– Det er faktisk et problem. Det tok lang tid før World Athletics forsto hva som var i ferd med å skje. Vi er i gang med arbeidet, og det vil komme nye regler, men de vil ikke bli iverksatt før tidligst mot slutten av året. Vi kan ikke gjøre noe før OL, sier Toni Arndt til VG om «superskoens» inntog på friidrettsarenaene.

Arndt er professor i bevegelseslære ved Sveriges idrettshøyskole med biomekanikk som spesialfelt. Han leder en forskergruppe i regi av Det internasjonale friidrettsforbundet (World Athletics) som kontrollerer at utstyrsprodusentene lager sko som holder seg innenfor det eksisterende regelverket.

Dagens regler tar hovedsakelig hensyn til høyden på sålen og innretningen av karbonfiberplaten i skoen. I mars sendte Arndt og forskerkollegene inn forslag til nye regler og en ny testmetode som skal begrense energien utøverne får tilbake fra skoen. Mer energi betyr raskere tider.

Arndt sender over datamateriale, men det blir opp til World Athletics å bestemme hvor grensen for energireturen skal gå. Nøyaktig hvordan de nye reglene blir seende ut og hvilken påvirkning de vil få for fremttidens skoproduksjoner, er fremdeles usikkert.

– Dagens regler tjener formålet sitt, men de er litt enkle og jeg ser en risiko ved dem. Hvis vi bare begrenser hvordan skoene er konstruert, kan utstyrsprodusentene finne nye, innovative metoder for å omgå reglene og likevel få mer energi tilbake, forteller Arndt, som også var sentral i utformingen av de eksisterende reglene.

«Supersko» skapte først oppmerksomhet under OL i Rio 2016, hvor Nike tapetserte pallen på maratondistansen med utøvere som brukte en sko verden aldri før hadde sett. Vaporfly, som skoen heter, er sagt å forbedre prestasjonene til utøverne med fire prosent. Det har senere vist seg å bety verdensrekord på en rekke distanser.

– Det er et paradigmeskifte, for skoene har en energiretur som gjør utøverne raskere. Det er bare å se på alle rekordene som blir knust og tidene som blir løpt, sier Arndt.

Denne utviklingen er for lengst på vei inn på friidrettsarenaene. Et eksempel er piggskoen Nike Air Zoom Victory, som ifølge The Guardian kan hjelpe utøveren til å løpe to-fire sekunder raskere per mile – tilsvarende 1600 meter. For verdens beste 1500-meterløpere kan det utgjøre forskjellen på et veldig godt løp – og verdensrekord.

Så langt har Arndt bare hatt tid til å teste energireturen fra langdistansesko, men australieren mener det vil være helt nødvendig å teste banesko på samme måte. Han mener at de nye piggskoene beregnet for baneløping har den samme effekten som maratonskoene.

– Det er ingen tvil om det. Problemet vi står overfor er hvilken type energiretur og effekt fra skoene som er viktig for de ulike øvelsene. Hva er forskjellen på 100 meter og 1500 meter? I friidrett har du også kasteøvelser, høydehopp og stavsprang – hva er viktig i så vidt forskjellige øvelser? spør professoren.

– Hva tror du dette kan føre til i Tokyo-OL?

– Jeg vet ikke, men jeg ser en risiko for at vi får se en rekke prestasjoner på høyt nivå. Skoene er regulert, men det betyr ikke at nye innovasjoner ikke kan skapes, sier Arndt.

«Supersko» i samspill med fantastiske idrettsutøvere er en dødelig kombinasjon. I løpet av fjorårets korte friidrettssesong falt blant annet verdensrekordene på 5000 meter for kvinner og menn, samt rekorden på 10 000 meter for menn. Alle rekordene ble satt med Nike-utviklede sko. Det kan være et varsel om hva som er i vente når OL-medaljer står på spill.

REKORDHOLDER: Joshua Cheptegei er verdensrekordholder på både 5000- og 10 000 meter. Uganderen er blant utøverne det er størst forhåpninger til under sommerens OL. Foto: JOSE JORDAN / AFP

Nylig skapte en ny lengdesko fra Nike oppmerksomhet under innendørs-EM, hvor to utøvere satte personlig rekord med bruk av prototypen.

– Jeg håper disse skoene kan kjøpes, slik at alle får de samme fordelene. De hopper jo fra en plattform, skrev lengdehopper Tyrone Smith på Twitter.

President i World Athletics Sebastian Coe har tidligere innrømmet at forbundet henger etter utviklingen, og en høytstående person hos en av utstyrsgigantene sier til The Telegraph at de neste årene blir «kaos», hvor flere verdensrekorder kan stå for fall.

– Det er ingen tvil om at ny skoteknologi hjelper utøvere til å løpe raskere, skriver EM-medaljør på 800 meter innendørs Jamie Webb i et innlegg hos The Times.

De raskeste tidene har kommet av Nike-utøvere, men Adidas-utøver Webb advarer mot deres «fantastiske» nye piggsko, som ennå ikke har kommet på markedet. Webb sammenligner utviklingen i friidrett med Formel 1, hvor det foregår et utstyrskappløp mellom produsentene. Til slutt vil alle ha «supersko», men spørsmålet er hvor rettferdig det er overfor tidene satt av utøvere fra tidligere tider, som ikke hadde tilgang til den samme teknologien.

– Jeg er forsker og synes innovasjon er fantastisk. Men jeg mener at løping er en sport hvor du kan løpe barføtt – du trenger ikke sko. Hvorfor skal jeg da få lov til å bruke sko som gjør meg raskere enn jeg normalt ville vært? Folk bruker sko for beskyttelse, men de burde ikke gjøre deg raskere, mener Arndt.

– Noen har kalt utviklingen for «teknologisk doping», er det å dra det for langt?

– Ikke egentlig, men det kommer an på. Doping har en negativ klang og er juks, men det kan likestilles ved at det er noe eksternt som gjør deg raskere. Samtidig er det annerledes fordi doping faktisk forandrer kroppen din, og heller ikke er tillatt på trening. Skoene er bare regulert i konkurranse, vi kan ikke bestemme hva utøverne bruker på trening, forklarer Arndt.

Med de nye reglene er tanken at selskapene selv og andre laboratorier kan teste hvor mye energiretur skoene gir før de sendes på markedet.

Dagens regler, med fokus på sålen og karbonfiberplaten, har likevel stoppet flere «supersko». Skoen fra Hoka som Therese Johaug satte personlig rekord på 10 000 meter med under «Impossible Games» i fjor har senere blitt forbudt i konkurranse.

Det samme gjelder sprintskoen Nike Viperfly, som konkurrerende selskaper fryktet kunne utslette Usain Bolts rekorder.

– Det er todelt for meg – for hvilken fantastisk sko det er. Det viser samtidig at reglene har en virkning. Selskaper sender sko til meg før de ender opp på godkjentlisten, og både selskapene og løpsarrangørene er klar over reglene. Det er en god start, mener Arndt.

FORBUDT: Sprintskoen Nike Viperfly ble stoppet fra å brukes i OL. Årsaken er trolig platen under skoen med pigger i. Foto: Produktfoto fra Nike