Kampen om OL-gullet på 400 meter hekk handler etter alt å dømme om duellen mellom Karsten Warholm og Rai Benjamin i finalen klokken 05.20 natt til tirsdag. De er begge i sitt livs form, og tok seg lett videre fra samme semifinale i OL søndag. Der var det Warholm som vant etter å ha gitt litt ekstra i spurten.

Duoen har aldri løpt fortere enn i ukene før avreise Tokyo: Amerikaneren løp på 46,83 under det amerikanske OL-uttaket midt i juni. Bare to uker senere satte Warholm verdensrekord på 46,70 under Bislett Games. VG har analysert de to superløpene og sett på hva som skiller OL-favorittene.

– Nivået på 400 meter hekk er utrolig høyt for øyeblikket, og det er disse to som leder an, sier verdensmester på distansen fra 2011, David «Dai» Greene (35), til VG.

Tre faktorer er viktige for å gi et bilde på hvor godt løpet er og hvor utøverne gjør det best:

  • Raskeste splittid (tid brukt mellom hekkene)

  • Forskjellen mellom raskeste og tregeste split (drop off)

  • Total tid brukt ved hekk fem og åtte

Sjekk faktaboksene for en nøyere titt på tidene og hva Greene sier om rekordløpene. Det er viktig å presisere at løpene er utført på ulike baner og i ulike vær- og vindforhold.

Analysen av løpene bekrefter det verden har sett så mange ganger tidligere: Warholm elsker å eksplodere ut av blokkene og kommer raskt opp i høy fart.

Sunnmøringens raskeste split (3,5 sekunder) kommer mellom de to første hekkene, og tidene holder seg lave lenge. Etter at fem hekker er passert er Warholm ett sekund foran rivalen fra USA. Det er mye i en sprintøvelse.

– Det er ikke en stor forskjell mellom dem når de løper flatt, og de kan løpe veldig fort begge to. Men når det er sagt, det er Warholm som har vært mest fryktløs og aggressiv når det kommer til på teste grensene i den første halvdelen av løpet, sier Greene.

– Det er ingen hemmelighet hvordan jeg løser mine løp. Jeg ser ikke for meg at han kommer til å slippe seg ett sekund bak til åttende hekk i OL. I så fall er han iskald, sier Warholm til VG.

Den eksplosive starten koster imidlertid for Warholm, som har en «drop off» på 1,1 sekunder mellom hans raskeste og tregeste split. Det er ikke et fryktelig høyt tall, men sammenlignet med differansen mellom Benjamin raskeste og tregeste split (0,6), er det mye. Amerikaneren løper et mye jevnere løp, og tar kraftig innpå på oppløpet.

Etter den åttende hekken har Warholm fremdeles over ett sekund ned til motstanderen, men amerikaneren, som har mer energi igjen, spiser nesten ni tideler over de to siste hindrene.

– Det er stor forskjell på farten i starten og på slutten av løpet. Det er mye å forbedre på de siste 100 meterne, og vi jobber alltid mot å komme så nærme null som mulig, fortalte Warholm før Diamond League-stevnet i Monaco.

Selv om han taper tid på oppløpet, er det mye å trøste seg med for nordmannen. På tre forsøk har Benjamin aldri slått Warholm, og det er han som har levert flest gode tider av de to.

– Det blir interessant å se de barke sammen. De har ikke hatt mange muligheter til å leke rundt med ulike løpsstrategier og taktikker fordi det har vært så få løp under pandemien. Jeg tror mangelen på konkurranser passer Warholm bedre enn Benjamin, sier britiske Greene om duellen.

VERDENSMESTER: David Greene bærer «the Union Jack» etter gullet på 400 meter hekk i 2011. Foto: DYLAN MARTINEZ / X00177

Mannen med VM-gull og VM-sølv på 400 meter hekk har følgende spådom for hvordan OL-finalen vil utarte:

– Jeg forventer at Warholm leder de første 300 meterne i Tokyo, noe som vil legge press på Benjamin. Det er ikke lett å ta igjen noen når man blir utmattet. Jeg mener at Warholm har vist seg som den beste konkurransemannen, og han leverer konstant ufattelige prestasjoner i møte med sterk motstand. Derfor tror jeg han tar gull i Tokyo, sier 35-åringen.

– Jeg har en løsning som fungerer bra for meg, og han har en som fungerer fra for han. Jeg er spent på hvordan det blir når man stiller til duell i samme løp, sier Warholm.

Svaret får vi kl. 05.20 norsk tid. Finalen sendes på TV Norge og Discovery+.

HVEM VINNER? Nattens seierherre vil skrive seg inn i historiebøkene. Foto: Bjorn Steinar Delebekk