De siste fire VM- og OL-gullene i super-G er vunnet med mindre enn et tidels sekund. Kanadieren slo nordmannen omtrent på målstreken av den 1857 meter lange løypa i Frankrike.
– Det er snakk om 27,6 centimeter når man regner det i lengde . . .?
– Sånn er det i denne sporten her. Det vet man. Det er derfor man trener. For å finne de hundredelene. I dag var det Crawford sin tur. På søndag er det kanskje min, sier Kilde til VG.
Tidenes mestvinnende i disiplinen, Kjetil André Aamodt, skjønner at det er surt å miste gullet med minst mulig margin. Men han liker at det er superjevnt i super-G.
– Det er kult, sier Aamodt med tre OL-gull, VM-sølv, VM-bronse og OL-bronse i super-G. Men han lykkes ikke helt i tidenes jevneste super G.
Han ble nummer ni da Lasse Kjus og Hermann Maier delte VM-gullet i 1999. Hans Knauss endte et hundredel bak. På tredjeplass.
Idrettshistoriens kanskje mest kjente duell om hundredeler kom i langrenn. Thomas Wassberg tok OL-gull med hundredels margin til Juha Mieto i 1980. Det tilsvarte 4,3 centimeter og førte til at hundredelene ble kuttet ut i langrenn.
1/100-sekund lever i beste velgående i alpint og andre idretter som måles på tid.
Dette skilte gull og sølv i de åtte jevneste super-G-mesterskapene.
0,00 sekund: Lasse Kjus og Hermann Maier delte gullet (VM 1999)
0,01 sekund: James Crawford foran Aleksander A. Kilde (VM 2023)
0,04 sekund: Matthias Mayer foran Ryan Cochran-Siegle (OL 2022)
0,07 sekund: Vincent Kriechmayr foran Romed Baumann (VM 2021)
0,08 sekund: Daron Rahlves foran Stephan Eberharter (VM 2001)
0,08 sekund: Markus Wasmeier foran Tommy Moe (OL 1994)
0,09 sekund: Dominik Paris foran Johan Clarey (VM 2019)
0,10 sekund: Kjetil A. Aamodt foran Stephan Eberharter (OL 2002)
VGs liste viser at fire av de åtte jevneste super G-duellene har kommet siden 2019.
– Jeg tror dette er litt tilfeldig, sier Aamodt.
VM-traseen hadde en løpstid på bare 67 sekunder for de aller beste. Aamodt synes ikke det er for lite. Da Aleksander Aamodt Kilde i januar vant super-G i Wengen kjørte han hele 40 sekunder lenger.
– Det er bare bra at det er kort og actionfylt når det er så vanskelig og bratt som det er her, mener Aamodt som er på plass i VM som ekspert for Viaplay.
– Jeg mener det er bra med korte startintervaller. Det øker underholdningsverdien. Lange renn er sportslig mer vanskelig. Men de beste gutta er på topp uansett, sier han.
Aamodt har ingen tro på at Aamodt Kilde ville ha slått James Crawford om VM-løypa hadde vært lenger.
– Crawford kjørte jo fortere mot slutten. Han lå bak på de første to mellomtidene. I utgangspunktet skulle han vunnet med mer i en lengre løype, mener han.
Aamodt har selv opplevd å vinne OL-gull med 0.10 og 0.13 sekunders margin i super-G. Men huskes kanskje aller best for at han tapte utforen i Lillehammer-OL med fire hundredeler for USAs Tommy Moe.
– Det var på både godt og vondt. Men det viktigste er dramatikken rundt det. Det er egentlig ikke så viktig på hvilken side du havner. Det gjorde ikke så stor forskjell på mitt liv og gjør det heller ikke for Kilde. Han gjør det såpass bra uansett, sier han.
– Men han har ikke gull i mesterskap. Det er gøy å kunne kalle seg verdensmester. Det er ikke kubjellen fra Adelboden du henger på veggen, sier Kjetil André Aamodt med en latter.
Søndag er det utfor i VM. Aleksander Aamodt Kilde er nok en gang favoritt. Han var best på treningen onsdag.
– Jeg har troen. Han virker veldig sterk. Hvis han kjører feilfritt, så kommer det til å gå veien, spår Aamodt.