31-åringen fra Nannestad setter seg ned med VG underveis i landslagets andre, men for hennes egen del første, samling for året.

Temperaturen er nesten for høy å trene i. Men Haga smiler nærmest om kapp med solen.

– En sømløs start, sier hun om returen til landslaget.

– Jeg var jo med litt i vinter og kjenner mange godt. Så var jeg spent på hvem de ansatte som nye trenere. Det har litt å si for laget og treningene utover. Men jeg ble veldig glad, sier Haga, som kjenner godt til Sjur Ole Svarstad fra før av og har fått et godt førsteinntrykk av medtrener Stig Rune Kveen.

KLAR FOR NY SESONG: Ragnhild Haga, her sammen med lagvenninne Helene Marie Fossesholm under landslagssamlingen i Bø i Telemark i juni. Foto: Mikal Aaserud, VG

«Bruk og kast»-mentalitet

Smilet og lovordene står i sterk kontrast til sist sesong. Hun ble vraket fra landslaget for et drøyt år siden og var ikke spesielt imponert over skiledelsens begrunnelse.

Da hun likevel karret seg til en OL-plass i den bitende Beijing-kulden, slet hun som veldig mange andre norske dameløpere med å prestere. For den jevne nordmann huskes trolig Haga vel så mye for sin krasse kritikk av ledelsens kommunikasjon rundt kvinnelangrenn under mesterskapet.

Da hun senere ikke kom med i uttaket til tremila i Holmenkollen var det nok. Haga gikk knallhardt ut mot det hun omtalte som en «bruk og kast»-mentalitet blant ledere i forbundet. Skiledelsen ønsket ikke å kommentere utspillene på daværende tidspunkt og langrennssjef Espen Bjervig begrunnet det med at de foretrekker å ta kritikk fra enkeltutøvere på tomannshånd.

– Jeg står fortsatt for det jeg har sagt. Jeg er overrasket over meg selv. For jeg er en rolig og beskjeden type. Jeg har ikke likt å ha store saker og oppmerksomhet rundt meg selv, sier hun om den saken i dag – før hun fortsetter:

– Men det har vært viktig å stå opp for de verdiene jeg står for i idretten og som menneske. Jeg tror at du får utfordringer alle steder du er. Men du må snakke sammen, kommunisere godt.

NEDTUR: OL ble tungt for Ragnhild Haga, her under stafetten der Norge ble nummer fem. Hun ble også nummer 29 på 15 kilometer med skibytte og endte på 28. plass under 30 kilometeren i fristil. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Hun mener den mye omtalte medietreningen landslaget nylig var gjennom har hjulpet. Der har de diskutert kultur og uttaksprosesser. Haga forteller at ledelsen jobber med dette nå. Alle er enige om at uttak gir utfordringer enten du liker det eller ei.

– Men jeg mener at jo bedre regler du har og jo mer du har tenkt gjennom uttak og kriterier før sesongen, jo bedre vil det gå. Da respekterer man uttak på vinteren, sier hun og legger til at dette må gjelde hele Ski-Norge.

– Der har man fortsatt noe å jobbe med. At ikke dette bare gjelder forbundet, men også de nest beste. Jeg fikk oppleve den situasjonen i fjor. De legger hele livet sitt på å komme til landslaget. Der har forbundet forbedringspotensial i å la de bli sett og hørt.

– Nervøs for alt som kan gå galt

Returen til landslaget er ikke det eneste positive som har skjedd siden sesongen var over. VG omtalte at Haga giftet seg i slutten av mai med Øyvind Gløersen, en ganske habil skiløper i sin tid, og som i langrennsverden er broren til litt mer kjente Anders Gløersen.

– Det var overraskende stas. Jeg var nervøs da jeg våknet. Det føltes nesten som jeg skulle gå et skirenn. En stor opplevelse.

Det fineste øyeblikket var selve vielsen.

SLET MED SØVNEN: Ragnhild Haga her på sin egen bryllupsdag og ektemannen Øyvind Gløersen. Foto: Christoffer Rukke

– Og så døgnet jeg. Jeg våknet vel klokken 05:00 på bryllupsdagen. Jeg hadde muligheten til å sove. Men jeg fikk det rett og slett ikke til. Jeg var så gira og nervøs for alt som kan gå galt. For eksempel ting du har øvd på, eller om det er en flekk på kjolen og sånne småting, sier hun og ler.

– Men det var så hyggelig å se folk igjen, det er mange man ikke har fått møtt under pandemien. Det ble et veldig bra døgn.

Ektemannen Øyvind er viktig for satsingen.

– Det er lenge siden han satset selv, men han vet hva det går i. Jeg liker at han er glad i aktive ferier. Og så lar han meg dra på samlinger og gjøre som jeg vil. Jeg var jo borte i fem uker i vinter ... Han er en stor støtte, ja. Men han jobber og klarer seg bra hjemme. Men jeg ser jo for meg at ikke alle i enkelte livssituasjoner hadde hatt samme forståelsen. Der er han rå, sier Ragnhild Haga.