For da Iversen ankom pressesonen etter en 35. plass, snaue to minutter bak seierherre Klæbo på den ti kilometer jaktstarten i Val Müstair 1. nyttårsdag, forteller trønderen om en dramatisk dag på jobb.

Han falt nemlig tidlig i løpet.

– Jeg tror jeg fløy ti meter, jeg var som Granerud (Norges beste skihopper) på sitt beste. Det var spennende, jeg fikk mye adrenalin, men jeg var litt redd for å dø etterpå, for det kom så mange susende på alle kanter, sier Iversen til VG.

Han fortsetter:

– Kjipt at ingen fikk det med seg, for det var bra TV, sier han og smiler.

Johannes Høsflot Klæbo hadde imidlertid ingen stor sympati for lagkompisen og gliser godt når VG forteller at Iversen falt.

– Hvis du er redd for å dø på de kulene der... Da må du til Nilsbyen (skistadion i Klæbos nærområde i Trondheim) å øve. De kulene her er ikke veldig vanskelig å kjøre ned, sier Johannes Høsflot Klæbo om plassen der Iversen falt.

Når Tour de Ski nå flytter seg videre fra Val Müstair og Sveits videre til tyske Oberstdorf, er de to landslagsprofilene i to vidt forskjellige situasjoner.

Klæbo leder Touren ti sekunder foran Pål Golberg og italienske Federico Pellegrino. Iversen er altså nummer 35, ett minutt og 51 sekunder bak lederen.

– Jeg er hektet av i sammendraget, men jeg føler meg bedre i dag enn i går. Jeg tar med meg det, sier Iversen.

TOUR-FAVORITTER: Johannes Høsflot Klæbo, Pål Golberg og Federico Pellegrino poserer for fotografene etter søndagens ti kilometer jaktstart i klassisk. Foto: Terje Pedersen / NTB

For Klæbos del fortsatte altså oppturen i årets Tour de Ski. 26-åringen gikk hele jaktstarten alene i front og slapp aldri noen faretruende innpå seg.

Med søndagens seier står trønderen med 13. etappeseire i Tour de Ski. Det er det samme antallet som en annen skiløper fra Trøndelag: Petter Northug.

– Det er artig. Han har flyttet grensene, sier Didrik Tønseth når han beskriver hvordan lagkompisen har herjet i en så ung alder.

– Jeg fikk en melding av Petter i år. Han var fornøyd med at han hadde holdt rekorden til 2022. Nå har jeg tangert ham i 2023, og forhåpentligvis så har jeg noen år igjen, så da må jeg gjøre det jeg kan for å komme meg over ham. Dette er en god måte å starte 2023 på, sier Klæbo selv.