsetningene er utvilsomt spesielle. Ikke vet TIL når neste kamp spilles. Ikke vet TIL når spillerne kan trene normalt igjen. Ikke vet TIL hva slags økonomiske konsekvenser koronaepidemien får.

Selv om klubben, i likhet med resten av idretten og samfunnet totalt sett, blir skadelidende som følger av koronakrisen, er det mulig å se noe positivt i exiten til den etter hvert omstridte finnen. At TIL igjen måtte betale ut millionbeløp til nok en trener er ikke i den positive kategorien.

Det virker så kort tid siden Per-Mathias Høgmo var trener i Tromsø, men på de sju og et halvt årene som har gått har TIL avsatt hovedtreneren sin fire ganger. 2013 (Agnar Christensen), 2015 (Steinar Nilsen), 2017 (Bård Flovik) og 2020 (Simo Valakari). Prisen på sluttpakkene har oversteget 10 millioner, og er i praksis penger klubben har kastet bort. Noen av disse som følge av gale avgjørelser tatt av toppledelsen. Andre har tvunget seg fram fordi spillerne mistet troen.

Valakari havnet ikke i denne kategorien. Der spillere var sentrale i å fjerne både Agnar Christensen, Steinar Nilsen og Bård Flovik, hadde spillerne lite - om ingenting - å si for at Valakari forsvant ut.

I stedet ble situasjonen mellom finnen og klubbledelsen utålelig. Lenge har sentrale aktører i TIL stått last og brast med Valakari der kritikerne har vært tydelige. Forholdet mellom eks-treneren og ledelsen ble stadig dårligere etter at koronaviruset satte en stopper for både treninger og kamper. Bedre ble det heller ikke da permitteringene ble iverksatt en uke senere, noe som gjorde at Valakari måtte se at lønna ble kuttet dramatisk.

Også fra TIL-ledelsens side har troen på prosjekt Valakari vært stadig dårligere. Ikke av sportslige årsaker, men fordi veivalgene etter hvert ble så forskjellige. Dermed ga svaret seg selv. Partene måtte snakke sammen og finne en løsning som betød at Valakari er TIL-historie.

For TILs del er det positive her at de har det jeg vil kalle en unik mulighet til å finne seg selv igjen. Mye av kritikken mot Valakari – særlig når det har gått dårlig – har gått på at hans spillestil har gjort TIL ugjenkjennelig for sitt publikum. Du kommer unna med balltrilling på egen halvdel hvis laget lykkes. Derimot kom reaksjonene fordi det åpenbart ikke fantes en Plan B.

Ikke mange minuttene etter at Simo Valakaris exit ble bekreftet var spekulasjonene i gang om hvem som skal overta. Og som følge av den meget spesielle situasjonen vi er inne i, taler lite for at TIL kommer til å signere en ny trener før de vet mer om når sesongstarten er.

Det gir automatisk klubben mer tid enn det normalt ville vært til å finne den rette kandidaten, men vel så viktig, å bli enig om helt grunnleggende prinsipper, år det gjelder klubbens identitet. TIL-legenden Thomas Hafstad tok i Nordlys nylig til orde for at klubben «går i seg selv og lager et bredt klubbdokument om hvem er det TIL er, hva har vi vært og hva ønsker vi for fremtiden».

I en normal situasjon ville klubben måtte stresse for å finne en ny trener fordi sesongen er i full gang, og kampene hadde stått i kø de neste ukene. Verdifull tid kunne ikke kastes bort på å ha en midlertidig løsning.

Det slipper TIL å bekymre seg for akkurat nå. Selv om mye fortsatt vil være uavklart den dagen TILs neste trener blir presentert, bør klubben i det minste ha klart for seg hva slags retning den skal i.

TIL sitter på en lang liste med mulige kandidater. De fleste av dem vil neppe kontaktes. Og hvis TIL klarer å bestemme seg for et tydelig veivalg, vil valget av trener være langt enklere.

At den neste treneren blir nordnorsk, ligger i kortene. At TIL skal tilbake til røttene vil trolig også være et tema. Men da er det avgjørende at TIL klarer å definere for seg selv hva «tilbake til røttene» betyr.

Hvis det ikke skjer vil vi utenfor ha vanskelig for å kjøpe budskapet som skal selges, i det som kan være første steg mot at TIL er på vei tilbake til toppen av norsk fotball.

Alle trenerkandidater vil ha feil ved seg. Finner TIL seg selv, vil det være langt enklere å avdekke hvilke mangler de kan leve med. Alternativet er å fortsette veien inn i norsk fotballs bakgård.